Dag Terje Andersen (A) [13:21:46]: Som presidenten sa, går mitt spørsmål til arbeids- og sosialministeren:

«En styrke ved det norske arbeidslivet har vært at vi har klare ansettelsesforhold med avklart arbeidstid og lønn. Utviklingen av såkalte faste ansettelser uten lønn mellom oppdrag utfordrer dette. I Innst. 368 S (2014-2015) fastslo et enstemmig storting at lovens forarbeider støtter at lovens intensjon for faste ansettelser ikke ivaretas av disse kontraktsformene.

Hva har statsråden gjort for å følge opp dette?»

Statsråd Anniken Hauglie [13:22:23]: I juni 2015 behandlet Stortinget et representantforslag fra Senterpartiet om å forby kontrakter om «fast ansatt uten garantilønn». Forslaget fikk ikke flertall, men en samlet komité pekte på en utfordrende utvikling og delte forslagsstillernes bekymring for utviklingen i deler av arbeidsmarkedet med økende tendens til bruk av kontraktsformer av denne typen. I innstillingen ba komiteens flertall statsråden bidra til en felles forståelse av hvordan regelverket skal tolkes, og om å vurdere disse spørsmålene sammen med partene i arbeidslivet.

I Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 22. september 2015 startet daværende statsråd Eriksson en dialog med partene i arbeidslivet om utviklingen i bruk av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet. Dette ble fulgt opp med et brev til partene, bl.a. om utbredelsen av kontraktstypen «fast ansatt uten garantilønn» og eventuelle behov for presisering av «fast ansettelse» i arbeidsmiljøloven.

Den 19. november 2015 avholdt Arbeids- og sosialdepartementet et fagseminar om tilknytningsformer i arbeidslivet med partene, forskere og underliggende etater. Her var fast ansettelse uten garantilønn et sentralt tema. Det har også vært møte på politisk nivå om temaet, senest i februar i år. Dialogen med partene har vist at det er ulike syn på kontraktsformen, både av faktisk og rettslig art. Arbeidstakersiden, særlig LO, har framhevet at avtaleformen ikke innebærer trygghet for arbeid og inntekt, mens hensynet til fleksibilitet ofte framheves fra arbeidsgiversiden. Prosessen så langt har også vist at det fortsatt er behov for mer kunnskap, bl.a. om utbredelsen av kontraktsformen i ulike bransjer.

Jeg mener at det ikke er opplagte svar i denne saken, og de ulike syn er noe av grunnene til at det er viktig å følge utviklingen av tilknytningsformer i arbeidslivet nøye framover. Jeg viser også til at Arbeids- og sosialdepartementet har satt i gang et flerårig forskningsprosjekt for å framskaffe økt kunnskap om ulike tilknytningsformer i arbeidslivet. Det er særlig fast ansettelse, midlertidig ansettelse, innleie og entrepriser, og samspillet mellom disse, som skal følges opp over tid. I tillegg pågår det en sterk teknologisk omstilling i arbeidslivet som også påvirker organiseringen av arbeid, f.eks. den såkalte delingsøkonomien. Finansdepartementet har nedsatt et offentlig utvalg som utreder sider ved dette, herunder hvilke konsekvenser det har for arbeidslivet.

De ulike problemstillingene rundt både bemanningsbransjen og tilknytningsformer i arbeidslivet må ses i sammenheng. Det er viktig å ha med seg hensynet til den enkelte arbeidstakers trygghet for arbeid og inntekt, samtidig som vi sikrer nødvendig fleksibilitet. Vi har nær kontakt med partene og følger utviklingen nøye på dette området.

Dag Terje Andersen (A) [13:25:24]: Bakgrunnen for den merknaden som jeg viste til, var behandlingen av Prop. 74 L for 2011–2012, der det ble sagt:

«Uten tilstrekkelig garantilønn og forutsigbarhet med hensyn til tilgang på oppdrag, vil en «fast ansettelse» i vikarbyrå i realiteten ikke innebære mer enn midlertidig ansettelse.»

Det er altså sånn at Stortinget har vært tydelig. Når statsråden sier at det er noe uklart hvordan en skal oppfatte regelverket, er altså Stortinget uenig i det. Derfor gjentar jeg spørsmålet mitt, for vi ser bl.a., for å si det direkte, at NHO Service legger ut på sine sider en oppskrift på hvordan en skal kunne kalle folk fast ansatt, men uten å betale lønn mellom oppdrag. Det er etter vår oppfatning en veldig undergraving av seriøsiteten i norsk arbeidsliv, og jeg vil spørre: Er statsråden enig i det?

Statsråd Anniken Hauglie [13:26:26]: Først og fremst vil jeg si at det er tverrpolitisk enighet om at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og at vi jobber sammen for et seriøst og ordnet arbeidsliv. Men det er ulike syn på lovligheten av ansettelsesformen «fast ansatt uten garantilønn», og det er ulike syn mellom partene og hvordan dette skal håndteres. Jeg er opptatt av at partene kan komme med innspill og komme til enighet om hvordan man skal oppfatte dette. Jeg er opptatt av at vi ikke nå rigger et lovverk som i realiteten medfører flere midlertidige ansettelser, fordi arbeidsgiversiden opplever risikoen for fast ansettelse for stor. Men vi har dette spørsmålet høyt på dagsordenen gjennom de prosessene vi har med partene, gjennom det forskningsprosjektet vi har satt ned sammen med Fafo, hvor vi følger dette nøye, for det er enighet om at fast ansettelse skal være hovedtyngden. Samtidig må vi også sikre nødvendig fleksibilitet i arbeidsmarkedet.

Dag Terje Andersen (A) [13:27:29]: Det er sånn at fast ansettelse skal være hovedregelen. Det er en besvergelse som det ikke lenger er dekning for, for regjeringa har dessverre fått med seg stortingsflertallet for å åpne for å kunne ansette folk midlertidig uten at det er i en midlertidig jobb – men det var ikke det spørsmålet gjaldt nå.

Jeg er klar over at det er uenighet mellom partene om fortolkingen av regelverket rundt fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag. Men Stortinget har hatt en klar politisk intensjon med sitt vedtak, og jeg spør ikke om statsråden kan orientere meg om at partene er uenige. Jeg spør om statsrådens syn. Er statsråden enig i at fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag ikke er i tråd med intensjonen i arbeidsmiljøloven om avklarte arbeidstids- og lønnsvilkår?

Statsråd Anniken Hauglie [13:28:17]: Arbeidsmiljøloven har bestemmelser om fast ansettelse og når man skal kunne bruke midlertidig ansettelse. Man har ikke noen definisjon av det som omhandler lønn mellom oppdragene, men man definerer fast ansettelse og når man kan bruke midlertidig ansettelse.

Det er helt klart at man må ha fleksibilitet i arbeidslivet i dag. Det er nødvendig med midlertidige ansettelser. Samtidig er vi opptatt av at det skal være fast ansettelse som er hovedtyngden. Vi er opptatt av å ha en dialog med partene, diskutere med dem hvordan vi skal løse de utfordringene som representanten tar opp. Det er ingen tvil om at det er utfordringer der hvor man ikke har lønn mellom oppdrag, men det er ikke åpenbart hvordan det problemet skal løses. Det er derfor vi også er opptatt av å ha prosesser med partene, følge utviklingen nøye og ta de grepene som er nødvendig, uten at man lager et lovverk som kanskje medfører økt bruk av midlertidige ansettelser fordi arbeidsgiver opplever at risikoen med fast ansettelse er for høy.