Trond Giske (A) [11:28:17]: Det er nesten beklagelig å skulle forlenge spørretimen for statsministeren med å ønske henne god bedring med stemmen. Mitt spørsmål lyder som følger:

«Samfunn med små forskjeller gir mennesker størst mulighet til arbeid, utdanning, velstand og trygghet, men Norge går motsatt vei. Skattepolitikken øker forskjellene, kutt i velferdsordninger rammer de som har minst, arbeidsvilkår svekkes og arbeidsledigheten er rekordhøy. Regjeringen fører en politikk som i sum øker forskjellene.

Er dette en villet utvikling fra statsministeren og regjeringens side?»

Statsminister Erna Solberg [11:28:58]: Det er regjeringens mål at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom.

Det viktigste vi kan gjøre for å oppnå dette, er å få flest mulig i arbeid. Derfor vil regjeringen styrke arbeidslinjen. Det må alltid lønne seg å jobbe fremfor å motta passive trygdeytelser. Dette er ikke alltid populære reformer, og jeg konstaterer at Arbeiderpartiet har vært imot flere av dem. Men den historiske erfaringen er at arbeidslinjen virker.

Når det lønner seg å arbeide og det stilles krav om aktivitet, opprettholdes kontakten med arbeidslivet for flere. Det gir god helse. Det løfter også den enkeltes kompetanse og mulighet til å klare seg i et arbeidsliv med økende automatisering og digitalisering.

Fremover blir det særlig viktig å bekjempe arbeidslivskriminaliteten. Regjeringen har bl.a. styrket samordningen mellom kontrolletatene betydelig, vi innfører krav til lærling og begrenser antallet ledd i kjede ved offentlige anbud. Vi aksepterer ikke useriøse aktører som utnytter folk, og som står i veien for arbeidsgivere som satser på sine ansatte.

Skolen er også viktig. Et samfunn med muligheter for alle krever en offentlig kunnskapsskole som får frem potensialet i den enkelte elev, uavhengig av familiebakgrunn. Regjeringen har derfor tredoblet satsingen på videreutdanning av lærere, og vi har økt lærlingtilskuddet. Vi etablerer en femårig masterutdanning for lærere og skjerper karakterkravene for å bli lærer.

Den fremste utfordringen nå er å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor. Budsjettpolitikken brukes nå aktivt for å dempe tilbakeslaget i økonomien. Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet synes å være imot å bruke dette verktøyet.

Lavere oljeaktivitet er en varig og strukturell endring. Staten må derfor samtidig bidra til at omstillingen skjer med minst mulig kostnad for samfunnet og for den enkelte. Derfor vil regjeringen ha et enklere og mer vekstfremmende skattesystem. Derfor satser vi på utbygging av infrastruktur, innovasjon og forskning. Vi fører en offensiv politikk på de områdene som betyr mest.

Norge er imidlertid ikke upåvirket av utviklingen internasjonalt. Høy innvandring, ikke minst av flyktninger, kan i årene fremover også gi økte forskjeller i Norge.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Trond Giske (A) [11:31:21]: I en interpellasjonsdebatt i går sa finansministeren at forskjellene i Norge ikke øker. Dette er helt åpenbart feil. Vi ser at lønnsforskjellene i Norge øker, vi ser at formuesforskjellene i Norge øker – godt hjulpet av de skattekuttene som gis av regjeringen til dem som har mest fra før. Forskjellen mellom dem som er innenfor, og dem som er utenfor, øker. Antallet arbeidsløse er rekordhøyt, antall sosialhjelpsmottakere øker, antall unge under 30 år som står utenfor arbeidsliv og utdanning, er nå over 70 000, og i dag hørte vi at også flere eldre støtes ut av arbeidslivet. Forskjellen mellom regionene i Norge øker, arbeidsløsheten og krisen på Vestlandet oppleves dramatisk – det er nesten en dobling av antall arbeidsløse i f.eks. Rogaland.

Er statsministeren enig i beskrivelsen av at forskjellene i Norge ikke øker, eller tar hun den større forskjellen på alvor?

Statsminister Erna Solberg [11:32:20]: I en periode med økende arbeidsledighet vil også forskjeller i et samfunn øke. Ikke minst derfor er det vi mener at jobb er det viktigste for å forhindre forskjeller.

Derfor er situasjonen med økende arbeidsledighet en utfordring på kort sikt. Om det blir en utfordring på lang sikt, avhenger av om vi klarer å skape nok nye jobber og forhindre det som har skjedd i hver enkelt runde med høy arbeidsledighet før, at noen støtes varig ut av arbeidslivet.

Derfor er det viktig med de tiltakene vi setter inn for å sørge for at folk får kompetanseheving når de er arbeidsledige. Det vi har gjort, er å myke opp dagpengeregelverket, slik at man kan få en tilknytning og en videreutvikling gjennom å fullføre den utdanningen man begynte på før man ble arbeidsledig, og også tiltak knyttet til f.eks. aktivitetskrav i sosialhjelpen, noe som bidrar til at man ikke blir møtt med passivitet.

Det er mange slike tiltak som er viktig, og jobb er i bunn og grunn det viktigste for å forhindre forskjeller. Den grunnleggende største ulikheten er mellom dem som er innenfor arbeidsmarkedet, og dem som er utenfor.

Trond Giske (A) [11:33:26]: Det vi fort kan bli enige om, er at det at folk har jobb, det at folk har mulighet til å leve av egen inntekt, er det viktigste for å skape utjevning. Her er utfordringen at vi har flere arbeidsløse enn på 20 år – ja ved noen målinger den høyeste ledigheten som er målt noensinne når det gjelder antall mennesker som står utenfor arbeidslivet.

Et av de store mantraene til Høyre før valget i 2013 var at man skulle gjøre noe med utenforskapet. Men vi opplever tvert imot at det går i motsatt retning – de yngste er mest sårbare, det er 42 000 arbeidsløse under 25 år, det er ungdom under 30 som verken er i utdanning eller i arbeid, og det er eldre mennesker som støtes ut av arbeidslivet gjennom at bedriftene er i krise og kvitter seg med dem som er eldst.

Synes statsministeren at resultatene av hennes innsats mot utenforskapet så langt har gitt vellykkede resultater?

Statsminister Erna Solberg [11:34:26]: Vi har gjort mye for å bedre forholdene for dem som står utenfor, slik at de kan delta mer aktivt. Vi har bl.a. lovfestet reguleringen av brukerstyrt personlig assistanse, som er en utrolig viktig ordning for at funksjonshemmede kan delta også i sosialt liv – være med – men også for at de kan få muligheter på arbeidsmarkedet.

Det er noen konsekvenser av fallet i oljeprisen – vi får høyere ledighet. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet velger å glemme det hver gang de diskuterer andre politikkområder. På mange av disse områdene har den økt på grunn av det, men ett område har ikke bare det svaret. Antallet unge som sto utenfor arbeidslivet og ikke var i jobb – ikke noe sted – var veldig lavt i 2008. Det brukte Jonas Gahr Støre i forrige spørretime – men i årene etter 2008 var det en drastisk økning. Og det er fortsatt bitte lite grann. Men i 2013 var det altså nesten på det nivået som vi har i dag.

Det er en interessant historiefortelling, som jeg merker meg at Arbeiderpartiet ofte kommer med.