Sonja Mandt (A) [11:48:25]: Jeg vil stille statsråden følgende spørsmål:

«Hvordan ser statsråden for seg at vernet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne kan styrkes, samtidig som hun har sendt på høring et forslag om svekket formålsparagraf?»

Statsråd Solveig Horne [11:48:46]: Regjeringens forslag til en ny, felles likestillings- og diskrimineringslov har nylig vært på høring, og vi jobber nå med å gjennomgå høringsuttalelsene.

Jeg mener at forslagene som ble sendt på høring, vil gi personer med funksjonsnedsettelser et bedre diskrimineringsvern enn dagens diskriminerings- og tilgjengelighetslov, selv om dagens formulering om samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer er tatt ut av formålsbestemmelsen.

Bakgrunnen for å ta ut denne formuleringen er at regjeringen ønsker å gi alle like god beskyttelse uansett diskrimineringsgrunnlag. Dette taler mot å trekke fram enkelte grunnlag i lovens formålsbestemmelse.

En formålsbestemmelse gir ingen rettigheter og plikter i seg selv. Rettighetene og pliktene følger av lovens andre regler.

Lovforslaget som har vært på høring, har egne bestemmelser om universell utforming og individuell tilrettelegging som vil bidra til å nedbygge funksjonshemmende barrierer. Det står klart i disse reglene at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer.

Vi har også foreslått flere styrkinger som er særlig viktige for å nedbygge og hindre samfunnsskapte barrierer. Regjeringen vil at alle skal ha likeverdig tilgang til utdanning. Da må også skolens IKT-løsninger være tilgjengelige for alle. I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som den forrige regjeringen fremmet, er skolenes IKT-løsninger ikke omfattet av plikten til universell utforming.

Vi har nå foreslått at plikten til universell utforming av IKT også skal gjelde for opplærings- og utdanningssektoren.

I tillegg har vi foreslått å utvide spørreforbudet ved ansettelser til også å gjelde funksjonsnedsettelse. Arbeidsgiver bør ikke ha lov til å hente inn opplysninger om noe de uansett ikke har lov til å legge vekt på.

Den særlige presiseringen i dagens formålsbestemmelse er altså gjentatt og realisert i andre regler i loven og er derfor på ingen måte borte i vårt lovforslag. Dessuten står det tydelig i forslaget til ny formålsbestemmelse at loven skal fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse, og at likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.

Derfor mener vi at forslaget som har vært på høring, samlet sett vil styrke vernet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne.

Sonja Mandt (A) [11:51:14]: Statsråden har i veldig mange andre saker jeg kjenner til, samarbeidet godt med organisasjoner og snakket varmt om gode innspill og gode tanker rundt politikken som skal føres, men altså ikke her, ifølge organisasjonene.

Mange innspill har kommet fra organisasjonene. Statsråden sier det er pakket inn i den loven som er. I hvilken grad følger statsråden opp de entydige innvendingene organisasjonene har hatt til at de ikke har vært med på det?

Statsråd Solveig Horne [11:51:48]: Som jeg svarte i mitt brev, har et lovforslag nå vært ute på høring. Vi jobber nå med å gå igjennom og vurdere innspillene som har kommet i høringen. Så vil vi komme tilbake til Stortinget med et endelig lovforslag.

Sonja Mandt (A) [11:52:04]: Noen ganger kan en angre på ting en gjør, og noen ganger kan ting gå litt fort. Siden dette handler om noe som samfunnet har et ansvar for å legge til rette for, og også om hva slags holdninger vi har til det å tilrettelegge, vil jeg utfordre statsråden på følgende: Ville hun gjort det annerledes dersom hun kunne begynt på nytt, og tatt vekk forslaget om en svekket formålsparagraf?

Statsråd Solveig Horne [11:52:31]: Det gjenstår å se, når Stortinget får det endelige lovforslaget til behandling. Nå jobber vi med å gå gjennom de høringsuttalelsene som er kommet, og det er selvfølgelig noe som alltid vil bli gjort når vi skal lytte til uttalelsene om det som har vært på høring.

Men jeg har bare lyst til å understreke at målet med det lovforslaget som har vært på høring, er å skape et sterkere vern for dem som trenger beskyttelse mot diskriminering. De andre grepene vi har gjort, er med og styrker rettighetene til de personene som trenger det, som har en nedsatt funksjonsevne.

Spørsmålet er da at det som skal nevnes i en formålsbestemmelse, handler jo mest om symboler, og jeg mener at det er reelle rettigheter og plikter i loven som er viktig. Det var også det jeg nevnte, at funksjonshemmedes barrierer er nevnt i andre bestemmelser i loven. Det vi dessuten må gjøre, er å styrke diskrimineringsvernet til personer med funksjonsnedsettelser på flere punkter, men dette skal Stortinget få reell anledning til å behandle og debattere.