Ruth Grung (A) [12:06:46]: «Alle kommuner er nå pålagt å ha akutte døgnplasser. De store kommunene har utfordringer med å rekruttere leger i 100-prosentstillinger, så lenge praksisen ikke blir tellende tjeneste for allmennlegespesialiteten. Alternativet med mange små stillinger gir dårlig kontinuitet, svakere kompetanse og mindre forsvarlighet. Samhandlingsreformen ble vedtatt i 2012. Det har vært god tid for å få dette på plass.

Ser ikke statsråden at det både haster og er mulig med unntak for å få samhandlingsreformen til å fungere best mulig?»

Statsråd Bent Høie [12:07:20]: Tilstrekkelig og riktig kompetanse er en forutsetning for at helsetjenestene holder høy faglig kvalitet, og for at pasientsikkerheten ivaretas. Derfor er det viktig at leger under spesialisering får utdanning i virksomheter som er relevante for den aktuelle spesialiteten. Det vil også bidra til bedre rekruttering av framtidige spesialister på etterspurte områder.

Formålet med et kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp er å unngå innleggelser i sykehus når dette ikke er ønskelig eller nødvendig ut fra en medisinskfaglig vurdering. Øyeblikkelig-hjelp-døgntilbud er derfor viktig for å oppfylle intensjonene med samhandlingsreformen.

Noen av de store kommunale akutte døgnplassene som trenger 100 pst. stillinger for å dekke behovet, har hatt vansker med å rekruttere leger i spesialisering i allmennmedisin. Grunnen er at stillingene ikke gir 100 pst. uttelling som tjenestested – etter dagens spesialiseringsregler. Men i utdanningen av spesialister er det en forutsetning at utdanningsvirksomheter benyttes på en hensiktsmessig måte dersom det blir endringer i oppgavefordeling eller organisering av helsetjenesten. Innføring av kommunale akutte døgnplasser er et eksempel på dette. Det betyr at tjeneste i kommunale akutte døgnplasser allerede teller som tjeneste til spesialiteten allmennmedisin, dersom den kombineres med vanlig allmennpraksis i minimum 50 pst. stilling. Dette ble innført i januar 2015. For de fleste enhetene er dette omfanget tilstrekkelig.

Jeg er oppmerksom på problemstillingen om uttelling for 100 pst. stilling, som representanten Grung påpeker. Det er nå dialog med Helsedirektoratet for å få til en endring i spesialitetsreglene for allmennmedisin.

Endringen vil føre til at tjenestetid ved større kommunale døgntilbud for øyeblikkelig hjelp – som har tilstrekkelig pasientgrunnlag – kan gis 100 pst. uttelling i inntil to år. For å bli godkjent spesialist i allmennmedisin kommer i tillegg tjenestetid i åpen allmennpraksis – minst to år i 100 pst. tjeneste – og ett års tjenestetid i spesialisthelsetjenesten.

Som representanten Grung er kjent med, arbeider vi med å legge om spesialistutdanningen for leger. Vurdering av andre endringer for spesialistutdanningen i allmennmedisin bør gjøres i forbindelse med dette arbeidet.

Ruth Grung (A) [12:09:44]: I Bergen kommune har de nå 35 senger, og de var sene med å opprette disse plassene. Fem leger i 100 pst. stilling sier at de vil slutte hvis det ikke nå blir tellende. I Oslo er det nå planlagt en opptrapping til 73 senger. Det første året hadde 50 pst. av legene spesialistkompetanse, og i dag er de nede i 16 pst. Både Oslo og Bergen føler at de blir en kasteball mellom direktoratet og Helse- og omsorgsdepartementet for å få gjennomslag for at dette kan bli gjort tellende.

Den er helt riktig, den beskrivelsen som kommer nå, men samtidig har vi i Bergen et sykehjem i Fyllingsdalen hvor de får tellende praksis. Er det ikke mulig, mens man holder på med en full gjennomgang, å gi den samme dispensasjonen slik at vi klarer å få samhandlingsreformen til å bli mer attraktiv, noe positivt, så de får tak i de folkene de trenger?

Statsråd Bent Høie [12:10:38]: Jeg er opptatt av å få på plass et godt regelverk på dette området, og som jeg sa i mitt svar, er vi nå i gang med å endre regelverket slik at en kan jobbe i 100 pst. stilling også i en kommunal akutt døgnenhet og få dette tellende. Men samlet sett er det jo viktig at en, i løpet av de fem årene med spesialisering, har arbeidssted på de ulike stedene, slik at en totalt sett har den kompetansen som vil gjelde. Jeg tror at det er en regelendring som vil bidra til nettopp det som vi begge er opptatt av, nemlig at også de større kommunale akutte døgnenhetene kan lette rekrutteringen til 100 pst. stillinger.

Når det gjelder dispensasjoner, er det muligheter til å søke om det. Men det vil da være en faglig, konkret vurdering som ligger bak en slik dispensasjon av om innholdet i tjenesten er på et nivå som gjør at det kan telle som spesialisering.

Ruth Grung (A) [12:11:40]: Ville det ikke vært fristende bare å si «go» – nå er det tellende praksis? Det ligger så nært beskrevet problemene slik de står i dag. Riksrevisjonen er inne og er kritisk til samhandlingsrefomen, Helsedirektoratet er kritisk. Og begge de to kommunene prøver å løfte dette opp, i forhold til intensjonen i samhandlingsreformen, at det skal være et like godt og gjerne bedre tilbud til pasientene enn det som egentlig er intensjonen med samhandlingsreformen, og i forhold til det de ellers ville fått på sykehuset.

I forarbeidet ble det lagt til grunn at øyeblikkelig hjelp-døgnplassene skulle ta ca. 240 000 liggedøgn på landsbasis. Jeg kan ikke kreve at ministeren har de tallene i hodet, men vet han sånn noenlunde hvordan vi ligger an per i dag? Og har han de samme ambisjonene videre for hva disse sengene skal bety når det gjelder å bygge opp kompetansen i kommunene og å få et godt samspill mellom bruk av tjenester i spesialisthelsetjeneste og kommune?

Statsråd Bent Høie [12:12:44]: Vi har, som representanten er inne på, et klart inntrykk av at bruken av disse sengene ikke er på det nivået som en skulle ønske. Jeg tror at det handler mest om at det kreves et godt arbeid fortsatt med å bygge opp tilliten til dette tilbudet hos fastlegene, for det er fastlegene som i all hovedsak er de som skal benytte seg av dette tilbudet.

Jeg er også utålmodig, men jeg er også ansvarlig for innholdet og kvaliteten både i utdanningene og i de tilbudene vi gir. Men det er nettopp derfor jeg har satt i gang en endring på dette området for å oppnå det en ønsker. Men det å bare snu opp-ned på innholdet i den praksisen en spesialist i allmennmedisin skal ha – f.eks. var vi inne på at en ikke hadde erfaring med å ta imot den type pasienter som kom i en allmennpraksis – det mener jeg ikke ville vært riktig av hensyn til pasientsikkerhet og kvalitet.