Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 2. mars 2016 kl. 10

Dato:
President: Olemic Thommessen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 5

Kjersti Toppe (Sp) [11:49:57]: «Helseministeren har instruert sykehusledere i Norge om at de verken skal skjønnmale eller bortforklare problemer med varsling. Direktør i Helse Nord har etter dette i innlegg på foretakets hjemmesider forlangt dokumentasjon på at det finnes en fryktkultur ved sykehus. Han hevder at å framsette slike påstander, uten at de er mer konkrete, er svært alvorlig, og vil ramme hele virksomheten, og svekke ledelsen som ivaretar et viktig samfunnsoppdrag.

Er statsråden enig i disse påstandene?»

Statsråd Bent Høie [11:50:35]: Det er et lederansvar å skape en kultur ved sykehusene som støtter ansattes og tillitsvalgtes ytringsfrihet og mulighet til å varsle ved uønskede hendelser. Mitt inntrykk er at helseregionene, helseforetakene og sykehusene tar dette på alvor.

De siste ukene er det kommet fram at enkelte ansatte og tillitsvalgte opplever manglende ytringsfrihet og frykt for represalier ved varsling. Dette kan også utgjøre en risiko for pasientsikkerheten. Slik skal det ikke være. Jeg vil ha åpenhet og gode vilkår for ytringsfrihet ved sykehusene.

I foretaksmøtet i januar ba jeg helseregionene om å videreføre arbeidet med å bedre pasientsikkerheten og se denne i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. På et seminar for styrene i helseregionene 16. februar var åpenhet og ytringsfrihet et viktig tema. Der ba jeg styrene om å lage en plan og følge opp med nødvendige tiltak for å endre kultur der det er behov for det. Kunnskap fra pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» skal brukes i dette arbeidet. Statusen skal legges fram på et oppfølgingsmøte med helseregionene i juni i år. Jeg har tillit til at styrene og ledelsen i helseregionene følger opp dette viktige arbeidet overfor sine helseforetak.

Om styrer og ledere for de regionale helseforetakene uttaler seg om vilkår for ytring, vil dette selvfølgelig vekke oppmerksomhet. Uttalelsen som representanten Toppe refererer til, må ses i sammenheng med utspill fra ansatte og tillitsvalgte knyttet til situasjonen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Min klare holdning er at ledelsen må ta bekymringene som uttrykkes, på største alvor og ha beredskap og tiltak for å følge opp på en skikkelig måte.

Det er et lederansvar å sørge for at ansatte og tillitsvalgte opplever åpenhet og gode vilkår for ytringsfrihet ved sykehusene våre.

Kjersti Toppe (Sp) [11:52:36]: Takk for svaret.

Eg oppfattar det som statsråden sa i slutten av innlegget, slik at statsråden meiner det ikkje skal setjast fram påstandar som kan oppfattast som at leiarar ved norske sjukehus meiner det må kunna dokumenterast dersom ein seier at her er det ein usunn kultur, ein fryktkultur og ein kultur som ikkje legg til rette for openheit.

Eg synest likevel det var ganske oppsiktsvekkjande – i og med at statsråden nettopp hadde instruert direktørane sine – at det vart sett fram påstand om at påstandar som går på fryktkultur, må dokumenterast. Vil statsråden igjen svara på: Meiner han at kravet om dokumentasjon var overflødig?

Statsråd Bent Høie [11:53:45]: Til det å si at det er en fryktkultur: Jeg mener at det ikke er en god inngang i denne diskusjonen å ta som utgangspunkt at det generelt er en fryktkultur i de norske sykehusene, men det betyr ikke at jeg ikke er enig i at det kan være det på enkelte sykehus og på enkelte avdelinger.

Utfordringen er imidlertid mye større. Gjennom pasientsikkerhetsundersøkelsen har vi sett at 44 pst. av sykehusavdelingene opplever at det ikke er kultur for åpenhet og kultur for det å jobbe sammen som team knyttet til pasientsikkerhet og kvalitet – og det er et mye bredere problem. Det handler i veldig stor grad om hvilken ledelseskultur en skal klare å skape.

Jeg forventer at alle ledere på alle nivåer nå tar dette på største alvor. Så vil det være steder der det også er snakk om noe så alvorlig som en fryktkultur, og det skal vi selvfølgelig også gripe fatt i.

Kjersti Toppe (Sp) [11:54:52]: Eg er einig i at ein òg må snakka om pasienttryggleik og openheitskultur – og det er vi ganske flinke til – men eg registrerer at nokon skil mellom det å snakka om varsling og det å ha ein fryktkultur. Eg meiner at det på ein måte kan vera to sider av same sak.

Tilbake til leiarane i norske sjukehus og ansvaret til leiarane i føretaka: Òg ein annan helseleiar har uttalt seg om årsaken til ein fryktkultur. Det gjeld tidlegare departementsråd Lande Hasles utsegn om at ein fryktkultur kan vera skapt av arrogansen til legen, for det «er lettere å bli arrogant enn ydmyk når man blir tatt opp på legestudiet» og skal gjennom det. Er det ei utsegn som statsråden er einig i, eller ser han annleis på det?

Statsråd Bent Høie [11:55:54]: Nei, jeg er ikke enig i det som tidligere departementsråd sa på dette området.

Jeg mener også at det er en utfordring i denne diskusjonen at det er mange andre agendaer som kobles opp til dette. Noen vil diskutere dette med utgangspunkt i New Public Management. Noen vil diskutere det med utgangspunkt i at de ønsker å endre styringsmodellen. Noen vil diskutere det med utgangspunkt i en generell diskusjon om den endrede legerollen. Alle disse diskusjonene er viktige og spennende, men de kan veldig fort bidra til å dekke over det som faktisk er det grunnleggende problemet, nemlig at vi har behov for å jobbe systematisk med å skaffe oss bedre ledelse, kultur og systemer i de norske sykehusene enn det som pasientsikkerhetsundersøkelsen forteller oss at vi har. Jeg er derfor veldig opptatt av å holde fast på dette. Det betyr ikke at jeg mener at de andre diskusjonene er irrelevante, men det får veldig fort oppmerksomheten vekk fra det som er det grunnleggende problemet.

: