Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Rasmus Hansson til klima- og miljøministeren, vil bli tatt opp av representanten Une Aina Bastholm.

Une Aina Bastholm (MDG) [12:23:37]: Spørsmålet fra Rasmus Hansson lyder:

«Miljødirektoratet har gjennomgått samtlige aspekter ved gruvedriften ved Førdefjorden og mener alle er negative for miljøet. I samsvar med forurensningsloven har direktoratet vurdert dette opp mot de antatte samfunnsøkonomiske fordelene, og konkludert med at miljøinngrepene ikke har skadevirkninger som oppveier disse.

Hvis de samfunnsøkonomiske fordelene som trumfer føre-var-prinsippet og innbyggernes rett til rent miljø i og rundt Førdefjorden, reduseres, trekkes da utslippstillatelsen?»

Statsråd Vidar Helgesen [12:24:12]: Generelt er det slik at når forurensningsmyndighetene vurderer om tillatelse skal gis etter forurensningsloven, legges forutsetningene som kan fremskaffes på vedtakstidspunktet, til grunn. I denne saken har det i tråd med forurensningsloven blitt gjort en vurdering av de forurensningsmessige ulempene av tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.

Det er de fremtidige inntektene fra gruvevirksomheten som vil være den dominerende nytteeffekten for samfunnet som helhet. Råvarepriser varierer over tid, og selv om et selskap periodevis skulle ha problemer med lønnsomhet, er det ikke grunnlag for å trekke tilbake tillatelsen. Virksomheter som får tillatelse etter forurensningsloven, bør kunne regne med at tillatelsen vil gjelde for en tid, for at de skal kunne innrette seg etter denne, av hensyn til investeringene som gjøres. Forurensningsmyndighetene har likevel anledning til å trekke tilbake en tillatelse eller eventuelt endre vilkårene ved endrede omstendigheter, men det vil særlig være på grunnlag av endrede forhold knyttet til de forurensningsmessige ulempene. Det vil i den vurderingen også legges vekt på hvor sterke interesser virksomheten har i at vedtaket opprettholdes.

Une Aina Bastholm (MDG) [12:25:26]: Miljødirektoratet har som sagt konkludert med at de miljømessige konsekvensene er alvorlige, men at fordelene kan oppveie for det. De har ikke sagt at gruvedumping i Førdefjorden er miljømessig forsvarlig. I tillegg kan miljøkonsekvensene altså være enda større enn først antatt. Rett før jul publiserte forskningsmiljøet ved NMBU kritikk mot strømmålingene som utgjør deler av beslutningsgrunnlaget. Rapporten hevder at avfallsmassene kan spre seg mye mer enn antatt, og at grensen for når partikkelskade på fisk inntreffer, er vurdert opptil 50 ganger for høyt.

Jeg forstår at statsråden ikke kan ta stilling til hvilket faggrunnlag som er mest riktig. Men vil statsråden sørge for at denne nye informasjonen iallfall blir grundig vurdert?

Statsråd Vidar Helgesen [12:26:10]: Til første del av spørsmålet vil jeg understreke at det er regelen og ikke unntaket at statlige direktorater tar helhetshensyn når de tar stilling til nye tiltak, og etter forurensningsloven foretar man en helhetlig avveining av fordeler og ulemper med tiltaket. Det er den jobben Miljødirektoratet er satt til å gjøre.

Når det gjelder konkrete anførsler og klagepunkter, kan jeg ikke gå nærmere inn på dette, fordi klagene skal behandles av Kongen i statsråd.

Une Aina Bastholm (MDG) [12:26:42]: Noe av det interessante med denne saken er at dette antakelig ikke blir den eneste saken hvor mineralnæringen og sårbar natur står opp mot hverandre i årene framover. Etterspørselen etter mineraler er økende, og de lettest tilgjengelige og billigste forekomstene er i ferd med å tømmes. Vi står altså overfor et tilsvarende inngrep i Repparfjorden allerede, og det kan bli flere. Samtidig har Stortinget vedtatt at vi skal stanse tap av biologisk mangfold innen 2020, men miljøministeren vil heller prioritere arbeidsplasser.

Spørsmålet blir da – og litt tilbake til det jeg innledet med: Hvor mange arbeidsplasser mener statsråden at en art er verdt? Hva er statsrådens tålegrense for artstap i norske fjorder?

Statsråd Vidar Helgesen [12:27:30]: Naturmangfold er en viktig verdi i seg selv, og det er også en viktig verdi for økonomien. Og det er også slik at når vi står i en klimadrevet omstilling, så kommer vi til å trenge mer av de økosystemtjenestene, å ha gode økosystemtjenester også i et verdiskapingsperspektiv. Så her er det ikke noen enkle motsetningsforhold, slik som representanten antyder. Det gjør også at å sette én art opp mot én bestemt industriinteresse, ikke er det denne tematikken dreier seg om. Det dreier seg om å ta helhetshensyn i samfunnsutviklingen. Det er det forurensningsloven legger til rette for, og det er den jobben Miljødirektoratet er satt til å forvalte.