Odd Omland (A) [12:16:13]: «Mineralnæringen er en av få næringer som er nevnt spesifikt i regjeringserklæringen. Næringsministeren har uttalt at mineralnæringen er en landbasert bransje med potensial som kan sikre økt verdiskaping og sysselsetting. I årets budsjett blir imidlertid næringen rammet av et kutt i midlene til mineralkartlegging, noe som fører til oppsigelser i NGU og tap av viktig kompetanse i det som er definert som en fremtidsnæring.
Hva er regjeringens strategi og eventuelle konkrete tiltak for å videreutvikle mineralnæringen?»
Statsråd Monica Mæland [12:16:49]: Mineralnæringen er et viktig satsingsområde for regjeringen. Næringen er til stede i hele landet, gir verdiskaping og langsiktige arbeidsplasser, og produksjon fra næringen er helt nødvendig i et moderne samfunn. Næringen har et potensial for økt verdiskaping og sysselsetting.
Samtidig er det ikke noen tvil om at potensialet for nyetableringer på kort sikt er redusert den siste tiden. Prisene på mange av næringens produkter har gått ned de siste fire årene, fra et historisk høyt nivå. Det har bl.a. ført til at vi har mistet et stort selskap: Sydvaranger Gruve greide ikke å drive lønnsomt og måtte legge ned. Mange av aktørene i mineralnæringen har også lavere marginer enn for bare kort tid siden.
Fra regjeringens side har vi et langsiktig perspektiv på utviklingen i mineralnæringen. Vi vet at prisene på råvarer varierer, og det vil gi dårlige og gode tider. Men på lang sikt er det et potensial for mineralbedrifter i Norge som vi må utnytte.
Da er det resultatene som teller. Regjeringen har hatt på sitt bord to store prosjekter som kan resultere i store nyetableringer i mineralnæringen: Nussir-prosjektet i Finnmark og Nordic Minings prosjekt i Sogn og Fjordane. Begge prosjektene har fått stadfestet reguleringsplan, og de har fått nødvendige utslippstillatelser fra Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Jeg er selvfølgelig kjent med at disse utslippstillatelsene er påklaget, og vi må avvente behandlingen av klagene. Men tillatelsene som ble gitt, illustrerer likevel regjeringens vilje til å bidra til utvikling av mineralnæringen i Norge, og at vi fra regjeringens side mener alvor når vi sier at mineralnæringen har et potensial og er en prioritert næring.
Samtidig illustrerer sakene på en god måte hvilket høyt faglig nivå man må legge seg på, og hvilket omfang utredningene må ha når man skal utrede et moderne mineraluttak. Det vil ikke være mulig for selskaper å få disse tillatelsene hvis de ikke har gjort en tilstrekkelig god jobb i forkant.
En grundig og god planprosess er helt avgjørende for alle større uttak. Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å bedre tiltak på planområdet for å redusere saksbehandlingstiden og for å forbedre håndteringen av innsigelser. Vi vil fortsette med å forenkle og forbedre planprosessene.
I statsbudsjettet for 2016 var det nødvendig å foreta kutt på mange områder, fordi vi på kort sikt måtte håndtere en ekstraordinær situasjon med tilstrømning av flyktninger til Norge. Bevilgningen til mineralkartlegging var et av de områdene som måtte kuttes, men det betyr ikke at regjeringen har lavere ambisjon på mineralområdet. Et eksempel er at regjeringen, senest i går, godkjente utvinning av verdifull kvarts i Nasafjell i Nordland. Det betyr opp mot 50 nye arbeidsplasser i kommunen og økt verdiskaping i regionen.
Odd Omland (A) [12:19:39]: Jeg registrerer at statsråden bruker argumentet om dårlige tider for ikke å satse på kartlegging, men er det ikke nettopp i dårlige tider en burde ha kartlagt våre ressurser?
Næringsministeren skrev følgende i pressemeldingen i forbindelse med budsjettet for 2015:
«Mineralnæringa har eit potensial for vekst, auka verdiskaping og nye arbeidsplassar i heile landet. Det kan vi berre utløyse dersom vi finn nye mineralressursar som det kan vere lønnsamt å utvinne. Regjeringa foreslår derfor å løyve til saman 30 millionar kroner til geofysisk kartlegging i Nord-Noreg og Sør-Noreg.»
Men i forbindelse med tilleggsproposisjonen som kom til årets budsjett, er – som statsråden sa – hele denne bevilgningen kuttet. NGU har vært klar på at de ikke vil kunne opprettholde kompetansen. Spørsmålet er: Ser ikke næringsministeren at hun gjennom dette kuttet har medvirket til at mineralnæringen har mistet sin mulighet til vekst, slik som hun beskriver i den refererte pressemeldingen?
Statsråd Monica Mæland [12:20:43]: Jeg er helt uenig i beskrivelsen av svaret. Jeg var veldig tydelig på at det var den ekstraordinære situasjonen som oppsto i høst, som gjorde at bevilgningen måtte kuttes. Statsbudsjettets forslag var vårt ønskede forslag til statsbudsjett, men vi måtte altså håndtere en vanskelig situasjon, den måtte finansieres og det gjorde vi. Så beskrev jeg bare mineralnæringens utfordringer i dag, fordi de er annerledes enn de var for kort tid siden, men det er ikke årsaken til at budsjettet ble endret.
Så er det jo sånn at kartlegging er viktig, men det aller viktigste en regjering kan gjøre, er å behandle saker. Det gjorde ikke den forrige regjeringen. Det har denne regjeringen gjort. Det fører til sysselsetting, og det fører til verdiskaping, og det er viktig.
Odd Omland (A) [12:21:26]: Som en følge av utviklingen av høyteknologi og grønn teknologi har industrien i framtiden behov for nye typer mineralressurser i tillegg til de tradisjonelle metallene og mineralene. I Norge har vi forekomster – også mange uoppdagede forekomster – av mineraler og metaller som EU har klassifisert som kritisk viktige for vår framtidige industri. I denne sammenhengen må Norge etter mitt syn gjøre seg attraktiv for å tiltrekke seg industri som har den nødvendige kunnskap og kapital som skal til for å sette forekomsten i drift. Aktuelle industriforetak vet vi forutsetter de moderne, grunnleggende geologiske kart og data som finnes, og derfor har budsjettkuttet store konsekvenser.
Spørsmålet er da: Hva slags andre attraktive incentiver og rammebetingelser vil ministeren legge opp til for å tiltrekke seg industriforetak som kan bruke sin kunnskap og kapital i Norge til å utvikle disse mineralressursene i en bedrift?
Statsråd Monica Mæland [12:22:32]: Det er ikke noen tvil om at dette er en næring med stort potensial. Regjeringens ambisjon står fast, men det er altså slik at vi i år måtte gjøre endringer på grunn av en ekstraordinær situasjon. Vi har fortsatt et stort ønske om å kartlegge og utvikle denne næringen.
Jeg tror det viktigste signalet vi kan gi til næringen, er at søknader de sender inn, blir behandlet. Det har jo tatt årevis for næringen. Det gir et kjempedårlig signal om at vi har en tungrodd og komplisert saksbehandling, og at vi ikke avklarer saker. Selskapene bruker veldig mye ressurser på dette, de må være veldig oppdatert, bruke mye fagkunnskap, det vet vi. Dette er store og kompliserte saker. Det minste man da kan gjøre fra myndighetenes side, er å behandle og avklare sakene, slik at man får svar på om man får gå i gang eller ikke.