Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:37:20]: Mitt spørsmål er:

«Hvordan vil statsråden sikre like god kvalitet i lærerutdanninga ved selvakkrediterende universitet og høgskoler som godkjenner egen utdanning, som ved høgskoler som må godkjennes gjennom NOKUT?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:37:38]: Kvalitet i de nye lærerutdanningene er helt sentralt om vi skal lykkes med ambisjonene for norsk skole, og akkreditering av de nye lærerutdanningene vil skje i tråd med de føringer som Stortinget har gitt om dette i lov om universiteter og høyskoler. Institusjonene som har myndighet til det, kan selv akkreditere sine masterstudier, andre må søke NOKUT om akkreditering. De to prosessene er likestilt i norsk regelverk.

Universiteter kan selv akkreditere sine masterutdanninger. I tillegg kan høyskoler akkreditere masterutdanninger på fagområder der de har doktorgradsprogrammer. Det er NOKUT som må vurdere om masterutdanning kommer inn under fagområdet for doktorgraden.

Alle institusjoner har ansvar for kvaliteten på egne utdanninger og er pålagt å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Ved selvakkreditering er det styret ved institusjonen som har ansvar for akkrediteringen, og som må stille de samme høye kravene til utdanningene som NOKUT gjør. Jeg har tillit til at de selvakkrediterende institusjonene ivaretar dette.

Det er NOKUT som har det samlede ansvaret for akkreditering av norsk høyere utdanning. Det inkluderer både akkreditering, tilsyn og eventuell revidering når det gjelder akkreditering av utdanninger og institusjoner.

Jeg er likevel i tett dialog med NOKUT for å forsikre meg om at vi har gode prosesser. Vi har også invitert lærerutdanningsinstitusjonene til et møte 16. februar. Her er institusjoner både med og uten selvakkrediteringsrett invitert. Bakgrunnen for dette er at alle utdanningene må tilfredsstille de samme kravene for å tilby femårige lærerutdanninger på mastergradsnivå. Institusjonene vil her få informasjon om videre fremdrift for akkreditering og kravene som vil bli satt.

Jeg er også i dialog med NOKUT om å opprette en internasjonal rådgivingsgruppe som skal følge implementeringen av de nye lærerutdanningene. Den skal bidra til å holde implementeringstrykket oppe, også etter at utdanningene er akkreditert.

Etter at utdanningene er vel etablert og i gang, er det aktuelt at NOKUT foretar et tilsyn med at studieprogrammene fyller de nye kravene. Et slikt tilsyn er aktuelt både for de selvakkrediterte og for de eksternt akkrediterte programmene.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:39:40]: Takk for svaret. Dette er en av de bekymringene som er i Høyskole-Norge i dag, fordi det kan bli forskjell på lærerutdanningene slik de er. Vi har hatt en stor utfordring i sykepleierutdanningen nettopp på grunn av dette, og det kan jo være en fare for at det nå blir stilt strengere krav til de lærerutdanningsinstitusjonene som ikke har funnet seg en fusjonspartner, eller som ikke har utdanningsvitenskapelig doktorgrad, enn det ville blitt gjort til de lærerutdanningene som er ved de nye universitetene. Da er det jo litt forbausende at hvis f.eks. Høgskulen i Sogn og Fjordane slår seg sammen med Universitetet i Bergen – om så skulle være – så er de plutselig akkreditert, da er de plutselig godkjent. Men hvis de velger å stå alene, kan de heller ikke samarbeide, for det har statsråden sagt nei til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:40:48]: Jeg har ikke sagt nei til at de skal samarbeide, for det er det veldig viktig at man gjør. Men samarbeid er ikke noe alternativ til å vurdere sammenslåinger.

Hele universitets- og høyskolesystemet vårt er bygget opp rundt at gjennom å oppnå tilfredsstillende og strenge kriterier får man universitetsstatus, høyskolestatus eller vitenskapelig høyskolestatus, og så får man større mulighet til å akkreditere egne utdanningsprogrammer. En av grunnene til at regjeringen har vært opptatt av at vi skal ha strenge krav for å bli universitet, er jo nettopp at det gir noen faglige fullmakter som vi må være ganske sikre på at man kan forvalte på en god måte.

Så vil jeg understreke at det er akkurat de samme kravene både akkrediterte og ikke-akkrediterte institusjoner skal følge, og det gjelder uavhengig av om de har fusjonert eller ikke fusjonert, om de står alene, om de har fusjonert med andre høyskoler, eller ikke.

Det siste er at jeg også mener det er naturlig at man når man får en ny lærerutdanning, har en god gjennomgang fra NOKUT – og det vil gjelde alle institusjoner.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:41:52]: Det vil jo fortsatt være pussig at f.eks. et samarbeid mellom Lillehammer, Volda og Molde ikke er godt nok for å få godkjent en lærerutdanning, mens hvis de fusjonerer med noen andre, hvis man f.eks. fusjonerer med Sogn og Fjordane, vil deres utdanning plutselig være god nok for lærerutdanninga. Jeg forstår hva statsråden sier når det gjelder det med fusjonsbestemmelser og muligheten for selvakkreditering, det jeg ikke forstår, er at ikke statsråden kan godkjenne en lærerutdanning der man er i et samarbeid, og at det må være fusjon for at lærerutdanninga skal være god nok.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:42:37]: Det handler om hvilke faglige fullmakter institusjonen har, og en høyskole med universitet, en vitenskapelig høyskole med universitet, vil ha forskjellige faglige fullmakter. Det er mulig jeg misforstår representanten nå, men det er ikke slik at bare fordi man er et universitet, kan man nærmest etter eget forgodtbefinnende akkreditere en ny lærerutdanning, det er jo de samme kravene som gjelder for alle lærerutdanningene i alle institusjonene. For å sette det litt på spissen: For en institusjon som er selvakkrediterende, vil konsekvensen av å slurve med dette være at når NOKUT senere kommer med et tilsyn, kan man risikere at man mister muligheten, eller at man må reakkrediteres. Vi har tillit til at de selvakkrediterende institusjonene skal kunne forvalte sine faglige fullmakter på en god måte, men det er jo ikke sånn at hvis du ikke gjør det, har det ingen konsekvenser – snarere tvert imot, det kan bli veldig alvorlig.

Presidenten: Da går vi til spørsmål 2.