Presidenten: Dette spørsmålet besvares av kunnskapsministeren på vegne av utenriksministeren.

Jan Bøhler (A) [11:44:08]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren, men som da skal besvares av kunnskapsministeren:

«Den såkalte islamske staten IS kontrollerer et ca. 90 km langt område langs grensen mot Tyrkia ved byer som Azaz og Jarablus. Mange medier, bl.a. Aftenposten, har beskrevet hvordan grensen her i praksis er åpen for import av tusenvis av fremmedkrigere til IS sine terrorstyrker i Syria, og at det også foregår oljeeksport den andre veien, som betyr mye for IS sin økonomi.

Hvordan ser utenriksministeren på NATO-landet Tyrkias praksis i grenseområdene hvor IS opererer, og er dette tatt opp under samtaler med tyrkiske myndigheter?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:44:53]: ISIL utgjør en alvorlig trussel mot Tyrkia. Den 12. januar besøkte utenriksministeren Ankara. Samme dag ble Istanbul rammet av et alvorlig terrorangrep, som føyer seg inn i rekken av terrorhandlinger som har rammet Tyrkia de senere årene.

Tyrkia står overfor en alvorlig og sammensatt situasjon. I Syria, i grenseområdene til Tyrkia, foregår det en væpnet konflikt som involverer mange aktører, inkludert ISIL og den Al Qaida-tilknyttede Nusra-fronten.

Det er avgjørende for Tyrkia å ha kontroll over grensen, både for å hevde suverenitet og for å hindre det store antallet fremmedkrigere i å reise inn i Syria.

Dette er et spørsmål utenriksministeren jevnlig drøfter med tyrkiske myndigheter, senest i forbindelse med hans besøk til Ankara tidligere i januar.

Alvoret i situasjonen kommer også til syne i NATO, hvor Tyrkia tre ganger siden 2012 har benyttet seg av muligheten til å konsultere med allierte under artikkel 4. Landet har fått styrket sitt luftvern nær grensen, og det ses på mulige, ytterligere tiltak.

Norge har støttet opp under den linjen.

Som medlem av den internasjonale koalisjonen er Tyrkia også en aktiv bidragsyter i kampen mot ISIL.

Tyrkiske baser er stilt til rådighet for amerikanske kampfly, og siden i fjor høst har Tyrkia også selv deltatt i luftangrepene mot bakkemål i Syria.

Jan Bøhler (A) [11:46:27]: Jeg takker for svaret.

Det er riktig at det var et angrep nå i vinter i hovedstaden i Tyrkia, og ifølge Aftenposten var det første gang Tyrkia gjennomførte angrep mot IS, eller ISIL, i Syria. Jeg håper at det vil være en utvikling som blir klarere, at Tyrkia trapper opp sin innsats. Men det er dokumentert i omfattende reportasjer, bl.a. i Aftenposten, hvordan det importeres tusenvis til IS-styrker via den delen av den tyrkiske grensen mot Syria som ligger åpen for det, og det er beskrevet et system med en portvakt, osv. Det er så avgjørende for kampen mot terror i både Syria og her i Europa at det ikke er ferdsel ut og inn der, og når man sier man har tatt det opp med Tyrkia, vil jeg spørre mer inngående om man har fortalt hvordan situasjonen egentlig er.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:47:39]: Jeg har ikke detaljer om samtalene mellom Tyrkia og utenriksministeren, men mer overordnet sett kan dette også henge sammen med flyktningsituasjonen, og Tyrkia har jo tatt imot flere flyktninger – de fleste syrere oppholder seg i urbane strøk, og det er ca. 300 000 som oppholder seg i leirer også. Så vet vi at tyrkiske myndigheter også er opptatt av grensene sine. Det er også en problemstilling knyttet til tyrkiske myndigheter og dialogen med kurdiske representanter. Den dialogen er dessverre lagt på is. Etter to år med våpenhvile og tilhørende dialog kom det i fjor sommer igjen til direkte konfrontasjoner mellom PKK og tyrkiske sikkerhetsstyrker. Fra norsk side mener vi at partene burde gjenoppta den fredelige dialogen.

Jan Bøhler (A) [11:48:41]: Jeg takker for svaret og har forståelse for at det er kunnskapsministeren som svarer, og at han ikke er inne i detaljene.

Men når det gjelder dette området, vil jeg gjerne si at kurderne er de som på bakken yter den mest effektive motstanden mot IS i Syria. De behersker hele grenseområdet på syrisk side langs den tyrkiske grensen, utenom disse mer enn 90 kilometerne. Det er jo ikke PKK, men kurdiske YPG-styrker som kjemper her, og det er helt klart at Tyrkia også med militære midler holder kurderne tilbake med hensyn til å kunne beherske også disse delene av grenseområdene på syrisk side og derved får kontroll med importen og eksporten av fremmedkrigere. Så det er en dobbeltkommunikasjon fra Tyrkias side som jeg tror er åpenbar for det internasjonale samfunnet. President Obama måtte ty til veldig sterkt press for at det i det hele tatt skulle slippes inn noen forsterkninger da kampen om Kobani sto via Tyrkia (presidenten klubber), så jeg vil bare appellere til regjeringen om å gjøre det klarere at man må få slutt på dobbeltkommunikasjonen fra Tyrkias side.

Presidenten: Presidenten ber om at taletiden overholdes.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:49:55]: Det vil nok ikke være passende om jeg begir meg ut i en analyse om verken den internasjonale situasjonen eller norsk utenrikspolitikk, men jeg vil understreke at jeg heller ikke kan skrive under på ordbruken til representanten Bøhler om dobbeltkommunikasjon. Jeg tror jeg skal nøye meg med å konstatere at Norge har en bekymring for situasjonen i regionen. Dette påvirker også oss. Det er en av de største humanitære krisene, men det er også en sikkerhetstrussel mot Norge, bl.a. gjennom fremmedkrigerne, og Norge har en nær og tett dialog med Tyrkia, eksemplifisert gjennom utenriksministerens besøk i Ankara den 12. januar, og det er også naturlig, i og med at Tyrkia er en av våre NATO-allierte.