Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Helga Pedersen til kommunal- og moderniseringsministeren, vil bli besvart av kunnskapsministeren som rette vedkommende.

Helga Pedersen (A) [11:29:11]: «Til tross for mange tiltak og en positiv utvikling de siste årene, er samisk språk fortsatt i en utsatt situasjon. Å sikre tilstrekkelig samiskspråklige barnehager er noe av det mest målrettede man kan gjøre for å sikre at nye generasjoner kan føre språket videre. Foreldre i Alta er fortvilet fordi det ikke er nok samiske barnehageplasser for å gi et tilbud til deres barn. Ifølge NRK Finnmark 18. januar står 17 barn i kø for plass.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre flere samiske barnehageplasser?»

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:29:45]: Det er viktig for Norge å ta vare på samisk språk, kultur og tradisjoner. Regjeringen har som mål at den samiske befolkningen skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Dette understrekes både i barnehageloven og i rammeplanen.

Kommunenes ansvar for barnehagetilbudet til samiske barn er regulert i barnehageloven § 8 tredje ledd. Det følger av denne bestemmelsen at kommunen har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.

Formuleringen samiske distrikt sikter til forvaltningsområdet for samisk språk. Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord, Lavangen, Tysfjord, Røyrvik og Snåsa. Alta kommune er ikke omfattet av det samiske forvaltningsområdet. Etter barnehageloven har Alta kommune derfor heller ikke plikt til å tilby samiske barnehageplasser til samiske barn i kommunen.

I andre kommuner enn de som inngår i samiske distrikt, skal forholdene imidlertid legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Kommunen skal altså legge til rette for at samisk språk og kultur også er en del av barnehageinnholdet til samiske barn utenfor det definerte samiske forvaltningsområdet, dersom foreldrene ønsker dette.

Innholdet i barnehagetilbudet til samiske barn utenfor samiske distrikt skal tilpasses barnas samiske bakgrunn. Dette innebærer at samiske barn og foreldre har rett til å forvente at barnehagens ansatte har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Utenfor det samiske forvaltningsområdet stilles det ingen krav til at det skal være samisktalende personale i barnehagen, men så langt som praktisk mulig skal det legges til rette for at barna også kan få møte sin samiske kultur og sitt samiske språk i egnet form. Hva som er praktisk mulig å få til, vil bero på lokale forhold.

Jeg har forståelse for at foreldre med samiske barn gjerne vil at barna skal gå i samiske barnehager. For samiske barn er tidlig og god språkstimulering avgjørende for å videreutvikle og bevare samisk språk. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nedsatt et samisk språkutvalg som skal redegjøre for gjeldende ordninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene. Regjeringen vil vurdere videre oppfølging når språkutvalgets innstilling foreligger.

Sametinget forvalter midler hvor det kan søkes om økonomisk støtte for tilrettelegging i den enkelte kommune og barnehage, uavhengig av hvor i landet barnehagen ligger. Som lokal barnehagemyndighet har kommunen ansvar for å påse at barnehagetilbudet til samiske barn utenfor samiske distrikt tilpasses barnas samiske bakgrunn. Jeg vil oppfordre til et godt samarbeid mellom kommunen og foreldrene for å tilrettelegge for at de samiske barna får et så godt barnehagetilbud som mulig.

Helga Pedersen (A) [11:32:47]: Jeg takker for svaret, men det var ikke et svar på mitt spørsmål. Vi hørte her i den forrige runden at regjeringen løper fra barnehageløftene som de ga i valgkampen i 2013, og de overlater ansvaret for barnehageutbyggingen til kommunene. Det rammer alle dem som trenger barnehageplass for sine høstbarn, men det rammer også samiskspråklige barn, som er særlig utsatt når kommuneøkonomien skranter og plassene mangler. Samisk er i internasjonal sammenheng et truet språk, sørsamisk er alvorlig truet. Barnehage og skole, der barna tilbringer mesteparten av dagen, er av helt avgjørende betydning for å ta vare på og utvikle samisk språk.

Regjeringen har sagt at språk er noe man prioriterer – det ser vi ikke resultatene av. Tvert imot har vi sett at Sameskolen for Midt-Norge er lagt ned for å spare 3 mill. kr, et alvorlig tilbakeslag, og satsingen på samiske barnehager lar vente på seg. Derfor spør jeg én gang til: Hva vil regjeringen konkret gjøre for å sikre nok samiske barnehageplasser?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:33:55]: Nå oppfatter jeg at representanten løfter dette fra å dreie seg om samiske barnehageplasser, som jeg jo har svart på – altså grenseoppdragningen mellom ansvaret innenfor de samiske områdene og utenfor de samiske områdene – til å dreie seg om barnehageplasser generelt og eventuelle utslag det får i Alta. Som jeg har sagt tidligere, i forrige sak, kommer det i 2016 penger til 3 400 nye barnehageplasser. Det vil også Alta kommune få. Det vil også kunne få ned eventuelle køer at regjeringen nå satser – sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre – på flere barnehageplasser og gir de pengene til kommunene. Det er helt naturlig at vi overlater til kommunene å drive barnehageutbygging. Jeg tror ikke jeg har hørt noe forslag om at det er staten som skal drive med det.

Når det gjelder satsingen på språk, har regjeringen akkurat lansert en stor, ny språksatsing som heter Språkløyper, hvor også samisk er inkludert.

Helga Pedersen (A) [11:34:59]: Det jeg opplever at kunnskapsministeren her gjør, er å si at det er kommunene som har ansvaret – punktum. Jeg ønsker meg en mer offensiv tilnærming på dette området.

Jeg er veldig klar over det skillet som finnes mellom kommunene innenfor det samiske forvaltningsområdet og de som er utenfor det samiske forvaltningsområdet. Saken i dag er at mange samiske barnefamilier bor i de større byene utenfor det samiske forvaltningsområdet i hele eller deler av livet, og derfor er det ekstremt viktig at man følger opp med målrettede tiltak der.

Jeg hører at regjeringen er veldig tilfreds med satsingen på barnehager og med kommuneøkonomien, men det stemmer ikke overens med det Alta kommune sier, for de sier at dette har de dessverre ikke penger til å gjennomføre. Det er vel og bra med samarbeid mellom foreldre og kommune, men det hjelper ikke når kommunene ikke har penger. Derfor er min klare oppfordring til regjeringen: Sats på dette, ha større ambisjoner, styrk kommuneøkonomien, og legg på plass nok plasser til … (presidenten klubber).

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:36:06]: Jeg er aldri tilfreds med det vi får til. Vi har veldig mye igjen å gjøre, men jeg mener at vi har fått til gode resultater, også på barnehageområdet, og da er det verdt å påpeke at også Alta kommune vil få nyte godt av samarbeidspartienes satsing på 3 400 nye barnehageplasser neste år.

Grunnen til at jeg konstaterer at kommunene har ansvaret, er at kommunene har ansvaret. Så er det noen ting vi kan gjøre fra nasjonalt hold, bl.a. opprette flere barnehageplasser, men dette er et kommunalt ansvar. Jeg kjenner ikke kommunebudsjettet til Alta kommune i detalj, men det er sånn at ingen kommune kan fritas eller løpe bort fra sitt lokale ansvar for å prioritere, heller ikke Alta kommune. Hvis de har valgt å prioritere på en måte som gjør at denne situasjonen har oppstått, er det også de lokale politikerne som har ansvaret for dette, som må stå til ansvar for det. Men regjeringen gir altså – sammen med samarbeidspartiene – bidrag i form av flere barnehageplasser og en satsing på språk.

Presidenten: Da går vi til spørsmål 7.