Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [15:50:37]: (ordfører for saken): Saken dreier seg om avvikling av pelsdyrnæringen, og forslagsstilleren mener i sitt sammendrag at burhold av rev og mink er så problematisk for dyrevelferden at driftsformen må avvikles. I den sammenheng foreslås det at det umiddelbart skal iverksettes en avvikling av norsk pelsdyroppdrett og en umiddelbar stans i nye etableringer. Det foreslås også at det skal utredes og legges fram for Stortinget et import- og omsetningsforbud av produkter fra fangst eller dyrehold som ikke kan påvises godkjent etter norske forskrifter.

Komiteen har behandlet saken, og er også, i likhet med forslagsstilleren, bekymret over kritikkverdige holdninger og håndtering av dyr som er oppdaget ved enkelte pelsdyrfarmer. Vi påpeker også at slike kritikkverdige forhold ikke beskriver den generelle hverdagen ved norske pelsdyrfarmer. Samtidig er komiteen klar på at det har blitt gjort forbedringer i norsk pelsdyroppdrett, og at det kommer til å kreves ytterligere forbedringer i norsk pelsdyroppdrett. Komiteen er opptatt av at dyrevernhensyn skal ivaretas i norsk pelsdyroppdrett og at det har blitt mye bedre i årene som har gått.

Komiteen er også opptatt av at vi skal ha – foreløpig i hvert fall – en oppdrettsnæring i Norge og vet også at det er mange som er avhengig av denne næringen gjennom sitt virke i norsk landbruksproduksjon.

Det har blitt gjort mye når det gjelder det med dyrevelferd i Norge. Det har blitt gjort endringer i forskrifter og regler som gjør at det stilles mye større krav til å drive pelsdyroppdrett nå enn det ble gjort tidligere. Vi har fått krav om fleksible oppstallingssystemer, vi har krav om frostfritt og automatisk drikkeanlegg, vi har krav om minstearealer, vi har krav om helårs skjul, og det kommer krav om kompetanse om hold og avliving, det kommer krav om at håndtering skal foregå for hånd, og det kommer også krav om hyppigere tilsyn og stell. Regjeringen har fått gjort en omorganisering av Mattilsynet. Mattilsynet har da iverksatt at kontrollen og tilsynene ved pelsdyrfarmene har økt betraktelig. Det er vel ingen næring innen husdyrproduksjon som har så mye tilsyn og kontroll som det pelsdyrnæringen har. Det som er gledelig, er også at næringen selv tar dette på det største alvor, selv om vi har noen avvik. Da er det godt å se at når vi har de avvikene, så tar faktisk næringen også et oppgjør med disse avvikene, som de f.eks. gjorde da pelsdyrnæringen den 14. oktober trakk tilbake en sertifisering og anmeldte en minkoppdretter. Dette viser at næringen tar dyrevelferd på det største alvor.

Nå er det viktig å merke seg at vi har fått en rapport om oppfølging av pelsdyrhold gjennom Pelsdyrutvalgets rapport. Regjeringen varsler at de skal legge fram en stortingsmelding som også er en oppfølging av det forliket som er i statsbudsjettet i 2014. Det skal komme en melding der hele pelsdyrnæringen gjennomgås, der en ser på konsekvenser, vurderer en eventuell avvikling og ikke minst ser på videreføringen av en bærekraftig næring i Norge.

Med det håper jeg at vi får en god debatt rundt nettopp det at vi skal ha et ansvarlig dyrehold. Vi skal ha en ny sak i 2016 med en gjennomgang av absolutt hele næringen, som tar opp konsekvenser, som sagt, tar opp eventuell avvikling, men også en bærekraftig utvikling.

Knut Storberget (A) [13:55:27]: Arbeiderpartiet ønsker en styrt avvikling av norsk pelsdyrnæring. Det har vi gitt uttrykk for i flere debatter. Vi mener den skal være styrt, og at man må diskutere grundig igjennom hva slags type avvikling man skal ha, særlig når det gjelder tid, og ikke minst når det gjelder kompensasjon overfor næringa.

Basert på forrige debatt syns jeg nok at situasjonen i den næringa vi nå diskuterer, er et veldig godt eksempel på at ganske mange års innsats – politisk debatt, utsagn, frivillige tiltak, bransjemessig inngripen – har vist at det også her er behov for å ta noen grep. Sjøl om man skal være varsom med å trekke fram enkelte episoder og situasjoner når det er snakk om en hel næring, må jeg si at situasjonen, slik den har framstått fra pelsdyrnæringa i løpet av det siste året, ikke har vært heldig og ikke akkurat har styrket oppfatninga av at vi er kommet så langt som vi skulle ønske oss med frivillige tiltak og bransjemessig involvering, som en god del av partiene har stor tro på.

Det som Arbeiderpartiet er opptatt av nå, når det kommer til denne næringa og dyrevelferden, er at tida går. Vi fikk Pelsdyrutvalgets innstilling i desember i fjor, så vidt jeg erindrer, så det er ett år siden dette kom. Så både med henblikk på næringas ve og vel og forutsigbarhet og ikke minst med henblikk på dyrevelferd mener jeg at regjeringa her burde ha levert tiltak tidligere. Det er bakgrunnen for at vi mener at regjeringa så raskt som mulig, senest i løpet av våren 2016, må komme til Stortinget med den saken som er varslet, slik at Stortinget får tatt stilling til dette komplekset, først og fremst fordi den usikkerheten som nå er i bransjen, ikke er heldig for noen, at man bør få avsluttet dette en gang for alle – etter min mening – og at man også får skapt forutsigbarhet rundt eventuelle kompensasjonsordninger og avviklingstiltak som Arbeiderpartiet ønsker seg.

Det er på denne bakgrunnen vi har fremmet forslag om at regjeringa må komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2016. Jeg tar derfor opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Knut Storberget har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingunn Foss (H) [13:58:38]: Høyre er opptatt av god dyrevelferd, at lover og regler etterleves, og at tilsynet er godt nok til å avdekke og luke ut dem som ikke forholder seg til reglene som er vedtatt.

Tilsynet med pelsdyrnæringen har vært intensivert de siste årene, og det er per i dag ingen andre dyrehold som har så hyppige kontroller. I forbindelse med omorganiseringen i Mattilsynet ble det opprettet en egen seksjon for dyrevelferd. Det er også vedtatt ny forskrift om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven for å gi Mattilsynet et nytt virkemiddel for å fremme etterlevelse av loven. Dette har ført til at antallet tilsyn samlet sett har økt med 22 pst., og at antallet tilsyn etter dyrevelferdsloven er økt med nærmere 20 pst. Tilsynet med pelsdyrnæringen er omfattende, og hvert år gjennomfører Mattilsynet om lag 250 tilsyn i landets om lag 270 pelsdyrfarmer.

Pelsdyrnæringen er en viktig næring for mange, særlig i distriktene, og det er mange som driver på en forsvarlig og god måte.

I desember 2014 ble det lagt fram en norsk offentlig utredning om pelsdyrnæringen. Utredningen følges opp ved at regjeringen høsten 2016 vil legge fram en egen stortingsmelding om norsk pelsdyrhold. I denne meldingen vil konsekvensene av en eventuelt styrt avvikling av næringen vurderes. Det er naturlig å ta stilling til spørsmålet om framtiden for denne næringen når stortingsmeldingen om norsk pelsdyrhold legges fram for Stortinget.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:00:34]: Alt dyrehold skal baseres på god dyrevelferd. Vi stiller strenge krav til dyrevelferd – det er rett, og det er riktig. Da er det helt uakseptabelt når pelsdyroppdrettere ikke forholder seg til lover og regler som er vedtatt for å sikre dyrevelferden, som vi dessverre har sett en del eksempler på. Så det er bra at vi denne høsten har sett eksempler på det motsatte, der pelsdyroppdretterne selv og organisasjonene deres tar til orde for sterkere lut når det er avdekket ting som man ikke kan akseptere.

Jeg har lyst til også å vie NRKs dokumentar fra i fjor høst en liten visitt. Denne dokumentaren viste at vi har regelverket på plass, men at regelverket ikke følges. Da er det holdninger det går på, og det er kanskje enda mer krevende å endre holdninger når vi som lovgivere ikke klarer det gjennom lovgivning, og vi heller ikke klarer det gjennom forskrifter. Da ser vi at vi har et stort forbedringspotensial.

Vi i Kristelig Folkeparti ser derfor fram til den saken som regjeringen har varslet vil komme til høsten, for å få den grundige gjennomgangen som vi trenger av denne næringen, basert på den NOU-en som statsråden og regjeringen fikk i fjor til jul. Vi mener at denne næringen trenger en helhetlig gjennomgang og kan ikke støtte dagens representantforslag, men vi ser fram til å gå inn i alle deler av denne problemstillingen og ta en helhetlig vurdering i løpet av neste vinter.

Geir Pollestad (Sp) [14:02:44]: (komiteens leder): Senterpartiet ønsker å videreføre en norsk pelsdyrnæring. Senterpartiet støtter flertallet i utvalget som forrige regjering satte ned for å se på pelsdyrnæringen, som avga NOU 2014:15.

Norsk pelsdyrnæring er en lønnsom næring. Det er en distriktsnæring med betydelig potensial. Det er en næring som håndterer avfallsstoff fra bl.a. slakteri. Og det er en næring som driver under et strengt regelverk og med mye tilsyn.

Jeg opplever at debatten om pelsdyr er vanskelig. Det er mange som argumenterer på en forstandig og god måte for hvorfor de ikke ønsker en pelsdyrnæring. Der kan en godt ta den diskusjonen. Samtidig er det en debattarena som nærmest legitimerer ekstremisme. Dagen etter Paris-angrepene var det en stor demonstrasjon i Oslo, og det opprører meg at man – uten at noen grep inn – fikk gå med banner der det sto: «Kill the farmers!» Det er ikke akseptabelt, det er det all grunn til å reagere på, og jeg mener også at de som sto som arrangører, burde ha grepet inn for å hindre at det skjedde.

Det jeg opplever som vanskeligst, og det som ser ut til å være vanskeligst for næringen, er den usikkerheten som en lever under. I valgkampen 2013 var jeg på pelsdyrbesøk sammen med nåværende statsråd Solveig Horne. Hun uttrykte veldig klar støtte til pelsdyrnæringen. I et oppslag i Stavanger Aftenblad i forkant av valget 2013 lovte Siri Meling at de måtte vinne valget, og da skulle det legges en blå hånd over norsk pelsdyrnæring. Såpass har jeg erfart at når noen kommer med blå hender, da bør man være litt skeptisk og aller helst stikke av.

Det vi har sett at denne regjeringen har gjort med pelsdyrnæringen, er at den har gjennomført litt underlige saker. For eksempel har en fjernet tilskuddet til transport av fôr, og så har dette blitt markert som en stor dyrevelferdsseier. Det er det ikke. For det kan ikke være sånn at det er noe dyrevern i å si at det er greit å drive på med noe i sentrale strøk, men vanskeliggjøre muligheten for å opprettholde det i distriktene. Nå går jeg ut fra at næringen håndterer denne situasjonen selv, sånn at pelsdyrnæringen fortsatt skal være en distriktsnæring.

På samme måte vil jeg advare mot å fjerne avløsertilskudd til næringen og kalle det dyrevern, for bønder uten ferie og fritid blir ikke bedre i stand til å ta seg av sine dyr.

Det er lang tid å vente for næringen. Først etter tre år vil regjeringen konkludere med sitt standpunkt. Men en skal vite at Senterpartiet står på og ønsker å videreutvikle pelsdyrnæringen, og det skal være en næring i Norge som er best i verden på dyrevelferd innen pelsdyr. Det betyr at det vil være nødvendig stadig å gjøre endringer, stadig gjøre forbedringer for næringen, men en må vite at en har et politisk flertall bak seg. Det er viktig for dem som vurderer å investere, og det er viktig fordi mange av disse investeringene er investeringer i dyrevelferd.

Guri Melby (V) [14:06:54]: I 2003 ga et samlet storting, etter initiativ fra Venstre og den gang landbruksminister Lars Sponheim, pelsdyrnæringen en frist på ti år for å sikre tamme pelsdyr og få en omlegging av driftssystemene for å stimulere dyrene til en naturlig atferd og sikre dyrenes sosiale behov. Dette vedtaket innebar at næringen måtte vurderes avviklet hvis den ikke greide å møte disse kravene.

I dag kan vi konstatere at Pelsdyralslagets avlsarbeid har vært mislykket, og at fristen er utløpt. De fleste tunge fagmiljøer, som Veterinærforeningen, Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk, går inn for å avvikle pelsdyroppdrett av hensyn til dyrevelferden. Mattilsynet vurderer dagens driftsformer for hold av pelsdyr som dyrevelferdsmessig utfordrende og har uttalt følgende:

«Basert på vår kunnskap om domestisering og dyrs atferdsbehov er det god grunn til å anta at disse dyrenes artstypiske behov ikke blir tilfredsstilt i dagens driftsformer.»

Dette handler ikke først og fremst om kritikkverdige forhold ved enkelte gårder, som man ofte kan få inntrykk av når man følger pelsdyrdebatten i media, men – som forslagsstilleren skriver – om «et dyrehold som så grunnleggende går på akkord med norsk dyrevelferdslov». Det er «ingen andre typer dyrehold som inspiseres» så mye «av Mattilsynet som pelsdyr», og svært mange tiltak har blitt iverksatt «for å bedre dyrevelferden».

Nei, denne saken handler rett og slett om at det å holde rev og mink i bur ikke kan gjøres dyrevelferdsmessig forsvarlig, selv der det er i tråd med det som er gjeldende forskrifter om hold av pelsdyr.

Gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen i 2003 var Stortinget svært klar på at det skulle skje en vesentlig forbedring når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2013. Dessverre er det ingen merkbar forbedring å spore. Regjeringen har sagt at den høsten 2016 vil legge fram en egen stortingsmelding om norsk pelsdyrhold, og at det i den meldingen vil bli en konsekvensutredning av eventuell avvikling av næringen.

Venstre mener imidlertid at vi har nok kunnskap, og vi har tilstrekkelige virkemidler til å igangsette en slik avvikling av norsk pelsdyroppdrett allerede nå. En slik avvikling kan effektueres gjennom forbud gjeldende fra 2017, gjennom å innføre avviklings- og omstillingsstøtte allerede fra 2017 samt ved å innføre en etablerings- og utvidelsesstopp allerede fra 2016. Det totale tilskuddet til pelsdyrnæringen er på ca. 22,5 mill. kr for budsjettåret 2016. Vi mener at dette tilskuddet heller bør brukes som omstillingsstøtte, og at det i forbindelse med en avviklingsperiode på tre år, etterfulgt av en omstillingsperiode på to år, bør settes av offentlige midler til engangsutbetalinger ved avvikling samt rivningskostnader.

Det er på høy tid at Norge følger etter land som Sverige, Nederland, Østerrike, Bosnia-Hercegovina, Danmark, England og Wales, Nord-Irland, Skottland og Slovenia, som alle har enten strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring. Det vi trenger nå, er ikke flere utredninger, men vi trenger tydelige vedtak som innfrir gamle løfter.

Jeg vil benytte anledningen til å framsette Venstres forslag om å innføre et forbud mot pelsdyroppdrett gjeldende fra 2017.

Presidenten: Representanten Guri Melby har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Karin Andersen (SV) [14:10:51]: Da kan jeg si med en gang at SV kommer til å støtte Venstres forslag. Det er et godt forslag, og jeg slutter meg til hvert eneste ord som representanten Melby sa i sitt innlegg.

Pelsdyrnæringen må avvikles. Vi vet nok til det nå. Vi har prøvd lenge nok, og det er helt prinsipielle grunner, som representanten Melby var inne på, til at denne beslutningen må gjennomføres. Det er fordi dette er en produksjon som strengt tatt ikke er helt nødvendig, og det bør strengt tatt være helt nødvendig hvis man skal holde dyr i fangenskap. Og hvis man skal holde dyr i fangenskap, må det også være mulig å domestisere dyrene på en slik måte at de ikke opplever å få sin helt naturlige levemåte hindret, og på en slik måte at håndtering som må til i forbindelse med ulike former for stell og veterinærtilsyn, men også i avlivingsfasen, kan foregå uten at man må bruke redskaper og vold for å gjennomføre det man skal.

Ingenting av dette har man lyktes med i avlsarbeidet når det gjelder pelsdyr.

Jeg vil også peke på at Veterinærforeningen, Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk har gått inn for å avvikle pelsdyroppdrett av hensyn til dyrevelferden. Mattilsynet har også konkludert med, på linje med det SV gjør, at dagens driftsformer for hold av pelsdyr er dyrevelferdsmessig utfordrende, og at det er veldig vanskelig å se for seg hvordan man med praktiske ordninger skal kunne gjøre pelsdyrnæringen dyrevennlig på en slik måte at man skal kunne godta det, og at det samtidig skal være en slags form for økonomi i denne produksjonen.

Vi støtter Venstres forslag om at man nå må ta denne beslutningen – den er overmoden. Men det må selvfølgelig settes inn tiltak for å gjøre det mulig med en overgang for dem som driver med dette, og at man får rimelig kompensasjon i en avviklingsperiode. Det er også viktig, mener SV, at regjeringen nå ser på hvilke støtteordninger som gis til denne næringen. Jeg vet at regjeringen har avviklet noe av det – det er positivt – men det er litt absurd at man støtter opp under en produksjon som har slike alvorlige dyreetiske utfordringer, og som heller ikke er strengt tatt nødvendig, for det produseres jo ikke akkurat mat. Det produseres en luksusartikkel som er helt unødvendig å produsere i dagens samfunn.

Vi vil altså støtte Venstres forslag. Subsidiært kan vi støtte Arbeiderpartiets forslag, fordi det er et stykke på veg. Jeg forutsetter at det, dessverre, ikke blir flertall for Venstres forslag i dag, hvilket det burde bli. Da vil vi subsidiært kunne støtte Arbeiderpartiets forslag, som er ett steg nærmere en løsning enn å vente enda et år for å få den saken til Stortinget, som regjeringen burde være i stand til å legge fram ut fra den kunnskapen som vi har i dag.

Det hadde vært interessant å høre, når statsråden skal ta ordet, hva slags prinsipielt syn hun har på denne produksjonen, om hun har en prinsipiell tilnærming til at det er noen dyreetiske grenser som man ikke kan utfordre, og som man ikke må gå over, særlig når det er en produksjon som ikke er nødvendig for å skaffe verden mat, og at man må ha særlig strenge tiltak når man har forsøkt og forsøkt og forsøkt – og som representanten Hjemdal sa, også har vedtatt og vedtatt og vedtatt – uten at det ser ut til å ha gjort situasjonen vesentlig bedre. Det kommer vel av at det i realiteten ikke er mulig å tilpasse denne produksjonen til de dyrevelferdsmessige krav som Stortinget har satt.

Une Aina Bastholm (MDG) [14:16:07]: Norge skal være best i verden på dyrevelferd. Derfor har vi en dyrevelferdslov, som stadfester at dyrs artstypiske og individuelle behov skal sikres. Men så lenge vi har pelsdyrnæring i Norge, brytes dyrevelferdsloven hver dag. Det er derfor Miljøpartiet De Grønne har fremmet dette forslaget om å avvikle pelsdyrnæringen, med en omstillingsstøtte, som ville hindre at det ble satt nye valper på foreldredyrene til våren.

Det er en stor misforståelse at man kan holde mink og rev i bur uten at det bryter med deres elementære behov. Det er ikke grenser for hvor mange krav saksordføreren kunne ramse opp her i sted, som man ønsker å stille eller har stilt til næringen for å prøve å overkomme de naturlige behovene dyrene har for frihet. Denne misforståelsen gjør, når alle faginstanser i tillegg til flertallet i befolkningen mener at pelsdyroppdrett må avvikles, at noen tror vi mener det på grunn av noen bilder på tv eller i avisene. Men det holder ikke å stelle godt med dyrene og følge forskriftene når selve driftsformen går på akkord med dyrenes mest grunnleggende behov.

I tillegg til dyrevernorganisasjonene mener Rådet for dyreetikk, Veterinærinstituttet, Veterinærforeningen, Universitetet i Bergen, fagnettverket Minding Animals og Foreningen Våre Rovdyr at pelsdyroppdrett må avvikles. Til og med Mattilsynet har gått så langt de kan som direktorat i denne saken, og mener at dyrenes artstypiske behov, som loven forutsetter, ikke blir tilfredsstilt med dagens driftsformer, altså i bur.

Det er derfor oppsiktsvekkende, mener jeg, når hele komiteen minner om at pelsdyrnæringen nå inspiseres av Mattilsynet mer enn noe annet dyrehold, uten samtidig å innse grunnen til det. Rev og mink er komplekse rovdyr med komplekse behov. De jakter over store territorier. I oppdrett får de mat i form av grøt, som fyller magen og gir fin pels, men det kan på ingen måte tilfredsstille behovene en rev eller mink har for matsøk og jakt.

Grunnen til at vi ønsker avvikling og ikke bare innskjerping av forskriftene, er at det ikke er realistisk med andre driftsformer enn burhold for pelsdyr. Det sier næringen selv, og næringen har tidligere avvist annen type hold.

Det er en ærlig sak, mener jeg, å mene at dyrs behov ikke skal respekteres, og at lovverket for å ivareta det var en slags inkurie i næringskomiteen i 2009, men at dyrevenner i Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og til og med Kristelig Folkeparti ikke ser at rev og mink aldri kan holdes forsvarlig i bur, ja det må jeg ærlig innrømme at det forstår jeg ikke.

Det er heller ingen viktig distriktsnæring. Hvis det er en viktig distriktsnæring, er det som identitetsmarkør, fordi folk som ellers står opp for landbruket og den viktige jobben de gjør, de viktige matinteressene, også står og forsvarer hold av rovdyr i bur helt på tvers av faglige anbefalinger. Næringen er blitt mer og mer sentralisert, særlig minkfarmene, som i Rogaland har begynt å bli så store at eierne ikke lenger er for bønder å regne overhodet. De er forretningsdrivende. 60 pst. av pelsdyroppdrettet er nå ikke tilknyttet matproduksjon.

Pelsdyroppdrettet, mener De Grønne, er ikke bare en skam for landbruket – det er i strid med loven. Vi mangler ikke virkemidler. Vi mangler ikke kunnskap. Vi mangler ikke høringssvar. Det vi mangler, er politikere som tør å ta et etisk standpunkt som er annerledes enn det vi tok for 30 år siden, som tør å si at av samme grunn som vi har innført beitekrav for kyr, eller forbud mot fiksering av purker i svineproduksjonen, av samme grunn som vi har et dyretilsyn i Norge og langt strengere krav til territoriet, at det er 1 km² for rev i dyrepark, må vi også slutte med å holde rev og mink i bur.

Jeg tror statsråd Listhaug er en politiker som kan ta et slikt standpunkt. Jeg er uenig med statsråden i mye, men gjennomføringsevne – som hun var inne på før i dag – det har hun. Jeg setter derfor min lit til Listhaug og regjeringspartiene.

Vi i De Grønne tror ikke man trenger kompensasjonsordninger hvis vi tilbyr en omstillingsstøtte, men om det er det som skal til, er vi med på å støtte det. Og vi vil støtte forslagene fra både Venstre og Arbeiderpartiet.

Statsråd Sylvi Listhaug [14:21:19]: Stortingsrepresentant Hansson har fremmet et forslag om umiddelbart å igangsette avvikling av norsk pelsdyroppdrett og om å utrede et import- og omsetningsforbud av produkter fra fangst eller dyrehold som ikke kan påvises godkjent etter norske forskrifter.

Pelsdyrutvalget leverte sin innstilling 15. desember 2014, og Stortinget har bedt regjeringen om å vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett i arbeidet med oppfølging av Pelsdyrutvalget. Regjeringen har i budsjettproposisjonen sagt at vi tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om oppfølging av NOU om norsk pelsdyrhold høsten 2016.

Regjeringen har ikke – slik som forslagsstilleren – allerede tatt stilling til spørsmålet om en eventuell avvikling, og skal i saken til Stortinget derfor nettopp vurdere dette ut fra et korrekt og tilstrekkelig grunnlag. Dette må baseres bl.a. på en gjennomgang av Pelsdyrutvalgets rapport og høringsuttalelsene til denne. Videre krever det en nærmere gjennomgang av oppdretternes rettsstilling ved en eventuell avvikling, en beregning av de økonomiske konsekvensene for oppdretterne med tanke på en eventuell kompensasjon til oppdretterne og en vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser. Saken må også belyse dyrevelferden i pelsdyrnæringen, som er motstandernes sentrale argument for avviklingen av næringen. La meg slå fast at de uakseptable eksemplene som vi har sett på brudd på lover og regler, må tas tak i, og det er gjort. Men det gir oss heller ikke retten til å skjære alle over en kam av den grunn.

Forslagsstilleren nevner at både Veterinærinstituttet og Den norske veterinærforening mener at pelsdyrholdet i Norge bør avvikles, men det er i høringen av Pelsdyrutvalgets rapport også kommet faglige innspill fra veterinærer som støtter næringen. Det er viktig at den avgjørelsen Stortinget fatter, er basert på et best mulig grunnlag, og jeg mener at dette sikres ved å følge den prosessen som regjeringen har lagt opp til. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall mener det er naturlig å ta stilling til spørsmålet om framtiden for næringen når regjeringen legger fram sin sak for Stortinget.

Jeg vil ellers kort kommentere en mindretallsmerknad om at Norge bør følge etter flere land som «enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring». Det vises her til bl.a. Danmark og Sverige som eksempler. For Danmarks vedkommende siktes det nok til at revehold utfases endelig fra 2024, men det kan likevel være misvisende å trekke fram Danmark i en slik sammenheng ettersom dette er verdens største produsent av minkskinn. I 2013 eksporterte Danmark minkskinn for 13,4 mrd. DKK og sysselsatte ca. 6 000 mennesker. I Sverige er reveproduksjon blitt avviklet etter at det ble innført strengere krav til hvordan rever kunne holdes, men når det gjelder mink, er produksjonen større enn i Norge.

Det er ellers riktig som det blir påpekt, at tilskudd til frakt av pelsdyrfôr avvikles fra og med 2016. Dette tilskuddet var i år på ca. 17,8 mill. kr. De vesentlige tilskuddene som gjenstår, er da avløsertilskudd og tilskudd til avlstiltak, som de senere år har vært på henholdsvis ca. 14 mill. kr og ca. 1 mill. kr.

Når det gjelder representanten Hanssons forslag om import- og omsetningsforbud av produkter fra fangst eller dyrehold som ikke kan påvises godkjent etter norske forskrifter, er dette ganske vidt formulert. Regjeringen vil i den grad det anses hensiktsmessig, komme tilbake til dette også i saken om pelsdyr til Stortinget.

Jeg kan til slutt legge til at når det gjelder representanten Pollestad, har jeg stor forståelse for at næringen er utålmodig. Men jeg mener likevel at det er vår plikt å gjøre en grundig jobb før vi legger fram denne saken for Stortinget, for det er en del ting her som må utredes grundig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [14:25:29]: Statsråden var i avslutninga av innlegget sitt inne på behovet for en grundig utredning og at det også var skapt usikkerhet i næringa, som var en del av svaret på det jeg egentlig hadde tenkt å spørre om. Det er slik at for næringa, men også for dem av oss som er opptatt av at dyrevelferden ikke blir tilstrekkelig ivaretatt med det systemet vi i dag har, og med de tillatelsene som faktisk gis, vil det være nærliggende å tenke seg at man nå så raskt som mulig kom til Stortinget – og jeg gir statsråden en mulighet til kanskje å kunne imøtekomme én av replikkene i dag: Vil det ikke være mulig for regjeringa å avklare dette spørsmålet og komme til Stortinget i løpet av vårsesjonen, slik at vi får den forutsigbarheten som næringa trenger, men også andre hensyn tilsier i saka?

Statsråd Sylvi Listhaug [14:26:18]: Dette er en komplisert sak, for det er ikke hver dag – og glad er jeg for det – vi skal vurdere og gå inn i spørsmålet om å avvikle en næring i Norge. Det er heldigvis svært sjelden at vi får slike oppdrag, men derfor er det jo viktig at vi gjør en skikkelig jobb når det gjelder det økonomiske aspektet. Det handler om hvilken rett de som driver i denne næringen i dag, har til kompensasjon. Det handler i så fall om, dersom Stortinget bestemmer seg for å avvikle næringen, hvor stor denne kompensasjonen skal være. Det er veldig viktige spørsmål som må gjøres rede for. Og det er klart at da skal man gjøre grundige regnestykker, og det tar litt tid.

I tillegg må regjeringspartiene ta stilling til spørsmålet om denne næringens framtid, og derfor vil vi nå ha en grundig prosess og komme tilbake høsten 2016, og da vil Stortinget få anledning til å diskutere saken grundig.

Karin Andersen (SV) [14:27:34]: Det er veldig mye hvis og om og men i statsrådens innlegg og svar.

Spørsmålet er om statsråden er kjent med og erkjenner det faglige synspunktet fra både Veterinærinstituttet og andre faginstanser om at dette dyreholdet ikke er etisk forsvarlig, og at det ikke er mulig å forsvare det fordi det er umulig å domestisere ville rovdyr på den måten man holder dyr i bur på i dag. De kan på ingen måte sies å få leve ut sine helt naturlige levemønstre. Er statsråden kjent med det og erkjenner hun det, og i så fall vil hun ta konsekvensene av det og støtte en avvikling av pelsdyrhold?

Statsråd Sylvi Listhaug [14:28:34]: Jeg er godt kjent med at det er sterke følelser knyttet til denne saken. Jeg er kjent med at det også er ulike meninger. Og som jeg var inne på i mitt innlegg, er det også ulike meninger innenfor fagmiljøene. En har Veterinærinstituttet som er for å avvikle næringen, og en har enkelte veterinærer som jobber med denne næringen i det daglige, som har motsatt syn. De som har gitt sine innspill i denne saken, vil nettopp avspeile at det er forskjellige syn på denne saken. Jeg regner meg selv for å følge ganske godt med, så jeg har sånn sett oversikt over dette.

Men nå synes jeg det er riktig at regjeringen får muligheten til å gjøre den jobben som er nødvendig fram mot høsten, slik at vi kan legge fram en god stortingsmelding til Stortinget, som gir muligheten for en bred og god debatt om denne saken neste år.

Geir Pollestad (Sp) [14:29:45]: Jeg forstår at regjeringen ikke har bestemt seg i denne saken. Det har jeg respekt for.

I de årene som denne statsråden har vært landbruksminister, har jeg kritisert statsråden for mye, men jeg har aldri kritisert henne for ikke å ha meninger om mye.

Så da er mitt spørsmål: Hva mener statsråden selv om framtiden for den næringen som hun er statsråd for?

Statsråd Sylvi Listhaug [14:30:22]: Nå er representanten Pollestad en så dreven politiker at han vet at når jeg skal uttrykke mine meninger, er det gjennom å forankre det i regjeringen. Det kommer jeg til å gjøre. Det skal vi bruke tiden nå fram mot høsten til faktisk å gjøre.

Så vil jeg bare påpeke en annen ting, der jeg er helt enig med representanten Pollestad, og det er at han var i sitt innlegg inne på at dagen etter at 130 personer var drept i Paris, fant det sted en markering her i Oslo mot pelsdyr. For det første kan man sette spørsmålstegn ved timingen for det – i hvert fall hadde ikke jeg vært i modus til å gå i gatene og kjempe mot denne næringen dagen etter at 130 personer er blitt drept i Paris. Det andre er at jeg også, i likhet med han, vil si at det budskapet som blir framført med «kill the farmers», synes jeg er langt utenfor det som er akseptabelt. Så jeg håper at vi slipper å se en sånn type budskap fra pelsdyrmotstanderne igjen. Jeg synes vi bør ha en saklig debatt om dette.

Sveinung Rotevatn (V) [14:31:40]: Frå dei som avviser Dokument nr. 8-forslaget og forslaga som ligg inne i det frå komiteen, er det vist til at vi skal ha meir kontrollar, vi skal ha eit strengare regelverk og då skal alt bli bra.

Ja vel – lat oss lytte til dei som utfører kontrollane, til dei som forvaltar regelverket, og lat oss lytte til Mattilsynet, som gjennom ei høyringsfråsegn til Pelsdyrutvalget, til NOU-en, kjem med skarp kritikk av forholda for dyr:

«Mattilsynet vurderer dagens driftsformer for hold av pelsdyr som dyrevelferdsmessig utfordrende.»

«Basert på vår kunnskap om domestisering og dyrs atferdsbehov er det god grunn til å anta at disse dyrenes artstypiske behov ikke blir tilfredsstilt i dagens driftsformer.»

Deretter viser Mattilsynet til mindretalets konklusjon om at det ikkje vil vere forsvarleg å drive vidare, og skriv:

«Mattilsynet slutter seg til denne vurderingen og mener at denne tvilen må komme dyrene til gode.»

Er statsråden einig med sin eigen fagetat i at tvilen bør kome dyra til gode?

Statsråd Sylvi Listhaug [14:32:42]: Som sagt skal denne regjeringen legge fram en stortingsmelding til høsten, der vi vil tilkjennegi hvilket syn regjeringen har på dette spørsmålet.

Nå er det viktig at vi får gjøre en grundig og god jobb med å beregne og gi de vurderingene som Stortinget har bedt oss om. Det kommer vi til å gjøre. Selvfølgelig vil høringsuttalelsen fra Mattilsynet være noe av det vi ser på når vi skal bestemme oss. Men her er det ulike synspunkt. Det er også sterke følelser på begge sider, så det er en sak som er vanskelig, og som selvfølgelig vil komme til å skape stor debatt når den kommer – enten man faller ned på det ene eller det andre synspunktet.

Sveinung Rotevatn (V) [14:33:27]: Om eg får lov til å følgje opp: Statsråden viser heile tida til at det er ulike synspunkt – det er jo alltid ulike synspunkt i alle saker, trur eg – men eg er litt nysgjerrig på kva slag fagetatar, faginstansar, statsråden støttar seg på når ho viser til dei som meiner at her er det forsvarleg å drive vidare. For, så vidt eg veit, om ein høyrer på Mattilsynet, Veterinærinstituttet, dei fleste andre som er autoritetar på området, så meiner dei at dette får vi ikkje til, reint dyreetisk, og dei konkluderer med nei. Kven er det då statsråden stadig vekk viser til? Det er klart at veterinærar som jobbar i Pelsdyralslaget mv., av openberre grunner meiner at dette er det berre å fortsetje med, men eg er litt interessert i kven statsråden lener seg på når ho viser til alle dei som meiner at her er det berre å halde på vidare.

Statsråd Sylvi Listhaug [14:34:17]: Det er klart at næringen selv ønsker å drive videre. Det er klart at man blant veterinærer som er i kontakt med denne næringen, og som ser hvordan det drives i det daglige, har støttespillere.

Det er ulike synspunkt på denne saken, og det er sterke følelser på begge sider. Derfor er det en sak som er vanskelig, og som kommer til å skape stor debatt når regjeringen bestemmer seg for hvilken side vi skal falle ned på. Så neste høst blir det en stor diskusjon, og da skal vi også få fram alle våre argument for det grunnlaget som vi bygger vår konklusjon på. Nå har vi ennå ikke tatt stilling til det, slik at det regner jeg med at representanten Rotevatn ser fram til med spenning. Så skal vi ha en skikkelig god diskusjon når den tid kommer.

Une Aina Bastholm (MDG) [14:35:19]: Når det gjelder de veterinærene som statsråden viser til, og som muligens støtter denne driftsformen, som er ute på farmene og sjekker der i forbindelse med næringens egne tilsyn, er jo de betalt av NPA, altså Pelsdyralslaget.

Landbruksministeren har innført dyrepoliti, men i denne saken er det jo verken etterforskningen eller tilsynet, eller for den saks skyld pelsdyrbøndene, det er noe galt med – det er dyrene. Det er feil dyr. Vi holder rev og mink i bur, og det gjør vi fordi vi oppfordret til det på 1980-tallet for at matprodusenter skulle ha en biinntekt. Det stiller staten i et dilemma, og derfor burde vi sannsynligvis gi dem enten en kompensasjon eller en form for omstillingsstøtte.

Men spørsmålet mitt er litt i samme leia som den til forrige representant: Hvilke faglige argumenter, hvilken kunnskap, hvilken erfaring er regjeringen nå opptatt av?

Statsråd Sylvi Listhaug [14:36:21]: Som jeg sa i mitt forrige svar, er det ulike meninger om denne saken, og det er klart at de veterinærene som er ute på gårdene, har sitt synspunkt på det. Pelsdyralslaget har sitt synspunkt på det, Mattilsynet og Veterinærinstituttet har sitt synspunkt på det – det er mange som har et synspunkt på denne saken. Vi kommer selvfølgelig til å gå gjennom alle sammen og se på dem før vi bestemmer oss endelig for hvilken side vi skal falle ned på.

Det som er helt sikkert, er at uansett om man velger den ene eller den andre siden, kommer det til å skape stor debatt. Som sagt så er det å vurdere en avvikling av en næring i Norge ikke hver dag vi gjør, og heldigvis for det. Det er vel få partier som ønsker avvikling av næringen. Miljøpartiet De Grønne er vel ett av få som ønsker å avvikle mange næringer, også den næringen som er den viktigste for landet, nemlig oljenæringen, så sånn sett har vi et ulikt utgangspunkt, men vi får ta diskusjonen om pelsdyrnæringen neste høst, for da kommer den som egen sak til Stortinget.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Sveinung Rotevatn (V) [14:37:42]: Takk til Miljøpartiet Dei Grøne som har levert representantforslaget som er utgangspunktet for dagens debatt. Det er ikkje ein debatt som er ny for Stortinget, og det er på ingen måte ein debatt som kjem til å forsvinne før regjeringa landar på konklusjonen som er anbefalt av dei som kan noko om dette feltet, og som er uavhengige.

Alle bileta vi ser frå pelsdyrfarmar som ikkje er drivne godt, og statistikken vi les frå dei som driv systematiske undersøkingar, handlar ikkje om dårlege haldningar hos den enkelte bonden. Eg er ikkje i tvil om at veldig mange, for ikkje å seie nesten alle, som driv innanfor næringa, ønskjer å drive godt. Det handlar heller ikkje om at regelverket er for svakt. Det handlar om at ville dyr ikkje høyrer heime i små bur. Det er der saka står. Det er ei rekkje tunge, etiske innvendingar mot det vi driv med i dag, frå det som kan krype og gå av faginstansar.

Det er ikkje med det sagt at alt står strålande til når det gjeld anna dyrehald i dette landet. Det er mykje ein kan vere kritisk til, då dyrevelferda ikkje er god nok innanfor matproduksjon mv.

Likevel meiner eg det er ein viktig praktisk og etisk forskjell mellom matproduksjon og nødvendig husdyrhald og det som, for å vere ærleg, er eit heilt unødvendig husdyrhald. Pelsdyrnæringa har ingenting å gjere med alle argumenta vi vanlegvis bruker når vi snakkar om norsk landbruk. Det handlar ikkje om sjølvforsyning. Det handlar ikkje om kulturlandskap. Det handlar i veldig avgrensa grad om sysselsetjing. Og nei, Senterpartiet: Det handlar faktisk heller ikkje om distrikt. Pelsdyrnæringa er ikkje ei utprega distriktsnæring. Berre 5 pst. av produksjonen føregår i dei minst sentrale strøka – 5 pst. Heile 52 pst. føregår i dei mest sentrale strøka i landet vårt.

Eg er i utgangspunktet einig med statsråden i at det er ikkje kvar dag vi debatterer om vi skal leggje ned ei næring, og godt er det. Ja, eg kan slutte meg til det. Men eg har eit liberalt utgangspunkt, ikkje eit konservativt utgangspunkt. Det betyr at eg ikkje meiner at fordi noko er sånn, er det automatisk ein grunn til at det skal vere sånn. Ein må sjå kritisk på alt vi gjer. Viss nokon hadde kome i dag og føreslått at «Kjære landbruksminister, vi vil gjerne sperre inne ville dyr i små bur for å lage pels av dei», ville vi aldri ha tillate at det vart etablert. Då bør ein òg stille seg det spørsmålet i dag.

Eg håper at Venstres forslag kan samle eit fleirtal her i salen. I alle tilfelle kjem vi til å stemme subsidiært for forslaget til Arbeidarpartiet. Så håper eg at landbruksministeren vil vere seg sitt ansvar bevisst og sjå at dette er ein konklusjon vi kjem til å gå mot uansett, og då kan ho late næringa få vite det.

Une Aina Bastholm (MDG) [14:41:04]: Vanligvis i politikken er man jo opptatt av å følge faglige råd, så akkurat uenigheten om hva de faglige rådene er, er ganske viktig. Og da synes jeg det er viktig å være ærlig på hvilke veterinærer, betalt av hvem, som mener at denne næringen driver forsvarlig. Jeg har fulgt saken over ganske mange år, og det er en del argumenter som har vært myter, som har vært brukt og tatt opp. Disse er ikke oppe i debatten her i dag, og det er jeg veldig glad for. For det er noe som dyrevelferd som tema generelt bærer preg av, at det avvises veldig fort som føleri når man prøver å komme med faglige argumenter. For denne saken handler altså ikke om de få, den handler ikke om de bildene vi ser på tv, og ikke bare har sett i høst for øvrig, som det er blitt nevnt, men det vi i mange, mange år har fått se. Det handler om de grunnleggende driftsformene denne næringen har, og det at de ikke klarer å komme med noe alternativ som gjør at de kan holde dyrene på en forsvarlig måte.

En av grunnene til at jeg valgte å ta ordet nå, var den stigmatiseringen jeg ser det er en tendens til av meningsmotstanderne i denne saken. Jeg synes ikke det er debatten verdig at både statsråden og representanten fra Senterpartiet begynner å ta opp det faktum at en veldig lenge planlagt årlig demonstrasjon for å øke oppmerksomheten rundt pelsdyroppdrett og dyrevelferdsproblemene der, dessverre havnet dagen etter terroren i Paris. Selvfølgelig hadde ikke det noen sammenheng. Å begynne å ta opp det som en måte å stigmatisere motstanderne på – at de dermed er mindre opptatt av menneskeverd – synes jeg ikke er debatten verdig.

Dette er folk som er opptatt av dyrevelferd. Jeg kjenner bønder som er opptatt av å få avviklet pelsdyroppdrettet, og jeg kjenner byfolk. Mange av disse møtes i gatene hvert år for å fortelle Stortinget at nok er nok nå, og at det er på tide å avvikle en næring vi vet ikke hører hjemme i Norge med den dyrevelferdsloven vi har i dag. Dette er flertallet i befolkningen hvis man begynner å se på statistikken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.