Jan Bøhler (A) [12:22:47]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren:

«På et møte 25. november med 15 norske byer om flyktningsituasjonen ga regjeringen beskjed om at den vil at det raskt skal etableres brakkebyer med rundt 3 000 akuttplasser. Byene er positive til å ta sin del av ansvaret, men mener det vil få negative konsekvenser for integreringen i byene dersom man bygger opp så store konsentrasjoner.

Er statsråden enig i at selv om det haster med å skaffe plasser, må man ta hensyn til integreringsutfordringene i nærmiljøene i Oslo og andre byer, og ikke gjøre ting som kan forsterke disse?»

Statsråd Solveig Horne [12:23:30]: Jeg vil takke representanten for spørsmålet.

I den krevende situasjonen vi står i nå, er det nødvendig med nye løsninger. Det viktigste nå er å få på plass innstramminger og raskere retur, og det er viktig at vi jobber med å integrere dem som har fått lovlig opphold.

Mange oppgaver må løses på nye måter. Vi står nå i en situasjon der vi i første omgang må sørge for tak over hodet og få flyttet asylsøkerne ut av dyre hoteller og idrettsanlegg. Mange av de løsningene vi har i dag, er dyre. Tilbudet skal være nøkternt, men forsvarlig. Men det er viktig at vi også ser på nye løsninger.

Det har den siste tida vært flere møter mellom statlige myndigheter og KS, både på politisk og administrativt nivå. Regjeringen vil i denne anledning samarbeide med kommunesektoren for å finne gode løsninger på de utfordringene vi står overfor, både på kort sikt og lang sikt. Det var nettopp derfor statsministeren, justisministeren, kommunalministeren og undertegnede i samarbeid med KS tok initiativ til det første storbymøtet om flyktningsituasjonen onsdag for en uke siden.

Regjeringen er opptatt av et godt samarbeid både med KS og ikke minst den enkelte kommune for å finne gode løsninger.

Jeg er opptatt av at integreringsperspektivet bringes inn på tvers av sektoransvaret i arbeidet med valg av både kort- og langsiktige løsninger for organisering og plassering av større mottak. Jeg er også opptatt av at lokalbefolkningen må holdes løpende orientert. Mange kommuner har svært gode erfaringer med å avholde folkemøter.

Folkets bekymring for hva det betyr med asylmottak i nabolaget, må tas på alvor. Her gjør mange kommuner en god jobb med både å formidle informasjon og å bidra til åpenhet. Vi trenger et debattklima der alle kan delta uten å være redd for å bli trakassert.

Dagens integreringsutfordringer blir ikke mindre av den store økningen i flyktninginnvandring som vi nå har. Det er også bakgrunnen for regjeringens tiltak. Regjeringen har allerede varslet at vi vil legge fram en egen stortingsmelding om integreringspolitikken i 2016, og en eventuell proposisjon sammen med RNB i 2016. Vi har også varslet at vi vil sette ned et ekspertutvalg som skal se på langsiktige konsekvenser av økt asylankomst og høy innvandring.

Det er nødvendig med en fornyelse av integreringsfeltet for å sikre en effektiv integrering av dem som skal bli i Norge, og en bred forankring av integreringspolitikken. Vi må ha klare forventninger og stille krav til alle borgere, også dem som er nye i landet, om å forsørge seg og bidra i samfunnet. Det blir enda viktigere i tida framover.

Når det gjelder å løse spørsmålet om tak over hodet til dem som kommer, er jeg overbevist om at dette blir løst på en god måte, etter møtet sist uke. Jeg mener at det integreringsmessige også må sees i sammenheng med at vi nå må ha asylplasser til dem som trenger tak over hodet.

Jan Bøhler (A) [12:26:38]: Jeg takker statsråden for svaret og mener det er prisverdig at regjeringen vil vise handlekraft for å få skaffet nok plasser, og at man tar initiativ til samarbeid med de store byene. Men da er det også viktig å høre på de store byene og det de sa på dette møtet etter at dette med brakkeleirer med opptil 3 000 plasser i og rundt de store byene kom opp. Det var helt klar beskjed fra alle at de mente det ville bli for stort. Jeg synes det er viktig å tenke på det de sier, de som er spesialistene og de som er nære på, om at det kan bli for stort. Byene har større og mer uoversiktlige miljøer hvor det f. eks. er aktive grupper som jobber med radikalisering, aktive grupper som jobber med narkotikalanging, aktive grupper som jobber med menneskehandel, og det er gjengmiljøer. Det er vanskeligere å skjerme disse miljøene og få oversikt hvis det er for store enheter.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Når man vil samarbeide med byene, og de sier så klart ifra at 3 000 blir for mange i en brakkeleir, hvorfor kan ikke regjeringen svare på det istedenfor å gjenta dette med 3 000, som man har gjort de siste dagene?

Statsråd Solveig Horne [12:27:52]: Det er justisministeren som har ansvar for opprettelse av asylmottak, men jeg har lyst til å understreke at hele regjeringen med flere ministere er i god dialog med KS. Vi har også merket oss de signalene som kom fra kommunene vi hadde møte med forrige uke, der de ønsket heller å ha mottak på maksimalt rundt 1 000 plasser.

Det som er utfordringen vår, og som er viktig å få fram, er at det er en krise. Vi trenger altså å finne tak over hodet til rundt 300 stykker hver eneste dag. Når vi ser den mottaksstrukturen som vi nå har fått på plass raskt – med dyre ordninger på hotell, og det er snakk om å bruke idrettsanlegg – er det viktig for å unngå de dyre løsningene at vi åpner opp for å se på nye muligheter for å få på plass større mottak. Det er viktig i dette arbeidet. Jeg mener at både justisministeren og kommunalministeren er i god dialog med de berørte kommuner for å se på de utfordringene vi er veldig godt kjent med at det kommer til å bli med store mottak.

Jan Bøhler (A) [12:29:00]: Jeg er i hvert fall glad for at statsråden sier at de har merket seg hva kommunene har ment om det. Det er viktig å få til løsninger som gjør at man blir omforente, og kan jobbe godt med det. Da er det ikke noe godt bidrag å fortsette å gjenta dette med 3 000, som både statssekretær Kallmyr og justisminister Anundsen gjorde senest på fredag.

Når det gjelder det andre hensynet jeg mener er avgjørende, som statsråden var inne på om integrering: For eksempel i Groruddalen i Oslo bruker staten sammen med kommunen 1 mrd. kr nå over ti år for å løse integreringsutfordringer. Da mener jeg at man også burde kunne gi et signal om at store enheter, store nye mottak nå, ikke bør plasseres midt i de områdene hvor vi jobber med veldig store integreringsutfordringer fra før. Det er klart at de oppgavene vil bli enda mer krevende med en enda større andel som skal integreres, og at man burde finne andre områder i byene og landet enn de byene hvor vi har størst konsentrasjon.

Statsråd Solveig Horne [12:30:06]: Jeg kan understreke for representanten at regjeringen jobber på høygir for å få på plass asylmottak og plasser til dem som kommer og skal ha tak over hodet. Som jeg nevnte i mine innlegg før, er det de dyre løsningene vi ser nå, vi prøver å unngå. Derfor er det viktig at vi er nødt til å ta inn over oss at med det store ankomsttallet nå må vi altså tenke nytt. Men vi er i dialog med kommunene. Vi har merket oss hva kommunene har sagt, og det blir det som blir viktig å få fram i dette spørsmålet.

Så peker representanten på flere integreringsutfordringer. Det er veldig tydelig og klart at det kommer det til å bli. Med de store ankomstene her nå blir integreringspolitikken og det arbeidet som skal skje ikke bare i Oslo, men også i de andre kommunene for å få dem raskt ut i både utdanning og arbeid, sånn at de kan være med og bidra, noe av det som blir hovedansvaret mitt som integreringsminister å ha fokus på de neste månedene.