Bård Vegar Solhjell (SV) [11:45:05]: Lat meg få ønskje klima- og miljøministeren vel tilbake til Noreg til ein liten pause frå forhandlingane i Paris!

«Rike land har lovet minst 100 mrd. dollar årlig i klimafinansiering til fattige land innen 2020. Løftet har vært svært viktig for tilliten mellom rike og fattige land. Norge har vært en pådriver for at løftene skal innfris. Nå kuttes den norske miljøstøtten til fattige land med 1 mrd. kr for 2016. Kuttet omfatter regnskogsbevaring, fornybar energi og bærekraftig utvikling.

Hvilken reaksjon er det regjeringen vil utløse i klimaforhandlingene ved å kutte miljøstøtten til fattige land med 1 mrd. kr?»

Statsråd Tine Sundtoft [11:45:50]: Økt klimafinansiering til fattige land er nødvendig for effektiv gjennomføring av den nye klimaavtalen. Norge er i verdenstoppen på dette feltet. Skogsatsingen er vårt viktigste bidrag.

På grunn av den ekstraordinære situasjonen med økte asylankomster har vi måttet gjøre omprioriteringer i budsjettet. Det er selvfølgelig ikke enkelt. Men jeg kan forsikre om at dette er gjort på en klok måte. De norske løftene som er gitt til skogland om betaling for reduserte klimagassutslipp fra skog, vil innfris også i 2016 dersom skoglandene leverer.

Vi har allerede varslet bidrag på 1,6 mrd. kr til Det grønne klimafondet i perioden 2015–2018. Det er et av de høyeste bidragene i verden målt per innbygger. I Paris på mandag annonserte statsministeren at vi vil øke vårt bidrag til Det grønne klimafondet betydelig. Dersom fondet sikrer verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland, vil økningen til sammen tilsvare en dobling av vårt bidrag innen 2020. Det innebærer at vi vil doble bidraget fra 400 mill. kr per år til 800 mill. kr per år.

Regjeringen har også lansert andre nye initiativ i Paris. Vi deltar i et nytt fond for klimatiltak i utviklingsland, i samarbeid med Verdensbanken. Der skal vi bruke opp mot 25 mill. dollar de kommende årene. Vi har signert en ny skogavtale med Colombia, som vil legge til rette for at regnskogen i dette fantastiske landet kan bevares for kommende generasjoner. Vi skal forlenge samarbeidet vårt med Brasil fram til 2020. Og vi annonserte at Peru får sin første utbetaling i skogsamarbeidet, 5 mill. dollar.

Så derfor – om representanten Solhjell lurer på hvilke reaksjoner regjeringen utløste i Paris – kan jeg svare: Vi utløste glede, optimisme og økt tro på at vi gjennom samarbeid mellom u-land og i-land kan få i stand en klimaavtale.

Bård Vegar Solhjell (SV) [11:48:22]: Eg erkjenner fullt ut at det var nødvendig å tilføre ressursar frå andre felt i budsjettet til å handtere den særleg store tilstrøyminga av flyktningar og asylsøkjarar. Men på mange felt i budsjettet vaks jo budsjettet trass i det, mens det på enkelte felt vart kutta, og ein kutta ganske store beløp på miljø og energi. Difor vert det nok lagt spesielt merke til.

Så er eg ikkje i tvil om at det var glede i Paris då ein la fram auka løyvingar i åra framover, men desto meir urovekkjande er det at ein skal kutte i 2016. Det er bra at mange land no gjev løfte mot 2020. Men eg kan tenkje meg at det ikkje berre er Noreg, det er ein heil del europeiske land som står i den same situasjonen og kuttar i utviklingshjelpa si, spesielt mot klima og miljø. Kan eg spørje statsråden: Trur ho isolert sett – eg forstår at det ikkje raserer alt – at dei kutta gjer det meir sannsynleg med ein god klimaavtale eller mindre sannsynleg?

Statsråd Tine Sundtoft [11:49:27]: Som jeg refererte til i mitt første svar, var de reaksjonene vi fikk gjennom de lanseringene vi gjorde, glede og optimisme, og en var glad for at Norge er et land til å stole på. Det har vi vært lenge, ved å love en langsiktig klimafinansiering. Ikke minst i klima- og skogprosjektet, som representanten Solhjell kjenner godt til, er langsiktighet viktig. Det har tatt tid for en del land å arbeide i eget land for å få på plass det at vi nå kan betale for resultater. Det at vi kan si at vi ikke går fra noen av de inngåtte avtalene i 2016, er viktig. Det at vi attpåtil nå, sammen med Tyskland og Storbritannia, kunne annonsere en ny satsing på Colombia, var et veldig viktig signal, og også det at vi nå kunne gjøre de første utbetalingene til Peru. Det andre land ser, er at Norge er til å stole på innenfor dette. Det er kanskje det viktigste signalet vi kan gi.

Bård Vegar Solhjell (SV) [11:50:33]: Det internasjonale forhandlingsmøtet der ein ikkje vert møtt med glede og optimisme når nokon lover pengar fem år fram i tid, kjenner ikkje eg til. Men eg trur isolert sett at det hadde styrkt Noregs sjansar til å bidra positivt til ein avtale om vi auka løyvingane våre i 2016 enn om vi reduserte dei betydeleg, og det same for ein del andre europeiske land, sjølv om det sjølvsagt ikkje er det det totalt sett står om.

Men lat meg så stille eit spørsmål til, om energi meir spesifikt. Det er om lag 2,7 milliardar menneske i verda som lagar mat over røykfylte omnar eller bål. Det gjev store helseskadar, så vel som at det er eit vesentleg bidrag, ikkje minst i Afrika, til avskoging. 1,3 milliardar menneske har ikkje tilgang til straum. No kuttar altså regjeringa over 600 mill. kr til fornybar energi. Korleis vil regjeringa sørgje for at ein styrkjer innsatsen og ikkje svekkjer den frå norsk side i åra som kjem?

Statsråd Tine Sundtoft [11:51:35]: Det Norge også var med på å lansere i Paris utover de nevnte klima- og skogprosjektene, var det nye internasjonale klimainitiativet som heter «Oppdrag Innovasjon», hvor vi nettopp skal jobbe sammen med andre land om mer satsing på ren energi. Det at vi der har lovet å doble vår innsats for å få til mer av det, er viktig.

I alle de møtene jeg har deltatt på i 2015, har India gang på gang sagt at det de trenger for å få det til, er teknologioverføring. Det at India også var med på dette internasjonale klimainitiativet, «Oppdrag Innovasjon», gjør at jeg tror den type arbeid kommer til å bety mer framover. Jeg synes også det var hyggelig at Bill Gates, som var med på lanseringen, i den forbindelse sa at Norge alltid er generøs og hjelper de fattigste landene. Det er det vi ønsker å gjøre framover også.