Kirsti Bergstø (SV) [11:37:55]: «Oljeindustrien er den sektoren som slipper ut mest klimagasser her i landet, og har nesten doblet sine utslipp siden 1990. Uten skjerpede virkemidler for å kutte utslipp i oljesektoren er det liten realisme i å nå Stortingets nasjonale klimamål for 2020. Statsråden har blant annet ansvar for utslippstillatelser til industrien, der det kan stilles miljøkrav.

Kan statsråden nevne ett forslag som regjeringen har fremmet som i vesentlig grad kutter utslippene i oljeindustrien fram mot 2020?»

Statsråd Tine Sundtoft [11:38:32]: Norge har en lang historie med strenge klimavirkemidler i petroleumssektoren. For eksempel ble CO₂-avgift foreslått av regjeringen Syse allerede i 1990 og innført året etter. Fra 2008 ble sektoren kvotepliktig og betaler samtidig CO₂-avgift. Fra 1997 har det vært krav om at alle nye utbygginger må legge fram oversikt over energimengde og kostnader ved å benytte kraft fra land framfor gassturbiner. Disse virkemidlene har betydd at utslippene fra sektoren er lavere enn de ellers ville ha vært.

I 2008 satte petroleumsbransjen et samlet mål for energieffektivisering tilsvarende 1 million tonn CO₂ mellom 2008 og 2020. Statoils andel av dette var 800 000 tonn. Dette er allerede oppnådd, og Statoil har satt seg et enda mer ambisiøst mål: ytterliggere 400 000 tonn innen 2020.

Regjeringen følger også opp med tiltak. Det statlige Enova har etablert et program for å støtte energiledelse og teknologiutvikling som kan redusere energibehovet og klimagassutslippene både for industrien og for petroleumsvirksomheten. Den første kontrakten innenfor petroleum ble inngått i 2014 og handler om Oseberg. I tillegg har denne regjeringen kraftig økt bevilgningene til Klima- og energifondet og miljøteknologiordningen.

Det er bred politisk enighet om at vi skal fortsette med lønnsom olje- og gassvirksomhet i Norge. Jeg er opptatt av at selskapene velger energieffektive løsninger med lave utslipp. Da gjør regjeringen rett i å holde fast ved de strenge klimakravene og ordningene som ligger i Enova. Det gir incentiver for utslippsreduksjoner.

Kirsti Bergstø (SV) [11:40:43]: I statsbudsjettet informerer regjeringen om at med dagens virkemiddelbruk ligger utslippene an til å øke fram mot 2020. Det er stikk i strid med Stortingets klimamål, som sier at utslippene skal reduseres ned til 47 millioner tonn. Det har vært litt usikkerhet de siste dagene, men jeg tolker regjeringen sånn at den fremdeles har tenkt å prøve å nå Stortingets klimamål for 2020. Det er vanskelig å hevde at man styrer ned mot 47 millioner tonn uten å skjerpe virkemiddelbruken mot den næringen i Norge som både slipper ut mest, nesten har doblet utslippene siden 1990, og som ligger an til økte utslipp også fram mot 2020.

Derfor lurer jeg på: Hva har statsråden tenkt å gjøre i regjeringens siste to år for å kutte utslippene i oljenæringen og faktisk prøve å nå Stortingets klimamål?

Statsråd Tine Sundtoft [11:41:42]: Den siste framskrivingen av hvor vi ender med antall tonn i 2020, er basert på politikk til og med revidert nasjonalbudsjett for 2014. Hva regjeringen sammen med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti har gjort for budsjettet i 2015, og hva vi også gjør for 2016, er ikke tatt med i framskrivingene. Som også statsministeren gjentatte ganger sa under spontanspørretimen, arbeider vi for å nå det målet som klimaforliket satte fram til 2020.

Men vi har også satt oss mål fram mot 2030 som er enda mer ambisiøse. Norsk olje- og gassektor har den høyeste CO₂-avgiften av alle. Så følger vi også opp med å gi Enova mer penger, slik at også oljebransjen selv kan samarbeide om å redusere utslippene – i tillegg til CO₂-avgift og kvotesystemet.

Kirsti Bergstø (SV) [11:42:48]: Ifølge FNs klimapanel inneholder de påviste reservene av olje, kull og gass mellom fem og ni ganger så mye CO₂ som karbonbudsjettet tillater oss å slippe ut hvis vi vil hindre oppvarming over 2 grader. Verden har allerede funnet mer fossil energi enn det klimaet kan tåle.

Norge har som kjent drevet med petroleumsproduksjon lenge. Vi har tatt opp mye, og vi har blitt rike. Når klimaprognosene tilsier at så store deler av den fossile energien må bli liggende i bakken, er jo det også et spørsmål om hvor mye ansvar Norge skal ta.

Jeg lurer på: Er det nå fattige land sin tur til å utvinne fossil energi, eller mener statsråden at Norge har rett til å utvinne så mye fossil energi som vi klarer? Hvem skal i så fall la sin fossile energi ligge?

Statsråd Tine Sundtoft [11:43:48]: Vi vet at verden kommer til å trenge olje og gass i noen tiår framover. Den største utfordringen for klimaet nå er jo å erstatte kull med gass. Så har vi i Norge den høyeste CO₂-avgiften, hvor også sektoren er med i kvotesystemet, og vi har blant verdens strengeste miljøkrav.

Vi sitter nå i disse dager og arbeider for å få en ambisiøs klimaavtale på plass i Paris som skal omfatte alle verdens land, vel vitende om at hvis vi lykkes med det, vil det på sikt settes en pris på utslipp som gjør at noe av det vi har av fossil energi i Norge, ikke vil være lønnsomt å utvinne. Vi er det landet i verden som klarer å være en olje- og gassprodusent samtidig som vi virkelig arbeider for en god klimaavtale i Paris.