Stortinget - Møte onsdag den 2. desember 2015 kl. 10

Dato: 02.12.2015

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 1

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:31:19]: «CO2-avgiften påvirker konkurransen mellom fornybar og fossil energi. Stortingets nasjonale klimamål legger opp til at utslippene skal være maksimalt 47 mill. tonn for 2020.

Mener statsråden det er nødvendig å gjøre det dyrere å forurense i årene som kommer, og hvilket avgiftsnivå på klimaforurensning trengs for å nå Norges klimamål for 2020?»

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Siv Jensen [11:31:46]: La meg først få benytte anledningen til å gratulere representanten Serigstad Valen med nestledervervet i SV.

Så til svaret: Klimautfordringen er global og må løses globalt. Norge er med på å forhandle en ny klimaavtale i Paris. Vi arbeider for at den skal ha et langsiktig globalt mål og bidra til økende innsats over tid. Som andre land har vi på forhånd meldt inn en indikativ utslippsforpliktelse som er i tråd med FNs togradersmål.

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og forsterker klimaforliket. Klimapolitikken styrkes også i 2016-budsjettet. Blant annet er Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging økt vesentlig mer enn det som er lagt til grunn i klimaforliket. Innsatsen for det grønne skiftet er trappet opp gjennom økt støtte til klima- og miljøteknologi. I tillegg vil redusert sats i elavgiften for skipsfart stimulere til overgang til elektrisitet.

Klimaforliket ble inngått i 2008 og fornyet i 2012. Forliket fra 2008 sier at det er realistisk å ha et mål om å redusere de innenlandske utslippene med 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020, medregnet et bidrag fra opptak i skog. Reduksjonen ble sett i forhold til utslippsfremskrivningene i budsjettet for 2007. Etatsgruppen Klimakur har senere tolket dette til et utslippsnivå på 47 millioner tonn i 2020.

Grunnlaget for klimaforlikets vurdering av muligheten for innenlandske utslippsreduksjoner var SFTs tiltaksanalyser, eksisterende virkemiddelbruk og sektorvise klimahandlingsplaner. De sektorvise målene var bygget på anslag som det kunne bli nødvendig å revurdere dersom endringer i fremtidige prognoser, kostnader, teknologiutvikling eller andre endrede forutsetninger skulle tilsi det.

I klimaforliket fra 2012 merket flertallet seg at langsommere fremgang enn forventet i utvikling av klimavennlig teknologi, høyere kostnader ved klimatiltak innenlands, høyere innvandring, sterkere økonomisk vekst og større utslipp fra oljesektoren ville ha betydning for når klimamålene ble nådd. Flertallet sa også at disse forholdene ikke endrer ambisjonen om å redusere de nasjonale utslippene. Så viste forliket videre til at kostnadene ved å gjennomføre tiltak i Norge var justert vesentlig opp.

Ved siden av deltakelsen i EUs kvotesystem er klima- og miljøavgifter viktige virkemiddel i klimapolitikken. Regjeringen satte i fjor ned Grønn skattekommisjon. Utvalget skal bl.a. vurdere om og hvordan endringer i klima- og miljøbegrunnede avgifter kan bidra til lavere utslipp av klimagasser, et bedre miljø og en god økonomisk utvikling. Utvalget legger frem sin rapport neste uke. Jeg vil på ingen måte forskuttere innholdet i den, men jeg har lyst til å minne om at regjeringspartiene og samarbeidspartiene i avtalen om budsjettet for 2016 er enige om et samarbeid om oppfølging av Grønn skattekommisjon.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:34:46]: Jeg vil takke statsråden for gratulasjonen, og jeg vil også takke for et tidvis godt svar. Det er flott med satsing på miljøteknologi, men det er langt fra tilstrekkelig for å nå de klimamålene Stortinget har satt seg. Prisen på utslipp må opp. Så jeg må nesten spørre igjen: Hva mener statsråden at avgiftsnivået på CO2-utslipp må være for at vi skal nå Norges klimamål for 2020? Er det sånn at statsråden må vente til Grønn skattekommisjon har lagt fram sitt forslag før vi kan få et svar på det?

Statsråd Siv Jensen [11:35:21]: Norge fører en ambisiøs klimapolitikk, og de sektorovergripende økonomiske virkemidlene i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk. Over 80 pst. av klimagassutslippene i Norge er dekket av kvoteplikt og/eller CO2-avgift – en CO2-avgift som ble foreslått av Syse-regjeringen i 1990, og innført året etter.

Ifølge OECD har Norge noen av de høyeste avgiftene i verden på fossil energi. Det er også variasjon i avgifter på klimagasser i Norge, og det er nettopp for å få en helhetlig tilnærming til disse spørsmålene at vi har funnet det riktig å sette ned Grønn skattekommisjon. Når det er sagt, mener jeg at det er mange ulike virkemidler for å nå klimamålene, gjennom skatter og avgifter, men også gjennom en lang rekke av de andre virkemidlene vi har, gjennom klimateknologi, forskning og andre tiltak som vi har iverksatt i løpet av denne regjeringens virketid.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:36:29]: Men da skal jeg ta statsråden på ordet: Kan jeg da forstå det sånn at jeg kan få et konkret svar på hvor statsråden mener CO2-avgiftsnivået må ligge når som helst etter at Grønn skattekommisjon har lagt fram sitt arbeid? Kan jeg f.eks. stille statsråden det samme spørsmålet igjen i januar og få et tydelig, konkret svar på hva CO2-avgiften vil være i årene framover for at Norge skal nå sine klimamål i 2020?

Statsråd Siv Jensen [11:36:56]: Representanten må stille finansministeren spørsmål akkurat når han ønsker det. Og så vil han antakelig få et sammensatt svar, rett og slett fordi jeg mener det er nødvendig å ta i bruk en lang rekke virkemidler for å nå de ambisiøse klimamålsettingene som Norge har satt seg. Det er altså ikke slik at vi løser alle utfordringer knyttet til CO2-avgift alene, vi løser det ikke minst gjennom å stimulere til ny teknologi, gjennom forskning og gjennom måten transport fungerer på i landet vårt. Derfor mener jeg at vi skal holde kraften oppe ved å ta i bruk flere virkemidler, og jo flere positive virkemidler vi tar i bruk, jo bedre, etter min oppfatning.