Fredric Holen Bjørdal (A) [12:30:24]: «Eg viser til at i likestillingsmeldinga regjeringa har lagt fram, blir regjeringa sine svekkingar av arbeidsmiljølova framheva som bra for likestillinga. Dette står i skarp kontrast til statsråden sin skepsis til dei same lovendringane i høyringsfråsegnene frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Kva ny kunnskap er det statsråden no sit med, som gjer at desse innvendingane ikkje lenger er relevante?»

Statsråd Solveig Horne [12:30:54]: Takk til representanten Holen Bjørdal for spørsmålet.

Det er arbeids- og sosialministeren som har det konstitusjonelle ansvaret for endringene i arbeidsmiljøloven, men ifølge utredningsinstruksen skal likestillingsspørsmål alltid vurderes når ny politikk utarbeides.

I vårt høringssvar oppfordret departementet om at de likestillingsmessige konsekvensene ble belyst ved eventuelle endringer av arbeidsmiljøloven.

Arbeidsministeren og jeg er glade for at endringene knyttet til arbeidstid åpner for å gi arbeidstakere og arbeidsgivere flere muligheter til å finne løsninger lokalt. De nye arbeidstidsreglene gir større fleksibilitet og gjør det enklere å få på plass gode fleksitidsavtaler. Dette vil gi muligheter for å tilpasse arbeidstida til eget hverdags- og familieliv for både kvinner og menn.

Med de nye endringene har det blitt enklere å få i stand ordninger med lengre vakter enkelte helger. For kvinner som jobber turnus, kan dette åpne for flere frihelger.

Loven gir også arbeidstakere og arbeidsgivere større fleksibilitet til å finne lokale løsninger for å øke små stillingsbrøker og fremme heltidsnorm. Dette vil mest av alt komme kvinner til gode, i og med at vi er klar over at det er kvinner som arbeider mest deltid.

Regjeringen har også et mål om å åpne arbeidslivet for flere, og vi har derfor åpnet for midlertidig tilsetting i inntil tolv måneder. Dette vil kunne lette veien inn på arbeidsmarkedet for de gruppene som har vanskelig for å få innpass i dag. Dette gjelder bl.a. nyutdannede, nylig ankomne innvandrere og personer med funksjonsnedsettelse. I dag er det også flere kvinner enn menn som har redusert arbeidsevne og mottar helserelaterte stønader.

Med den store flyktningstrømmen vi nå ser til Norge, kan en også tenke seg at flere veier inn i arbeidslivet er nettopp det vi trenger for å lette integreringen på arbeidsmarkedet.

Jeg kan forsikre representanten Holen Bjørdal at fast ansettelse fortsatt skal være regelen i norsk arbeidsliv. Regjeringen har ingen planer om å endre på dette. Samtidig kan midlertidig ansettelse åpne veien inn på arbeidsmarkedet for folk som står utenfor. Det håper jeg også opposisjonen synes er en positiv effekt.

Endringene i arbeidsmiljøloven har vært virksomme i vel fire måneder. Det er derfor vanskelig å trekke klare konklusjoner om hvilke konsekvenser loven har hatt til nå eller vil få framover. Regjeringen er opptatt av å følge utviklingen når det gjelder ulike tilknytningsformer til arbeidslivet. Det skal derfor gjennomføres en grundig evaluering av om endringene i midlertidig ansettelse virker etter intensjonen. Det vil si at flere av dem som står utenfor arbeidslivet, skal få en sjanse til å prøve seg.

Fredric Holen Bjørdal (A) [12:33:42]: Eg takkar statsråden for svaret.

Her er det tydeleg at statsråden fortset det som etter kvart har vorte ein lang og god tradisjon i regjeringa med å skyve grupper framfor seg i spørsmålet om mellombelse tilsetjingar. Først var det ungdom, så var det funksjonshemma, og no er det kvinnene som ein skal skyve framfor seg i dette spørsmålet.

Kvinner er overrepresenterte blant mellombels tilsette allereie i dag, og mellombelse tilsetjingar er veldig utbreidde i kvinnedominerte sektorar, undervisning, helse- og sosialtenester, overnatting, serveringsverksemder, og dersom vi føyer til varehandelen, vil dei fleste av desse sektorane vere blant dei som vil bli sterkast ramma av svekkinga av arbeidsmiljølova. Ei særleg utfordring når det gjeld mellombelse stillingar, er situasjonen for dei som er eller blir gravide i løpet av eller mellom to mellombelse engasjement, både når vi tenkjer på reengasjement og foreldra sine rettar til permisjon med løn. Med dette som bakteppe, meiner statsråden at regjeringa i stor nok grad har teke inn over seg dei likestillingsbarrierane som kvinner står overfor i arbeidslivet?

Statsråd Solveig Horne [12:34:45]: Jeg mener at den likestillingsmeldingen som regjeringen har lagt fram, legger til rette for mer heltidsarbeid ved å følge opp endringene i arbeidsmiljøloven og særlig arbeidstidsbestemmelsene. I likhet med representanten mener jeg også at vi har en utfordring ved at det er altfor mange kvinner som jobber ufrivillig deltid, og derfor er det viktig for regjeringen å samarbeide med både arbeidslivet og kommunene om hvordan vi skal klare å få tilbake heltidsnormen. Det er mange gode eksempler ute i kommunene på hvordan man jobber med å få på plass en heltidskultur. De endringene i arbeidsmiljøloven som er gjort nå, mener regjeringen klart og tydelig er en vei å gå for at flere grupper, bl.a. kvinner, innvandrere og de som har fysiske nedsettelser, kan få prøve seg i arbeidslivet. Arbeidslinjen og det å klare å forsørge seg selv er et viktig likestillingsgrep.

Fredric Holen Bjørdal (A) [12:35:50]: Det som kjem frå statsråden no, er heilt andre tonar enn det departementet hennar uttalte då forslaget til arbeidsmiljølov vart sendt på høyring. Her viste departementet i sitt høyringssvar til at endringane i arbeidstidsføresegnene opnar for lengre arbeidsøkter og ein mindre føreseieleg arbeidskvardag for arbeidstakaren, noko som kan bidra til å svekkje – ikkje styrkje – kvinner si tilknyting til arbeidsmarknaden og menn si omsorgsrolle heime. Dette vil i så tilfelle vere stikk i strid med vedtekne likestillingspolitiske målsetjingar som vi kan hevde at det er tverrpolitisk einigheit om. Står ikkje statsråden lenger inne for desse målsetjingane?

Statsråd Solveig Horne [12:36:34]: La meg få understreke at alle regjeringer har en utredningsinstruks, og i den instruksen som jeg har ansvar for, er det veldig tydelig og klart at ved all utforming av ny politikk skal de likestillingsmessige konsekvensene vurderes – akkurat som at finansministeren alltid må be om at alle må se på de økonomiske forutsetningene når man skal jobbe fram nye saker. Jeg mener at det høringssvaret som departementet ga til arbeidet med arbeidsmiljøloven, var åpent. Det pekte på noen utfordringer, men jeg er veldig glad for at arbeidsministeren og jeg er helt enige om at den åpningen som har skjedd i arbeidstidsreglementet og i arbeidsmiljøloven, er med på å styrke både kvinner, innvandrere og personer som har utfordringer med å komme inn på arbeidslivet. Det styrker deres stilling. Som jeg var inne på i begynnelsen, er det å ha egen inntekt for å kunne forsørge seg selv viktig i likestillingssammenheng.