Kjersti Toppe (Sp) [13:29:46]: «I Innst. 305 S for 2014–2015 skreiv Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti ein fleirtalsmerknad om avgrensingar i avtalen med Nederland om leige av fengselsplassar, at innsette som treng helsehjelp utanfor fengselet og rusavhengige på LAR-program ikkje skal overførast. I svar på skriftleg spørsmål har justis- og beredskapsministeren innrømma at rusavhengige på LAR-program likevel er overførte.

Kvifor respekterer ikkje statsråden stortingsfleirtalet og sender LAR-pasientar til soning i Nederland?»

Statsråd Anders Anundsen [13:30:26]: I henhold til straffegjennomføringsloven § 1 a tredje ledd skal innsatte ved overføring til Nederland få tilbud om helsehjelp som er likeverdig med det tilbudet domfelte ville hatt krav på ved straffegjennomføring i Norge. På det tidspunktet som Prop. 92 LS for 2014–2015 ble lagt frem, var departementet ikke fullt ut kjent med hvilket tilbud som en til slutt ville ende opp med i Nederland når det gjelder tilbudet til LAR-pasienter. Derfor la departementet da til grunn at pasienter under LAR-behandling ikke skulle overføres til Nederland, noe som gjentas i justiskomiteens innstilling som vist til av representanten.

Som tidligere svar på skriftlig spørsmål nr. 50, fra representanten, og skriftlig spørsmål nr. 28, fra Kari Henriksen, viser, tilbyr Nederland LAR likeverdig den oppfølgingen domfelte får i fengsel i Norge. Enkelte innsatte som følger LAR-behandling, har selv ønsket overføring til Nederland, og disse har etter en individuell vurdering og i samråd med ansvarlig LAR-senter blitt overført. De innsatte informeres om muligheten for LAR i Nederland på forhånd og har samtale med helseavdelingen. Det er altså ikke aktuelt å tvangsoverføre til soning i Nederland personer som går på LAR, men jeg synes det vil være krevende, også for representanten Toppe, å finne gode argumenter for at en skal nekte personer under LAR-behandling frivillig overføring til soning i Nederland. Så jeg er spent på om representanten faktisk mener at vi skal ha særregler for personer som ønsker å bli overført til Nederland, som altså skal hindre dem i å gjøre det, fordi de er LAR-pasienter. Jeg synes det vil være krevende å forsvare. Det handler ikke om ikke å ha respekt for merknader i Stortinget, snarere tvert imot. Jeg tror nok det viktigste perspektivet med merknaden var å hindre at vi skulle tvinge personer under LAR-behandling til å bli soningsoverført til Nederland, ikke at man skulle holde personer, som frivillig ønsker å reise til Nederland, tilbake i Norge.

Kjersti Toppe (Sp) [13:32:33]: Dette er eit litt forunderleg svar, må eg seia, fordi det var eit skjørt politisk fleirtal i denne saka, og fleirtalet la til grunn at overføring av innsette i all hovudsak skulle skje av fri vilje. No har jo situasjonen vorte ein annan, men lat no det liggja.

Men i den situasjonen, uavhengig av om det var av fri vilje, eller om det var med tvang, så var Stortinget tydeleg på at når det galdt innsette som har behov for helsehjelp utanfor fengselet, og innsette som står på LAR – det er altså ikkje snakk om ordinær helsehjelp, men innsette som har eit anna helsebehov – så skal dei ikkje overførast.

Eg må spørja igjen: Korleis meiner statsråden at rehabiliteringsdelen i LAR-programmet skal varetakast i Nederland?

Statsråd Anders Anundsen [13:33:37]: LAR-tibudet i Nederland tilsvarer LAR-tilbudet i Norge. Spørsmålet er hvorvidt vi skal benytte oss av en mulighet til særskilt å hindre personer som ønsker soning i Nederland, å reise til Nederland for å gjennomføre soning fordi de er i LAR, når de får et likeverdig tilbud. Så vidt jeg kan erindre, var vel ikke representanten Toppes parti med på denne flertallsmerknaden, men det er jo hyggelig at hun ivaretar interessene til dem som sto bak flertallsmerknaden likevel.

Jeg må si at jeg finner ingen saklig grunn til å nekte noen som ønsker soningsoverføring til Nederland, som får et forsvarlig tilbud, og som etter en individuell vurdering får en oppfølging som er tilsvarende den man ville fått i Norge, overføring til soning i Nederland. Nå er det heller ikke riktig, som representanten Toppe sier, at overføring til Nederland skulle være frivillig. Det skulle være frivillig så langt det lar seg gjøre, og det praktiseres i dag for alle.

Kjersti Toppe (Sp) [13:34:39]: Etter det statsråden argumenterer med, forstår eg det slik at Kristeleg Folkeparti, som var med og skaffa fleirtal for denne avtalen med regjeringspartia, er heilt innforstått med og heilt einige i at LAR-pasientar skal kunna overførast til Nederland, og slik ikkje meiner det som dei gav uttrykk for i innstillinga.

Eg vil berre få ei stadfesting frå statsråden på at det som no skjer, er heilt i samsvar med stortingsgruppa til Kristeleg Folkeparti.

Statsråd Anders Anundsen [13:35:16]: Som representanten Toppe sikkert er kjent med, representerer ikke jeg Kristelig Folkeparti, og jeg tror det er viktig at Kristelig Folkeparti svarer på egne vegne. Jeg svarer på regjeringens vegne, og regjeringen har ikke funnet noe grunnlag for å hindre personer som frivillig ønsker overføring til Nederland, selv om de er under LAR-behandling, fra å bli overført til Nederland.

Jeg mener spørsmålet fra representanten Toppe egentlig er bakvendt, for spørsmålet er: Hva er årsaken til, eller begrunnelsen for, at vi skulle nekte noen å reise til soning i Nederland når de selv ønsker det, når tilbudet de får, er i samsvar med det tilbudet de har krav på, når det er tilsvarende tilbud de får i Nederland som det de får i Norge? Nå vet jeg at det ikke er jeg som skal stille representanten spørsmål, så jeg aksepterer at jeg ikke får svar, men jeg mener at spørsmålet fra representanten Toppe er helt bakvendt. Jeg mener en må ha et særskilt grunnlag for å kunne nekte det, når en har et tilbud som faktisk er tilsvarende det vi har i Norge. Når personer selv ønsker slik soningsoverføring, bør vi naturligvis legge til rette for det.