Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kari Henriksen til kommunal- og moderniseringsministeren, er overført til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren som rette vedkommende.

Kari Henriksen (A) [11:31:53]: «Mennesker på flukt vil komme til de fleste kommunene i Norge. Enkelte kommuner har god erfaring og praksis, andre ikke. Det er avgjørende for den videre integrering at identifisering, sikkerhets- og helsevurdering, bosetting og inkludering av flest mulig skjer raskest mulig.

Vil statsråden ta initiativ til at regioners/fylkers totale ressurser blir kartlagt og sett helhetlig, slik at flyktningene, uansett om de kommer til små eller store kommuner, raskt og effektivt blir godt mottatt, avklart og integrert?»

Statsråd Solveig Horne [11:32:32]: Det er et viktig spørsmål som representanten tar opp, og det pekes på reelle utfordringer. Regjeringen har varslet at vi vil komme med en egen stortingsmelding om integreringspolitikken våren 2016.

Mange store og små kommuner gjør et svært godt bosettings- og integreringsarbeid, og det er hver enkelt kommune som vedtar hvor mange de kan bosette på bakgrunn av den kapasiteten kommunen har. Samtidig ser vi at det er store forskjeller i resultater kommunene imellom når det gjelder integreringsarbeidet.

Samarbeid og deling av erfaring mellom de ulike aktørene i bosettings- og integreringsarbeidet er derfor svært viktig, særlig i den situasjonen vi nå står overfor. Deling av kunnskap er noe jeg også har tatt opp i mine møter med ordførere rundt om i landet, og senest i går møtte jeg over 280 deltakere på en nasjonal konferanse om dette tema.

For at innvandringen skal være bærekraftig, er det en forutsetning at en høy andel flyktninger kommer i arbeid, får brukt ressursene sine og er med og bidrar. Det er viktig at flere kommuner har et bredere og tettere samarbeid med næringsliv og frivillige organisasjoner enn de har i dag.

Vi har tatt initiativ til et samarbeid med NHO om introduksjonsordningen. Formålet er å bidra til at kommunene kan få til mer arbeidsretting og bedre samarbeid med lokalt næringsliv om introduksjonsordningen.

Som en del av samarbeidet mellom staten og NHO er det ønskelig å løfte fram gode måter å jobbe på. Her er et prosjekt i Sandefjord et godt eksempel. Gjennom prosjektet Ringer i Vannet har NHO utarbeidet en god metodikk for å bidra til å få flere personer med redusert arbeidsevne over i arbeid. Det er en metodikk som innebærer et nært og tett samarbeid med næringslivet, og en metodikk som passer like godt for innvandrere på introduksjonsprogram som for personer med nedsatt funksjonsevne.

Fylkesmennene har i dag et samordningsansvar for den statlige innsatsen i fylket og har arenaer for samarbeid. Fylkesmannen har også tilsyn og veiledningsplikt for introduksjonsloven og har i kraft av sin rolle gode muligheter til å støtte kommunenes arbeid. Samarbeidet mellom IMDi og Fylkesmannen er under utvikling i flere fylker, og det er svært viktig i den situasjonen vi står overfor.

For å engasjere fylkesmennene sterkere har regjeringen satt i gang et prøveprosjekt i Hordaland og Østfold for å se på om fylkesmennene kan bidra mer med å bosette flyktninger. I Østfold har Fylkesmannen nå etablert et nettverk for integreringsspørsmål for alle kommunene i fylket. Fylkesmannen i Oppland har tatt initiativ til å løfte integrering som et av hovedsatsingsområdene i den kommende regionale planstrategien for Oppland fylkeskommune, og skal sette i gang integreringspiloter i to–tre kommuner.

Kari Henriksen (A) [11:35:37]: Svaret fra statsråden viser hvor kompleks og alvorlig situasjonen er, og jeg synes at mange av svarene som statsråden peker på, er både viktige og nyttige. Samtidig vil jeg minne om at statsministeren sto her tidligere i dag og sa at vi måtte bevege oss fra seminarstadiet og over til handlingsstadiet, så jeg tenker at en kanskje også fra regjeringas side kan styrke handlingsrommet.

Over til frivilligheten, som statsministeren også nærmest avlyste tiltak knyttet opp mot i et innlegg her tidligere i dag. De har fått nok penger, tydeligvis, og de var ikke prioritert verken når det gjaldt omdisponeringer eller friske penger. Mener barne- og likestillingsministeren dermed at frivillighetens potensial er utløst?

Statsråd Solveig Horne [11:36:26]: Overhodet ikke. Regjeringen har satset på frivilligheten på flere områder. Vi har allerede styrket det tilskuddet som går fra Kulturdepartementet opp mot frivilligheten for neste år. Det er viktig i den situasjonen vi står i – ikke bare nå, men også i det arbeidet som foregår på integreringsfeltet – at kommunene inviterer de frivillige lagene og organisasjonene inn i sitt arbeid.

Vi var fire ministre som hadde et møte med hele frivilligheten for bare én måned siden, og vi har også sendt brev til kommunene hvor vi oppfordrer dem til å invitere med frivilligheten. Det er veldig mange frivillige lag og organisasjoner som er med og bidrar til et godt integreringsarbeid, og det er et arbeid som kommunene bør benytte seg av i mye større grad enn de gjør i dag.

Kari Henriksen (A) [11:37:20]: Det kan vi være enige om. Det hadde vært ønskelig at regjeringa kanskje fulgte opp med litt konkret handling når det gjelder økte rammer for frivillig sektor også.

Jeg skal gå over til et annet punkt knyttet til flyktninger, og det er kvinner og barn: I 2013 var det et hett tema på høsten i FN. Da var det rapporter om en svær humanitær krise i Syria, og kvinner og barn var spesielt rammet. Den gangen valgte regjeringa ikke å hjelpe verken dem eller andre ofre i den regionen hvor de var, men de foreslo tvert imot kutt i grunnleggende nødhjelpstiltak til FN. Kvinner og barn som kommer til Norge, har vært utsatt for spesielle utfordringer. Hvilke tiltak har barne- og likestillingsministeren satt i verk for å innrette tiltakene her hjemme, og hvordan har barne- og likestillingsministeren båret fram dette budskapet og disse problemstillingene i de internasjonale samtalene hun har hatt med andre land?

Statsråd Solveig Horne [11:38:19]: I det internasjonale arbeidet som regjeringen gjør på akkurat dette feltet, løfter vi opp både det med kjønnslemlestelse og arbeidet inn mot reproduktiv helse og tvangsekteskap. Men det er også tiltak som regjeringen styrker her i Norge, for det er et viktig arbeid.

Det som det er viktig at vi kommer raskt i gang med når de nyankomne flyktningene får opphold, er at de får beskjed og informasjon om de rettigheter og lover som gjelder i Norge. Vi må også gi et tilbud til dem som blir utsatt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og botilbudet og ettertilbudet til de personene som blir utsatt for dette, har regjeringen styrket i budsjettet, både for inneværende år og for neste år.