Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Pål Farstad (V) [13:56:51]: (ordfører for saken): Meldingen til Stortinget om Norges fiskeriavtaler blir det vanligvis bred enighet om under næringskomiteens behandling. Slik ble det også denne gangen da komiteen behandlet meldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet om fiskeriavtalene for 2015 og fisket som er gjennomført etter avtalene i 2013 og 2014. Det er en samlet komité som står bak innstillingen vi nå behandler, og jeg vil takke komiteen for samarbeidet om det.

Norge deler oppimot 90 pst. av havressursene vi høster av, med andre land. Det betyr at det er særdeles viktig å inngå gode, framtidsrettede avtaler. Komiteen viser til at fiskeriavtalene bygger på et langsiktig forvaltningssamarbeid, som gir grunnlag for at vi i dag kan høste fra sterke fiskebestander og drive lønnsom næringsaktivitet i havområdene våre, og som gir god effekt også på land. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for en vellykket og bærekraftig fiskeriforvaltning og for nedkjemping av bl.a. fiskerikriminalitet.

Komiteen peker også på at Norges gode renommé som forvalter av store fiskebestander gir oss et fortrinn i andre møter og forhandlinger med nasjoner vi samarbeider med. Denne posisjonen må Norge tilstrebe å ha også i framtiden, og god ressurskontroll er et viktig element i dette.

Det er grunn til å framheve Norges arbeid i det internasjonale kontrollsamarbeidet, et samarbeid hvor mange, både tjenestemenn og folk i næringen, arbeider sammen mot ulovlig og urapportert fiskeri. For min del gir jeg gjerne honnør til fiskeriministeren for måten det blir jobbet på.

Et annet eksempel på hvordan Norge gjør et godt arbeid, er Havforskningsinstituttets deltakelse i Det internasjonale råd for havforskning, hvor Havforskningsinstituttet bidrar med både bestandsvurderinger og rådgivning. Norge har betydelige vitenskapelige fortrinn og kompetanse, noe som bidrar til en bedre utnyttelse av ressursene – noe som igjen er til fordel både for Norge og for de land Norge samarbeider med gjennom ulike typer fiskeriavtaler.

Samtidig som det er viktig med omforente avtaler på bestander vi deler med andre land, er det særdeles viktig å være hard i klypa for å ivareta norske interesser, og komiteen legger til grunn at hovedfokus er de norske interessene.

Forholdet til Russland er på ulike områder utfordrende for tiden, og da er det særdeles positivt at det er framforhandlet gode, tosidige fiskeriavtaler med Russland både i 2014 og nå i 2015.

Når det gjelder EU, har komiteen pekt på at Norge må videreføre samarbeidet med EU, med sikte på best mulig forvaltning av fellesbestandene.

Til slutt understreker en samlet næringskomité at det fortsatt er nødvendig og viktig å prioritere bestandsforskning høyt. Ved en slik prioritering vil Norge få et mer presist grunnlag for å fastsette kvoter og bedre ressursutnyttelse. Økt bestandsforskning vil også i framtiden kunne skape vekst og verdiskaping for næringen.

Jeg vil derfor også framheve at det i statsbudsjettet for 2015 ble satt av 10 mill. kr ekstra til Havforskningsinstituttet for å styrke bestandsforskningen. En samlet komité sier at det er nødvendig med høyere prioritering til bestandsforskningen.

For øvrig vises det til innstillingen.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Elisabeth Aspaker [14:01:11]: La meg starte med å si at jeg er tilfreds med at komiteen trekker fram viktigheten av god ressurskontroll. Det å fremme en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene er ett av de tre overordnede målene som ligger til grunn når Norge deltar i internasjonale fora. Jeg er desto mer glad for å orientere Stortinget om at vi har fått på plass både en ny landings- og sluttseddelforskrift og en ny innmeldingsordning for den minste flåten. Spesielt innmeldingsordningen, som foregår elektronisk, er en moderne løsning og ett av flere verktøy som skal ivareta behovet for god ressurskontroll i årene framover.

Komiteen trekker fram det internasjonale kontrollsamarbeidet, hvor vi også oppnår resultater. Norge og Russland er enige om å videreføre sitt kontrollsamarbeid, bl.a. om en felles analysegruppe, men også med tiltak for å redusere utkast av fisk samt prosjekter som skal bidra til felles retningslinjer for gjennomføring av inspeksjoner. Den internasjonale konferansen om fiskerikriminalitet som vi arrangerte i Tromsø i fjor høst, har fått svært gode tilbakemeldinger, også fra internasjonale deltakere, og er noe vi planlegger å gjenta.

Gjøremålene som jeg nevner her, medvirker alle på sitt vis til at vi klarer å nå ett av de andre av våre overordnede mål: det å sikre tilfredsstillende kontroll og håndheving i fiskeriene.

Arbeidet som pågår i regionale fiskeriorganisasjoner og i FN, har betydning for vår fiskeriforvaltning her hjemme. Jeg støtter derfor komiteens syn om viktigheten av at Norge deltar i dette arbeidet.

NEAFC utvidet virkeområdet for havnestatskontroll i 2014. Havnestatskontrollen er nå fullt på linje med den internasjonale havnestatsavtalen som er forhandlet fram under FAO, noe som er enda et skritt i riktig retning med tanke på det internasjonale kontrollarbeidet. En annen effekt av vårt internasjonale arbeid er at Norge i 2014 kunne gjenoppta fisket etter makrellstørje i norske farvann etter mange års stopp.

God bestandsforskning er viktig, og det er oppløftende at komiteen også ønsker å prioritere dette høyt. Til tross for at bestandssituasjonen i dag er god for flere arter, har vi overvåkings- og forskningsutfordringer knyttet til økt bestandsutbredelse og økt aktivitet langs kysten vår. Regjeringen styrket derfor Havforskningsinstituttets arbeid med å håndtere marine data med 10 mill. kr i 2015-budsjettet, og i behandlingen styrket Stortinget innsatsen ytterligere med 10 mill. kr til bestandsforskning. Jeg har også opprettet et nytt rådgivende utvalg hvor formålet er å få gode innspill fra næringen om forskning og bestandsovervåking.

I tillegg er regjeringen opptatt av å sikre at samfunnet får mest mulig igjen for den ressursinnsatsen som benyttes til marin forskning og overvåking. Havforskningsinstituttet er i gang med å vurdere framtidig behov for marin datainnhentingsinfrastruktur, det vil si fartøy, bøyer etc. Selv er jeg i gang med en masterplan for marin forskning. Der vil vi videreutvikle den marine forskningspolitikken og angi de marine forskningsprioriteringene. Begge disse arbeidene vil bli ferdigstilt i løpet av kommende høst.

Jeg innledet med å si noe om ett av hovedmålene som ligger til grunn når Norge deltar i internasjonale forhandlinger. Jeg vil runde av med det tredje og siste hovedmålet – som er å sikre Norge en rettferdig del ved kvoteregulering av felles, regulerte bestander.

Etter mange og lange forhandlingsrunder fikk vi til slutt en trepartsavtale på makrell, noe som er svært positivt. Vi vil fortsette å arbeide for at alle kyststatene tilknytter seg avtalen på sikt. Det gjenstår også noen utfordringer i forhandlingene om kolmule og sildeavtaler, hvor våre forhandlere arbeider utrettelig for å komme i mål.

Det har i de senere årene vært en prosess for å endre rammeverket for Skagerrak-avtalen slik at den blir mer i tråd med moderne havrett. Det har nå resultert i en ny avtale om norsk, dansk og svensk fiske i Skagerrak, som ble undertegnet 15. januar i år.

For første gang er det nå enighet med russerne om å innføre kvotefleksibilitet på torsk og hyse. Samtidig har vi for første gang kommet til enighet med Russland om felles totalkvote og fordeling av uer i Barentshavet. Begge deler er viktige milepæler i vårt langvarige samarbeid med Russland.

Det må ikke herske noen som helst tvil om at det er viktig for oss å inngå omforente avtaler. Samtidig er det sånn at vi ikke kan inngå avtaler for enhver pris – i tillegg til å være gode avtaler for Norge som fiskerinasjon skal de også være bærekraftige.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.