Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Harberg (H) [18:15:14]: (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil først takke for komiteens samlede tilslutning til innstillingen. Lovrevisjonen vi nå behandler, er en naturlig konsekvens av en ny digital virkelighet og følger opp intensjonene i tidligere lov også for nye plattformer. Dokumenter som før konsekvent ble trykket på papir og samlet inn, finnes nå kun digitalt og må sikres for arkiv. Lyd og bilde har hatt en tilsvarende utvikling. Internett er også blitt en vesentlig formidlingskanal, og i tillegg til å ha overtatt mye kommunikasjon fra andre plattformer og kanaler, er Internett på mange måter blitt et daglig oppdatert speil for dagens Norge. Gjennom såkalt høsting av materiale fra Internett vil en dermed sikre viktig materiale for forskning og dokumentasjon for ettertiden. Dette gjør det nødvendig å tilpasse lovverket til denne realiteten.

Komiteen støtter at definisjoner harmoniseres mellom lovverk i tråd med utviklingen, og at en på denne måten også kan ivareta juridiske plikter og rettigheter. Apropos rettigheter – ivaretakelsen av personvernet er nok en utfordring som forsterkes gjennom økt innsamlingsområde. Alt det som samles inn, har vært publisert, men det er likevel viktig at det er gode rutiner for å følge opp den enkeltes rett til vern, ikke minst fordi det ikke nødvendigvis er den aktuelle personen selv som har godkjent publisering, ei heller at det er avgjørende for det som skal dokumenteres. Det er veldig bra at dette er ivaretatt i saken gjennom en egen nemnd som skal behandle søknader om klausulering og sletting. Komiteen påpeker også at det nå er viktig at de nødvendige endringer i forskrifter som er påpekt i saken, følges opp.

Gjennom dette lovforslaget får vi på plass en plattform- og medienøytral lov som sikrer grunnlaget for framtidig forskning og dokumentasjon. Uansett utgivelsesform skal det leveres digitalt grunnlagsmateriale, og Nasjonalbiblioteket skal sørge for nødvendig sikkerhet og gode rutiner rundt det avleverte materialet. Komiteen har tillit til at dette blir fulgt opp på en god måte og støtter derfor lovforslaget.

Statsråd Thorhild Widvey [18:18:02]: Det er viktig for en nasjon og for et menneske å kjenne sin historie for bedre å forstå sin fortid og sin samtid. Tilgang til historiske kilder er avgjørende for at dette skal være mulig. Derfor har regjeringen lagt fram et forslag til en modernisert og oppdatert pliktavleveringslov.

Pliktavleveringsloven sikrer at allment tilgjengelige dokumenter, som f.eks. bøker, aviser og kringkastet materiale, blir bevart for ettertiden, slik at de kan brukes som kildemateriale for forskning og dokumentasjon. Loven gjelder dokumenter i alle format, både skrift, lyd og bilde.

Det avleverte materialet bevares i Nasjonalbibliotekets samlinger. Dette er vår kulturarv og vår felles hukommelse.

Tidligere ble bøker, aviser og samfunnsdebatter bare publisert på papir. Disse dokumentene forteller oss hvordan litteraturen, samfunnet og ordskiftet har utviklet seg. I dag blir stadig mer publisert på Internett. Vi må sikre at også dette materialet blir tatt vare på for både nåtidens og framtidens forskere.

Endringsforslaget klargjør at digitale dokumenter på Internett er omfattet av avleveringsplikten. Nasjonalbiblioteket gis en rett til å samle inn nettdokumenter automatisk.

I dag samler Nasjonalbiblioteket inn et selektivt utvalg av norsk materiale som er tilgjengelig for alle på Internett. Dette gjøres etter henvendelse til den enkelte eier av nettsidene, noe som er både upraktisk og uøkonomisk. Forslaget innebærer at Nasjonalbiblioteket får hjemmel til å samle inn automatisk fra Internett. Dette vil sikre at alt materiale som skal pliktavleveres, faktisk blir en del av Nasjonalbibliotekets samlinger. Det er en praktisk, effektiv og økonomisk måte å oppfylle lovens formål på.

Når det skjer hendelser med stor innvirkning på nasjonen, er det viktig å ta vare på kildene som beskriver og debatterer hendelsene. Etter terrorhandlingene 22. juli 2011 ble det publisert mye på Internett som ikke ble samlet inn. Dette er uheldig for dagens og framtidens forskning. De foreslåtte endringene vil være med på å sikre at vi ikke får store hull i den nasjonale hukommelsen, og at den digitale kulturarven ikke går tapt.

Videre foreslår vi at Nasjonalbiblioteket får rett til å kreve avlevering av det digitale grunnlagsmaterialet i tillegg til utgivelsesformatet. Det betyr at et forlag som gir ut en bok på papir, må levere en digital fil med bokens innhold i tillegg til papirboken. På den måten behøver ikke Nasjonalbiblioteket å digitalisere i etterkant det som allerede finnes i digital form.

Jeg er glad for at det er bred enighet om hovedinnholdet i lovendringsforslaget. Komiteen framhever viktige punkter i sin innstilling. Disse vil jeg legge særlig vekt på i det videre arbeidet med forskrifter til gjennomføring av loven.

Komiteen peker på at den største utfordringen er å ivareta personvernet når digitalt materiale samles inn og gjøres tilgjengelig for forskning og dokumentasjon, men at også utfordringer overfor rettighetshavere blir aktualisert i en slik innsamling.

Det er viktig for regjeringen å finne gode løsninger for å ta vare på og tilgjengeliggjøre kulturarven, samtidig med at personvernet sikres på en god måte. Derfor foreslår vi i visse tilfeller å åpne for klausulering eller sletting av innsamlet, personvernsensitivt materiale. Regjeringen foreslår også å opprette en klagenemnd for behandling av avslag på søknad om klausulering og sletting av personopplysninger.

Arbeidet med å revidere forskriftene til pliktavleveringsloven er allerede i gang. Det vil bli lagt vekt på regulering av bruken av det avleverte materialet. Bruken av innsamlet nettmateriale vil reguleres i forskrift til åndsverksloven. Utformingen av forskriften vil skje i dialog med opphavsrettsorganisasjonene, og forskriften vil bli sendt ut på høring på vanlig måte.

Jeg mener at de foreslåtte lovendringene vil føre til en bedre ivaretagelse av den digitale kulturarven og sørge for at vi framover får et rikt og spennende kildemateriale for forskning og dokumentasjon. Endringsforslagene vil i tillegg sørge for en mer effektiv og mindre byråkratisk avleveringsprosess, noe som frigjør ressurser både for den som skal avlevere, og ikke minst for Nasjonalbiblioteket som mottaker av materialet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.