Marianne Aasen (A) [13:01:42]: «Regjeringen har i sine budsjettforslag vist minimal vilje til å øke antall studieplasser. Dette i en situasjon hvor ledigheten øker, samtidig som det er dokumentert at bedrifter og virksomheter i offentlig sektor mangler kompetent arbeidskraft.

Er statsråden uenig i at antall studieplasser er et politisk virkemiddel som kan brukes til å få til omstilling for norsk arbeidsliv?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:02:08]: Svaret på det er nei, det er jeg ikke uenig i.

Dyktige medarbeidere i både offentlig og privat sektor er en forutsetning for omstilling og en bærekraftig økonomisk vekst i Norge. Flere studieplasser er ett av flere mulige utdanningspolitiske virkemidler som kan tas i bruk for å få ønsket omstilling i norsk næringsliv.

Riksrevisjonen har bl.a. påpekt for lav gjennomstrømming i høyere utdanning. Flere studenter må fullføre på normert tid. Jeg vil derfor legge stor vekt på at vi skal få høyere kvalitet i utdanningen, slik at flere gjennomfører og kommer ut i arbeidslivet med en solid kompetanse.

For arbeidslivet mener jeg at antallet kandidater som fullfører en utdanning, er det aller viktigste – enda viktigere enn antallet studenter som tas opp. Statistisk sentralbyrås fremskrivinger sier at arbeidslivets behov er dekket på mange utdanningsområder som gjelder høyere utdanning. For lærerutdanning, pleie- og omsorgsfag og teknologifag kan vi imidlertid få en mangel frem mot 2030.

Departementet legger vekt på at institusjonene samarbeider nært med arbeidslivet for å utvikle studietilbud i samsvar med endrede og fremtidige behov. Dette blir fulgt opp f.eks. under etatsstyringsmøter og i annen dialog med sektoren. Det må også tilbys etter- og videreutdanning som kan bidra til at arbeidsstyrken har en oppdatert kompetanse.

SSBs fremskrivinger viser også at vi må utdanne flere fagarbeidere fra videregående skole og fagskole. Regjeringen har derfor en egen satsing på yrkesfagene – Yrkesfagløftet. Målsettingen der er å bidra til at flere elever fullfører med de kvalifikasjoner som arbeidslivet etterspør. Jeg vil også legge frem en egen melding om fagskolene, som bl.a. skal bidra til å styrke betydningen av dette utdanningstilbudet.

For å få godt samsvar mellom tilbud av og etterspørsel etter utdanning er det nødvendig å legge bedre til rette både for at den enkelte ungdom kan ta informerte og gode utdanningsvalg, og for at man tar valg som kommer samfunnet som helhet til gode. Vi jobber derfor også med en nasjonal kompetansepolitisk strategi for å styrke dette området.

I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett har samarbeidspartiene på Stortinget blitt enige om å be regjeringen opprette 500 nye studieplasser og vært så vennlige også å gi penger til det. En slik styrking fra høsten 2015 vil bidra til at vi bl.a. kan øke kapasiteten innenfor sentrale fagområder som helse- og sosialfag og teknologiske fag. Dette er utdanninger der vi i fremtiden vil ha stort behov for kompetanse, og det er gledelig at søkningen til høyere utdanning viser at flere unge er interessert i slike studier.

Redusert aktivitet i offshoresektoren medfører noe usikkerhet i arbeidsmarkedet i Norge nå, og en del får merke det direkte på kroppen. De langsiktige konsekvensene kjenner vi ennå ikke. Vi vet at vi må omstille oss, og regjeringen følger utviklingen nøye. I den sammenhengen må vi også vurdere behovet for ytterligere studieplasser.

Marianne Aasen (A) [13:05:12]: Det stemmer – statsministeren snakker mye om omstilling, og statsråd Røe Isaksen sier nå at nye studieplasser er ett av flere virkemidler vi kan bruke. Jeg konstaterer at i de budsjettdokumenter og revidert budsjettdokumenter som er lagt fram av regjeringen Solberg, er det ytterst få studieplasser som er foreslått – 20 stk., så vidt jeg kan vurdere. Men det er nå engang sånn at i denne salen er det makt. Makt vil si å få noen til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort, og Venstre og Kristelig Folkeparti har brukt denne makten til å få statsråd Røe Isaksen til å gjøre noe han ellers ikke ville gjort. Er det en riktig beskrivelse?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:06:02]: Det er ikke en helt gal beskrivelse, så jeg vil ikke kunne si at den er feilaktig, for vi har jo lagt frem et revidert budsjett, og der har vi gjort våre prioriteringer. Men jeg er allikevel forundret over at det har tatt såpass lang tid før Arbeiderpartiet har tatt inn over seg hva som er realitetene i Stortinget. Realiteten i Stortinget er at det er fire samarbeidspartier, som hvert eneste år kommer til å bli enige om budsjetter. Det er ikke fordi man ser at man må tvinge hverandre til forskjellige standpunkter. Det er fordi de fire partiene ser at vi ikke minst i kunnskapspolitikken står for en ny og mer offensiv kurs: et løft på kvalitet og kunnskap i skolen, større forskningsbevilgninger – et klart taktskifte der – og en bedre og mer offensiv politikk på nær sagt alle områder enn man har hatt de foregående årene.

Det er helt riktig at Kristelig Folkeparti og Venstre da vil få tydelige seire også i budsjettene, men det har da sannelig også regjeringspartiene hatt. Men aller viktigst: De fire samarbeidspartiene står sammen om disse tingene.

Marianne Aasen (A) [13:07:04]: Stortingets spørretime handler om at stortingsrepresentantene stiller spørsmål til regjeringen og regjeringsmedlemmer. Det synes jeg statsråd Røe Isaksen bør merke seg, for ofte snakker han om Arbeiderpartiet i særdeleshet, og han kan også da snakke om de andre samarbeidspartiene spesielt. Det er greit, men jeg konstaterer at det er de som har fått fram flere studieplasser som et aktivt virkemiddel. Statsråd Røe Isaksen synes det er mindre interessant som et aktivt virkemiddel.

Det jeg vil berømme statsråd Røe Isaksen for å ha tatt opp i sitt svar – selv om det er litt på siden – er at han er opptatt av at flere fullfører. Det tror jeg det er helt riktig og betimelig å ha en diskusjon om, og det setter jeg pris på.

Det er dog ett område hvor det ikke bare handler om gjennomføring, og det er IKT-utdanning. Hele næringslivet ønsker flere utdannet innenfor IKT, og studiestedene står klare til å opprette flere studieplasser. Kommer noen av disse studieplassene til å gå til IKT-studieplasser?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:08:02]: Vi har ennå ikke besluttet hvor de nye studieplassene skal gå, og da er det naturlig å se på hvor vi har størst behov, altså der SSB sier at vi har størst behov i fremtiden. Og det er naturlig å se på hvilke prioriteringer regjeringen har gjennom f.eks. langtidsplanen, og der er – som representanten Aasen vet – også IKT og behovet innenfor teknologifag viktig og har en prominent plass.

Så har jeg lyst til å si at det er to diskusjoner om hvorfor vi skal ha flere studieplasser. Den ene diskusjonen er en langsiktig diskusjon om hva slags kompetanse Norge trenger i fremtiden. Den andre diskusjonen er om vi skal bruke studieplasser og økning av det for å forhindre eller bøte på konjunktursvingninger i norsk økonomi. Med andre ord: Trenger vi flere studieplasser når arbeidsledigheten går opp? Da sier jeg at på et punkt kan det hende at studieplasser også skal være et klart motkonjunkturtiltak, men jeg vil advare mot en politikk hvor man tenker at antallet studieplasser skal svinge opp og ned med konjunkturene. Det tror jeg ikke er fornuftig, og det er heller ikke noe i norsk økonomi som peker på at det behovet er prekært nå som et motkonjunkturtiltak.