Pål Farstad (V) [12:30:03]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til næringsministeren:

«I næringskomiteens behandling av eierskapsmeldingen framgikk det klart at et flertall ønsker et aktivt statlig eierskap som kjennetegnes ved sterk ivaretakelse av blant annet miljø og klima.

Deler statsråden oppfatningen av at de selskapene som ligger i næringsministerens portefølje, slik som Investinor, Argentum og Innovasjon Norge, innen 2030 må bli slik at en stor andel av den risikovillige kapital som stilles til rådighet, brukes på grønn næringsvirksomhet, på grønn vekst?»

Statsråd Monica Mæland [12:30:49]: Statens direkte eierskap skal utøves profesjonelt og forutsigbart. Det er det bred politisk enighet om. Som eier forventer staten at selskapene arbeider målrettet for å ivareta sitt samfunnsansvar. Med samfunnsansvar menes hvordan selskapers virksomhet påvirker mennesker og samfunnet, herunder også klimaet og miljøet.

Regjeringen legger stor vekt på at selskaper med statlig eierandel ivaretar sitt samfunnsansvar på klima- og miljøområdet på en god måte. Regjeringen tok derfor i eierskapsmeldingen dette et steg videre, med tydelige forventninger til selskapene på dette området.

Regjeringen forventer at selskapene vurderer risikoen med hensyn til hvordan klimaendringer og klimapolitiske tiltak kan påvirke virksomheten, at de er i fremste rekke i arbeidet for klima og miljø i sin bransje, herunder med tiltak som kan redusere klimagassutslipp, og at de har en bevisst holdning til gevinstene ved tidlig tilpasning til nye klima- og miljøkrav. Dette er noe vi følger opp i de møter og den løpende dialog vi har med selskapene.

Det er selskapenes styrer som skal vurdere hvordan forventningene fra staten som eier best kan følges opp, og at disse operasjonaliseres på en hensiktsmessig måte. Dette gjelder Argentum, Investinor, Innovasjon Norge og alle andre selskaper hvor staten er eier.

Regjeringen arbeider bredt for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene som ligger i økt vektlegging av klima- og miljømål i politikkutformingen og i markeder. Her spiller det bedriftsrettede virkemiddelapparatet en viktig rolle. I årets budsjett ble bevilgningene til Innovasjon Norge økt, herunder 90 pst. økning i miljøteknologiordningen. Over olje- og energiministerens budsjett var det også en betydelig økning på Miljøfondet, som gir Enova større kraft til å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Som eier i Statkraft har vi også sikret Statkraft egenkapital til å gjøre viktige investeringer innenfor fornybar energi.

Som jeg sa innledningsvis, har vi klare forventninger til at selskaper med statlig eierskap håndterer klima- og miljøutfordringene på en god måte. Samtidig må eierskapspolitikken og styrenes beslutninger balansere slike hensyn og andre hensyn. Statens samlede mål og forventninger er redegjort for i eierskapsmeldingen, som ble behandlet av Stortinget i februar.

Avslutningsvis: Det er slik at Stortinget har bedt Nærings- og fiskeridepartementet om en kartlegging av om selskapene i statens portefølje er bransjeledende på klima- og miljøområdet. Dette arbeidet er vi i ferd med å sette i gang, og vi skal også gå gjennom hvordan selskapene er utsatt for klimarisiko. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en orientering om dette arbeidet når det er igangsatt.

Pål Farstad (V) [12:33:52]: Jeg takker for svaret, som både innbefatter de selskap som er en del av det som eierskapsmeldingen handler om, og det som er hovedfokuset mitt, nemlig selskap som f.eks. Innovasjon Norge. Og la det da være et hovedeksempel for meg.

Venstre ønsker å styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling, og som sikrer tilgang på risikovillig kapital til store, innovative grønne prosjekt. Mitt konkrete oppfølgingsspørsmål til næringsministeren blir da: Hva vil næringsministeren konkret gjøre for at virksomheter som ligger direkte under statens kontroll, i framtiden bruker flere ressurser og virkemidler målrettet mot grønn næringsvirksomhet og investering i den grønne omstillingen – og jeg tenker spesielt på Innovasjon Norge?

Statsråd Monica Mæland [12:34:54]: Det er slik at vi har eierskapsprinsipper for vår eierutøvelse. Den utøver vi gjennom eierdialogen med selskapene. Men vi gir jo også selskapene mandater og virkemidler til å ta i bruk. Vi sitter ikke i styrene, og vi tar ikke konkrete beslutninger knyttet til f.eks. gitte investeringer, men vi følger opp de mål og forventninger vi har, og de vi har uttrykt gjennom eierskapsmeldingen. Det gjelder Innovasjon Norge, og det gjelder alle andre selskaper.

Så har vi noen selskaper, f.eks. Investinor, som retter seg spesielt mot muligheter som finnes innenfor grønne investeringer. De har gjort flere slike investeringer, og det er positivt. Så dette følges opp, men den konkrete vurderingen av det konkrete prosjektet er det styrene i selskapet som gjør.

Pål Farstad (V) [12:35:49]: La meg avslutte med å spørre næringsministeren om den nye gründerplanen som hun nå skal utvikle, og som vi forhåpentligvis får et godt samarbeid om.

I Venstre er en offensiv politikk for flere gründere og småbedrifter også en viktig del av det grønne skiftet som vi nå er i gang med i Norge. Grønne løsninger krever innovasjon og entreprenørskap og et samfunn som heier fram gründere og dem som tenker nytt.

For Venstre er det viktig å anerkjenne og framheve også dem som driver grønt entreprenørskap i det små. Å skape en grønn arbeidsplass for seg selv og noen andre er også en del av det grønne skiftet. Så sluttspørsmålet blir da: Hvordan vil næringsministeren bidra til at det etableres flere nye grønne bedrifter?

Statsråd Monica Mæland [12:36:47]: Næringsministeren har grunnleggende tro på kloke, unge hoder, og kloke, unge hoder tenker kloke løsninger for framtiden. Framtiden er grønn, og det grønne skiftet kommer til å være «good business», og det kommer til å være fornuftig å investere i.

Så jeg tror på mange måter at dette gir seg selv, med god hjelp, selvfølgelig, av vårt virkemiddelapparat, i den forstand at ny teknologi vil oppstå innenfor eksisterende områder, men også på nye områder, og de er nødt til å være av en helt annen karakter enn det vi ser i dag. Det vet særlig unge oppvoksende generasjoner. Derfor må vi bidra til virkemidler og god politikk for gründere, og det er hele poenget med gründerplanen.

Så har vi ikke laget en plan; den skal vi nå lage. Og den skal lages etter innspill fra både dem som vil gründe, og dem som har gründet, dem som har lyktes, og dem som ikke har lyktes, og alle som ønsker å komme med gode innspill – slik at vi kan lage en bedre politikk for å få på plass flere gründere, for det trenger vi.