Ola Elvestuen (V) [12:14:42]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål:

«I regjeringens strategi for grønn konkurransekraft står det at framtidens næringer er grønne, smarte og nyskapende. Samtidig tillater regjeringen gruvedeponi i Førdefjorden. Førdefjorden er en av Vestlandets reneste fjorder, og er leveområde for mange fiskeslag som står på den norske rødlista over trua arter. Framtidsnæringer som fiskeri, turisme og oppdrett har alle vært kritiske til prosjektet.

Hvorfor mener statsråden det er grønt, smart og nyskapende å tillate gruvedumping i Førdefjorden?»

Statsråd Tine Sundtoft [12:15:17]: La meg innledningsvis slå fast at det er bred politisk enighet om å legge til rette for en lønnsom og vekstkraftig mineralnæring i Norge. Som kjent vedtok Stortinget en ny helhetlig minerallov i 2009, og den rød-grønne regjeringen la fram en egen mineralstrategi i 2013. Videreutvikling av mineralnæringen er en del av denne regjeringens arbeid for å skaffe Norge flere bein å stå på og for å skape de arbeidsplassene som skal finansiere framtidens velferd.

Både Naustdal og Askvoll kommuner i Sogn og Fjordane har ønsket å utnytte mineralforekomstene i Engebøfjellet og vedtok reguleringsplan for virksomheten i 2011. Saken om gruvevirksomhet i Engebøfjellet har etter det vært gjennom grundige utredninger for å skaffe ytterligere kunnskap, særlig rundt virkningene av å etablere et sjødeponi i Førdefjorden.

Viktige virkninger av det planlagte sjødeponiet ble belyst gjennom de tilleggsutredningene som ble gjennomført etter anmodning fra det daværende Miljøverndepartementet. Jeg vil særlig peke på at usikkerheten knyttet til spredningen av partikler ble vesentlig redusert, og risikoen for spredning ble vurdert som lav. Dette har vært viktig for vurderingen av at sjødeponiet ikke vil ha negativ påvirkning på det marine naturmangfoldet utenfor deponiområdet.

Jeg vil også trekke fram Miljødirektoratets faglige vurderinger av virkningene for fiskearter som er karakterisert som truet, og som kan ha sine leve- og gyteområder i deponiområdet. Det er vurdert at dette er arter som finnes i fjordene langs kysten, og hvor fiskeribegrensninger vil være det viktigste tiltaket for å sikre at forvaltningsmålene for disse artene nås. Når det gjelder kjemikalier som tillates brukt for å binde partiklene sammen, inneholder disse ikke prioriterte miljøgifter, og de er vurdert ikke å ha negative virkninger av betydning. Det har aldri vært tillatt mineralvirksomhet med sjødeponi på så strenge vilkår som i Engebøfjellet. Overvåkningen vil være omfattende, og Miljødirektoratet vil følge nøye med bl.a. i samarbeid med Mattilsynet.

Det er ikke miljøfaglig grunnlag for å fastslå at landdeponi er bedre enn sjødeponi. Ulike alternativer må vurderes konkret i den enkelte sak. I Engebøfjellet er det vurdert flere alternativer til sjødeponi, men ingen av alternativene på land vurderes å være miljømessig bedre enn sjødeponi av Miljødirektoratet. Jeg har lagt Miljødirektoratets råd til grunn i min avgjørelse.

Avslutningsvis må jeg understreke at all gruvevirksomhet har konsekvenser for naturen. Men også i den grønne økonomien har vi behov for mineraler. Spørsmålet blir til syvende og sist om vi er komfortable med at mineralene vi bruker i hverdagen, kommer fra land som har lave miljøkrav og dårlige arbeidsforhold. Jeg mener vi må si nei til dette og heller legge til rette for en miljømessig forsvarlig utvinning i Norge, der vi stiller strenge krav til virksomheten.

Ola Elvestuen (V) [12:18:27]: Her var det flere ting. Det ene spørsmålet er om det ikke er alternativer på land, og så er vel spørsmålet egentlig om det er økonomi i prosjektet som innebærer at man bør gi en tillatelse. Men la meg heller spørre: Her er det snakk om at innenfor det tillatte deponiområdet er det 3 km² der man vil endre topografien i fjorden med en oppfylling med 150 meter, i en fjord hvor det er liv fra bunn til topp, slik det er i dag. Det vil helt opplagt føre til endringer permanent for det livet som er i fjorden. Prosjektet har også vakt internasjonal oppmerksomhet. Da blir mitt spørsmål: Er statsråden bekymret for at den oppmerksomheten kan føre til en negativ utvikling og et negativt omdømme for de oppdrettsanleggene, det fiskeriet og den turismen som er i Førdefjorden og i områdene omkring?

Statsråd Tine Sundtoft [12:19:29]: Det er riktig det representanten Elvestuen sier, at selve deponiområdet er på 3 km². Det utgjør ca. 5 pst. av Førdefjorden, og hvor en da deponerer disse massene fra ned til 350 meter opp til rundt 150 meter. Så viser kunnskap at når deponiperioden er over, vil det ta fem–ti år før det dannes ny bunnfauna på deponiområdet. Når det gjelder bekymring for sjømatnæringen, er det jo derfor vi har stilt de strengeste miljøkravene noensinne til et sjødeponi. Vi skal overvåke dette, også med hensyn til sjømattryggheten, og både Miljødirektoratet og Mattilsynet vil følge dette opp.

Ola Elvestuen (V) [12:20:37]: Det gjentas igjen at vi har de strengeste kravene for sjødeponier, men sannheten er jo at det er nesten ingen land som i det hele tatt tillater sjødeponier for gruveavfall. Om jeg har de korrekte opplysningene, er det vel tre eller fire per i dag som gjør det. Det er Papua Ny-Guinea, det er Tyrkia, det er Indonesia, og på Filippinene er det også prosesser som er på gang. Det er ingen som tillater denne typen deponier med slam og kjemikalier så nær land som det vi gjør i Norge. I stedet for å påpeke at vi har de strengeste kravene, er det ikke heller i realiteten sånn at vi bør følge resten av verden, og vurdere å avslutte i det hele tatt det å tillate sjødeponier med gruveavfall?

Statsråd Tine Sundtoft [12:21:32]: Spørsmålet kan fort koke ned til ja eller nei til gruvedrift. Det er ikke miljøfaglige vurderinger som sier at landdeponi er noe bedre enn sjødeponi, og det må jo også sies at det er ikke så mange andre land som har den topografien som Norge har, med et høyt fjell liggende tett på en dyp fjord, og i det fjellet har vi et mineral som verden trenger. Så brukes det også kjemikalier her for å få gruvemassen ned i selve deponiet på den mest hensiktsmessige måten. Det er stilt krav om at det er kjemikalier uten miljøgifter, vi stiller strenge krav til sjømattrygghet, og det skal også overvåkes underveis. Så jeg tror at andre land kan se litt på hvordan vi her stiller veldig strenge miljøkrav.