Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ketil Kjenseth til utenriksministeren, besvares av klima- og miljøministeren på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.

Ketil Kjenseth (V) [12:06:56]: «De globale klimautfordringene er store, og mange av verdens fattigste er de som rammes hardest av klimaendringene. OECD har anbefalt at det utarbeides en strategi for norsk utviklingspolitikk framover. Hele verden er avhengig av et grønt skifte, og at økonomisk vekst må være grønn vekst.

Legger regjeringa opp til å utarbeide en slik strategi, hvor både klima og fattigdomsbekjempelse er rammen for innsatsen?»

Statsråd Tine Sundtoft [12:07:24]: Klimaendringer og fattigdomsbekjempelse er to sentrale utfordringer verden står overfor i årene framover. Skal vi klare å overvinne begge, må vi finne løsninger som gjør det mulig å kombinere økonomisk vekst med utslippsreduksjoner. Det arbeidet støtter regjeringen opp om internasjonalt. I evalueringen av norsk utviklingspolitikk i 2013 fikk Norge ros for å føre en langsiktig, aktiv og utviklingsfremmende politikk som bidrar til globale utviklingsspørsmål, som klima og miljø, samtidig som den har et klart fokus på fattigdomsbekjempelse.

Det viktigste virkemiddelet i landenes fattigdomsbekjempelse er økonomisk vekst. Regjeringens satsing på privat sektor er en strategisk dreining av utviklingspolitikkens fokus. Den kommende stortingsmeldingen om næringsutvikling vil gi form og innhold til den satsingen. I strategien for regjeringens klima- og skogsatsing har involvering av privat sektor fått økt vekt. Vi ser nå en rekke positive signaler, ikke minst når det gjelder bærekraftig produksjon av palmeolje. Dette er et eksempel på hvordan vi strategisk arbeider for å redusere fattigdom gjennom bærekraftig vekst.

Regjeringen redegjorde nærmere om innretningen av Norges internasjonale klimainnsats i fjorårets reviderte nasjonalbudsjett. Årets budsjett har fått en enda tydeligere klimaprofil, bl.a. gjennom satsingen på klimafinansiering over bistandsbudsjettet. Norfunds satsing på fornybar energi er styrket. Statkraft vil bli tilført 10 mrd. kr i egenkapital de kommende årene, noe som betyr at de vil få større muligheter til å investere i fornybar energi internasjonalt. Vi har nå også signert avtalen om bidrag på 1,6 mrd. kr til Det grønne klimafondet. Og sist, men ikke minst: Vi skal bruke minst 3 mrd. kr årlig på regjeringens klima- og skogsatsing fram til 2020. Klima- og skogsatsingen gir både utslippskutt og fattigdomsreduksjoner. Den strategiske innretningen av arbeidet med fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst innenfor den globale klima- og miljørammen er således godt på plass.

Bærekraftsmålene som skal vedtas på FN-toppmøtet i september, vil også bidra til retning og rammeverk for norsk utviklingspolitikk fram mot 2030. Bærekraftagendaen post-2015 skal bidra til å styrke sammenhengene mellom miljømessig, sosial og økonomisk utvikling, så vel som menneskerettigheter og godt styresett. I den forbindelse vil regjeringen styrke arbeidet med å integrere klima i andre prioriterte områder i utenrikspolitikken.

Ketil Kjenseth (V) [12:10:24]: Jeg takker for et grundig svar. Jeg hørte nok ikke at vi skal utarbeide en strategi for norsk utviklingspolitikk, men det er store penger som ligger i potten, og det er langsiktig arbeid. Jeg er glad for å høre det.

For å gå til et veldig aktuelt land, Nepal: Det er riktignok ikke en klimakrise de er rammet av akkurat nå – med det store jordskjelvet – men dette er jo et land som Norge har samarbeidet med over lang tid, og de siste fem årene bidratt med 1,5 mrd. kr til utviklingsarbeid, og ren energi er et av de fem satsingsområdene. Nå trengs det jo en stor gjenoppbygging, men der har Norge vært med på en satsing på bl.a. biogassanlegg, og Statkraft bidrar i utbyggingen av mikrokraftverk, og det er jo ved hjelp av norsk kompetanse. Men jeg er også nysgjerrig på om statsråden ser noen mulighet for å ta noe lærdom tilbake, fra Nepal til Norge – jeg vet at statsråden har vært på besøk hos IVAR IKS og sett biogassanlegget i bruk der. Ser hun noen overføringsverdi tilbake til norsk samfunn – og utfordringer?

Statsråd Tine Sundtoft [12:11:42]: Det er forskjell på det å utarbeide en ny strategi, som jeg prøvde å si i mitt svar, eller strategisk bruk av de midlene som vi har til rådighet til dette, og på det at vi nå gir Statkraft tilførsel av ny egenkapital, også for å kunne bruke i andre land. Og det er jo alltid muligheter for å lære av andre. Det er jo det som er den globale utfordringen innenfor klima, hva vi kan gjøre på fornybar energi gjennom vår kompetanse, vår kapital, det å utøve dette i de landene – men da også for å kunne få kompetanse med hjem igjen.

Ketil Kjenseth (V) [12:12:44]: Et viktig bidrag til økonomisk vekst er jo næringsinvesteringer, og fra norsk side ønsker vi økte investeringer i fattige land og i middelinntektsland. Nå har vi så vidt vært innom Nepal, og statsråden har jo nevnt noen strategiske investeringer. Ser statsråden noen nye områder hvor en tenker å gå inn med økonomiske investeringer for å bidra til både klimareduksjoner og fattigdomsbekjempelse?

Statsråd Tine Sundtoft [12:13:22]: Hovedvekten av den norske satsingen på tiltak – i tillegg til selve klimaforhandlingene – ligger jo på skogbevaring, tilgang til ren energi, utfasing av fossile subsidier, kortlevde klimaforurensere, rene kokeovner og klimatilpasning, på sistnevnte område særlig gjennom satsingen på mat- og ernæringssikkerhet. Det går på vær- og klimatjenester, det går på landbruksforskning, det går på forebygging av naturkatastrofer og bevaring av naturmangfold, og når vi nå også har gitt 1,6 mrd. kr til Det grønne klimafondet, er det viktig at vi jobber langs de temaene, med de landene som vi har samarbeid med, der vi også ser at landene selv er interessert i å ta i bruk ny kompetanse, og der vi også kan hjelpe til med norsk kompetanse og ikke minst med norsk kapital. Denne utfordringen er global.