Freddy de Ruiter (A) [11:56:47]: «TV 2-nyhetene meldte for noen uker siden om brukere i Oslo med behov for trygghetsalarm, som ikke fikk dette grunnet betalingsanmerkninger. Dette kan få svært alvorlige konsekvenser for dem det måtte ramme.

Hvordan kan statsråden sikre at betalingsanmerkninger eller liknende ikke-helserelaterte forhold ikke forhindrer mulighet for trygghetsalarm ved behov?»

Statsråd Bent Høie [11:57:15]: Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig helse- og omsorgstjenester. Bestemmelsen korresponderer med tilsvarende rett etter pasient- og brukerrettighetsloven. Dette betyr at alle har rett til forsvarlig og adekvat tjenestetilbud fra kommunen, uavhengig av egen økonomi og uavhengig av eventuelle betalingsanmerkninger.

Trygghetsalarm er i utgangspunktet ingen lovpålagt tjeneste, men kan allikevel være svært viktig for brukeren. Tildeling av trygghetsalarm vil ofte skje som erstatning av andre lovpålagte tjenester, f.eks. som erstatning for nødvendig tilsynsbesøk hos brukeren som bor hjemme. I slike tilfeller vil trygghetsalarm kunne være en forutsetning for at brukeren fortsatt kan bo hjemme. Når kommunen velger å benytte seg av ulike teknologiske løsninger, herunder trygghetsalarm, for å oppfylle sitt lovpålagte ansvar overfor brukeren, er det kommunens ansvar å sikre at ordningen faktisk fungerer. Når en trygghetsalarm kobles opp til et telefonabonnement som brukeren ikke kan få på grunn av betalingsanmerkninger, må kommunen enten garantere for abonnementsutgiftene, finne andre tekniske løsninger eller innvilge brukeren andre typer tjenester, sånn at kommunen oppfyller sitt ansvar overfor brukeren. Så lenge trygghetsalarmen ikke fungerer, oppfyller heller ikke kommunen sitt lovpålagte ansvar.

Jeg mener rettsregelen og ansvarsforholdet er svært klare, og jeg tror også kommunen erkjenner dette. Dersom kommunen ikke tar dette ansvaret på alvor, er det en sak som utvilsomt hører hjemme hos Fylkesmannen som tilsynsmyndighet.

Freddy de Ruiter (A) [11:58:50]: Jeg er glad for statsrådens klare og tydelige svar, og jeg tror at også andre kommuner bør ta de signalene med seg. Jeg er allikevel litt bekymret for at sånne ting kan skje, og jeg blir bekymret for den internkontrollen som selv i Norges største kommune ser ut til å svikte her. Hva tenker statsråden om kommunenes egen kvalitetssikring på disse områdene? Hvordan kan den bli bedre?

Statsråd Bent Høie [11:59:24]: Jeg har ikke informasjon som skulle tilsi at dette er et vanlig problem. I dette tilfellet har vi fått informasjon fra Oslo kommune om at brukeren fikk en internettbasert trygghetslinjeløsning i løpet av halvannet døgn, og dette har da skjedd uten oppslag i TV 2. Dette problemet lar seg også i andre sammenhenger løse rett og slett ved at det er Nav som bestiller telefonabonnementet og garanterer for dette. Problemet her var knyttet til overgangen til digitale trygghetsalarmer, men det lot seg altså enkelt løse.

Når det gjelder trygghetsalarmer i Oslo kommune, viser brukerundersøkelsene at 95 pst. er godt fornøyd eller fornøyd med tjenesten. Det var 100 000 oppringninger i fjor og 15 000 utrykninger, men en har vanligvis i de siste årene, og det har vært stabilt, fått ikke mer enn én skriftlig klage på denne ordningen.

Freddy de Ruiter (A) [12:00:33]: Det er ingen tvil om at vi har et godt helsetilbud i dette landet, både i kommunene og når det gjelder spesialisthelsetjenesten. Det er vi enige om, men det er i alles interesse å forsøke å gjøre det enda bedre og unngå at sånne ting skjer i framtida, og at det er pasientens beste og ikke tilfeldighetenes spill og tekniske løsninger som er avgjørende for hvorvidt enkeltbrukere får det tilbudet de skal ha. Jeg tolker statsråden dit hen at det skal en ha fokus på i tida framover, og at kommunene må ha gode rutiner, sånn at dette ikke skjer i framtida.

Statsråd Bent Høie [12:01:23]: Det er helt riktig at kommunene har et ansvar for å ha god kvalitetssikring av sine tjenester. Så vil vi nok akkurat på dette området se en større overgang mot digitalbaserte løsninger, som også gir en annen driftssikkerhet.