Rasmus Hansson (MDG) [11:49:14]: Spørsmålet til klima- og miljøministeren lyder:

«Artsdatabanken er regjeringens leverandør av objektive vurderinger av tilstanden for norske arter. 2. mars d.å. la Artsdatabanken fram foreløpige rødlistevurderinger der ulven vurderes å være kritisk truet av utryddelse i Norge, mens gaupa går fra sårbar til sterkt truet.

Har regjeringen en annen mening enn Artsdatabanken om hvor store disse bestandene må være for å være livskraftige, eller vil statsråden iverksette en politikk som tar konsekvensene av denne informasjonen og øker bestandene av ulv og gaupe?»

Statsråd Tine Sundtoft [11:49:56]: Både nasjonalt og globalt er det en klar målsetting om å stanse utryddelsen av arter. Artsdatabankens rødliste vurderer hvilke arter som står i fare for å bli utryddet i Norge, og dette er svært viktig og objektiv kunnskap, som jeg selvsagt legger til grunn i vurderinger av artenes status.

Som representanten Hansson er godt kjent med, er rovviltforvaltningen i Norge regulert med svært klare rammer fastsatt av Stortinget – ikke minst gjelder dette størrelsen på bestandene av de store rovdyrene. I rovviltforliket av 2011 videreførte et samlet storting de gjeldende bestandsmålene for gaupe, jerv og ulv, mens målet for bjørn ble noe endret. Stortinget har også sagt at bestandene skal forvaltes så nær bestandsmålene som mulig, noe som gjør at det er lite handlingsrom for bevisst å øke eller å redusere bestandene utover de fastsatte målene.

Av hensyn til den todelte målsettingen om å ivareta både rovvilt og beitedyr er bestandsmålene for store rovdyr satt lavt i Norge, sett ut fra rent faglige vurderinger. De målene som er fastsatt av Stortinget gjennom rovviltforlikene av 2004 og 2011, gjør at de største rovdyrene vil forbli truet på norsk rødliste for arter. Stortinget har også valgt å vurdere levedyktigheten til bestanden av rovdyr med utgangspunkt i at vi har felles bestander med våre naboland. Jeg mener at det er fornuftig.

Når det gjelder ulv, har jeg orientert Stortinget om at regjeringen i løpet av året på egnet måte vil legge fram en sak om nytt bestandsmål for ulv og ulvesonen. Ulvens status på rødlisten vil være en viktig del av det kunnskapsgrunnlaget vi tar med i vurderingen av en framtidig ulveforvaltning.

I likhet med representanten Hansson har jeg sett at gaupe i Artsdatabankens foreløpige rødlistevurderinger vurderes som mer truet enn ved forrige rødliste i 2010. Hovedårsaken er den negative bestandsutviklingen i Sverige. Den norske bestanden ligger nå godt under det fastsatte bestandsmålet om 65 årlig fødte ungekull av gaupe. I tråd med rovviltforliket skal bestanden ligge så nært bestandsmålet som mulig. Det betyr at når vi ligger over målet, skal bestanden ned, og når vi ligger under målet, skal bestanden opp. Når vi får nye bestandstall for gaupe fra Rovdata i midten av mai, vil jeg vurdere om det er behov for å se nærmere på jaktkvotenes størrelse. I så fall vil jeg be rovviltmyndighetene følge opp dette.

Rasmus Hansson (MDG) [11:52:44]: Jeg må da tolke statsrådens svar dithen at dersom hun får bekreftet at gaupebestanden er langt under det vedtatte bestandstallet, må hun be om å få kvotene redusert. Det er viktig å merke seg at jaktkvotene for gaupe de seneste årene har ligget på omtrent samme nivå som de lå på under utryddelsesforsøket på gaupe på 1800-tallet. Jeg vil gjerne ha en bekreftelse på at statsråden vil gå inn for å øke gaupebestanden hvis tallet nå er under det vedtatte.

Så ønsker jeg å høre statsrådens egen politiske mening om det andre spørsmålet, nemlig: Er det riktig, etter statsrådens egen mening – ikke bare etter Stortingets mening – å forvalte ulv i Norge helt på randen av utryddelse?

Statsråd Tine Sundtoft [11:53:48]: Jeg tror at det for enhver statsråd er viktig å forholde seg til hva Stortinget vedtar. Stortinget har vært helt tydelig i sine vedtak rundt rovviltforliket. Det er det som er styrende for hva regjeringen og statsråden følger opp.

Når det gjelder spørsmålet om gaupe, refererte jeg jo i mitt innlegg hva rovviltforliket har satt av bestandsmål, og det er viktig at vi er nærmest mulig det bestandsmålet. Hvis det viser seg – som det kan synes at det kommer til å gjøre når vi ser tallene i mai – at vi ligger under på gaupe, vil jeg vurdere å be forvaltningsmyndigheten på rovviltfeltet om å ta hensyn til gaupas bestandsutvikling i framtidige vedtak og forholde seg til det. Når Stortinget har vedtatt tydelige bestandsmål, må det gå begge veier.

Rasmus Hansson (MDG) [11:54:48]: Jeg er fullstendig klar over hva Stortinget har vedtatt om bestandsmål. Jeg spurte om Norges fremste ansvarlige miljøpolitiker har noen egen mening om ulvebestanden i Norge, altså en bestand som ifølge Artsdatabanken er kritisk truet av utryddelse, eller – på greit norsk – på randen av utryddelse. Så jeg gjentar spørsmålet: Har statsråden en egen mening om hvorvidt dette er en fornuftig situasjon? Et oppfølgingsspørsmål: Vil statsråden gjøre det samme som miljøminister Åsa Romson fra Miljøpartiet De Grønne i Sverige har bedt Naturvårdsverket om, nemlig å utrede hvor mange ulv vi må ha i Norge for at bestanden ikke skal være utrydningstruet?

Statsråd Tine Sundtoft [11:55:43]: Denne statsråden er opptatt av at både statsråden og regjeringen forholder seg til hva Stortinget vedtar. Vi forbereder disse sakene, legger Artsdatabankens kunnskap til grunn, men vi vet at rovviltforliket er så styrende for hvilke bestandsmål vi skal ha for ulv, gaupe, jerv og bjørn i Norge, at det er denne statsrådens oppgave å føre en politikk i tråd med hva Stortinget har vedtatt. Det betyr at Stortinget har lagt så klare føringer på at vi i dette landet både skal ha beitedyr og vi skal ha store rovdyr. Det kommer denne statsråden til å følge opp også framover.