Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Rasmus Hansson til næringsministeren, vil bli besvart av kommunal- og moderniseringsministeren på vegne av næringsministeren.

Rasmus Hansson (MDG) [11:47:48]: Spørsmålet lyder:

«Konkurransetilsynet vedtok nylig å godkjenne Coops kjøp av ICA Norge mot at 90 av deres ca. 550 butikker ble solgt til Bunnpris og NorgesGruppen. Dette innebærer at det kun er 3 aktører i innkjøpsmarkedet for dagligvarer i Norge. Disse kontrollerer adgangen til hele dagligvaremarkedet, store deler av servicemarkedet med bensinstasjoner og kiosker, og store deler av storhusholdningsmarkedet.

Mener statsråden det er god nok konkurranse i innkjøpsmarkedet for dagligvarer i Norge?»

Statsråd Jan Tore Sanner [11:48:20]: Konkurransesituasjonen i den norske verdikjeden for mat er utfordrende. Markedet er sterkt konsentrert, med tre dagligvarekjeder som er fullt integrert på grossist- og detaljistleddet. I leverandørleddet har vi også mange sterkt konsentrerte markeder.

Konkurranse i dagligvarebransjen er viktig både for regjeringen og for forbrukerne. Næringsministeren, som har ansvaret for konkurransesaker, er opptatt av at det legges til rette for god og effektiv konkurranse i hele verdikjeden.

Representanten Hansson spør spesielt om konkurransen i innkjøpsmarkedet er god nok. Dagligvarekjedene har over tid styrket sin posisjon i forhold til leverandørleddet. Dette behøver ikke å være negativt for forbrukerne. Sterke kjeder som presser leverandørene på priser, kan bidra til at forbrukerne får rimelige varer. Flere av strukturendringene og konsolideringene som har skjedd i verdikjeden for mat, har vært viktige og riktige. Disse har realisert betydelige effektivitetsgevinster. For at effektivitetsgevinster og lavere innkjøpspriser skal komme frem til forbrukerne, må det imidlertid være god konkurranse mellom dagligvarekjedene.

Det er forhold i markedet som tyder på at dagligvarekjedene konkurrerer mot hverandre. Det har skjedd endringer i aktørenes markedsandeler. ICA har gått tilbake, mens Rema 1000 har vokst vesentlig de siste årene. Likevel kan en så sterk konsentrasjon i markedene, både på kjede- og leverandørnivå, stå i veien for effektiv ressursbruk, rimelige priser, tilgjengelighet og produktmangfold.

Det har kommet flere innspill vedrørende verdikjeden for mat de siste årene, bl.a. fra Matkjedeutvalget og Dagligvarelovutvalget. Regjeringen vurderer nå ulike tiltak for å bedre effektiviteten og øke konkurransen i verdikjeden for mat. Lov om god handelsskikk er ett av flere tiltak vi vurderer. I tillegg vurderes det endringer i konkurranselovgivningen som kan gjøre det lettere å gripe inn i lokale markeder. Jeg vil også nevne det offentlige utvalget som nå foretar en gjennomgang av markedsordningene under Landbruks- og matdepartementet. Vi vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av disse spørsmålene, i tråd med innstillingen fra næringskomiteen og behandlingen i Stortinget i februar.

Formålet med forslaget til lov om god handelsskikk er å regulere forholdet mellom leverandører og dagligvarekjeder for å legge til rette for mer effektive forhandlinger. Loven skal ikke regulere resultatet av forhandlingene. Da vil heller ikke maktforholdet mellom leverandører og dagligvarekjeder bli påvirket, ut over det som måtte følge av redusert bruk av «uakseptabel» handelsskikk. Loven vil heller ikke ha tilbakevirkende kraft med tanke på dagens situasjon.

Rasmus Hansson (MDG) [11:51:30]: Jeg takker for svaret og setter pris på at det varsles en lov om god handelsskikk, selv om statsråden gjorde en god del for å redusere forventningene til hva den loven kan komme til å innebære.

Men jeg er opptatt av – og norske forbrukere er opptatt av, eller burde være opptatt av – kvalitet på matvarer. Situasjonen er den at i 2013 brukte norske forbrukere ca. 234 mrd. kr på mat og drikkevarer. Det utgjør, selv om summen er enorm, bare snaue 12 pst. av forbruksutgiftene våre. Samtidig er det omtrent halvparten så mange varer som tilbys norske forbrukere i norske butikker som i tilsvarende svenske butikker. Det er veldig lett å se sammenhengen mellom det og det faktum at vi altså har en så enorm konsentrasjon i innkjøpsleddet.

Spørsmålet er da: Hva vil regjeringen foreta seg for å fremme en konkurranse som gir norske forbrukere større valgmuligheter og setter mer fokus på kvalitet på varene vi kan kjøpe?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:52:39]: Jeg mener at representanten Hansson nå nettopp illustrerer at dette er et komplekst spørsmål. I hovedspørsmålet var oppmerksomheten rettet mot konkurranse i innkjøpsmarkedet for dagligvarer, mens representanten nå tar frem et annet viktig perspektiv, nemlig kvalitet og mangfold for forbrukerne.

Jeg tror vi må erkjenne at dette er komplekst, og det henger også sammen med hva vi som forbrukere etterspør. Vi som forbrukere har stor makt i markedet. Hvis vi etterspør et større mangfold i tilbudet, må også dagligvarebutikkene levere dette. Vi følger nå opp i tråd med de vedtak som er gjort i Stortinget. Stortinget har jo bedt regjeringen fremme forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet. Det gjør vi, og vi følger også opp på de øvrige områdene som jeg pekte på i mitt første svar.

Rasmus Hansson (MDG) [11:53:46]: NorgesGruppen har nå nesten 40 pst. markedsandel i dagligvaremarkedet og står for 70 pst. av grossistsalget til storhusholdningene. Sammen med Rema 1000 står de for omtrent 85 pst. av salget til kiosker og bensinstasjoner. I tillegg til å kontrollere hylleplass tar denne sektoren mer og mer over distribusjon og eierskap i matindustrien.

Kan statsråden si noe mer om hvordan et forslag om lov om god handelsskikk vil ta tak i disse spørsmålene?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:54:34]: Det er ikke naturlig at jeg svarer på det spørsmålet i denne spørretimen. Dette er et spørsmål som ligger under næringsministerens ansvarsområde, og siden jeg svarer på næringsministerens vegne, er det ikke naturlig for min del å gå mer inn i de problemstillingene. Men jeg vet at dette er et spørsmål som engasjerer representanten. Det er et spørsmål som engasjerer også andre partier på Stortinget, og det er et spørsmål som engasjerer norske forbrukere. Det betyr at her vil det være gode debatter i tiden fremover, og jeg er helt sikker på at vi vil komme frem til gode løsninger som kan få bred forankring i Stortinget.