Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 14. januar 2015 kl. 10

Dato:
President: Olemic Thommessen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 1

Heidi Greni (Sp) [11:56:23]: «De 31 kommunene som kommer inn under ordningen med redusert differensiert arbeidsgiveravgift etter Stortingets vedtak rett før jul, får hele gevinsten trukket inn gjennom uttrekk fra rammeoverføringene. Statsråden sa i Stortinget 9. desember 2014 at den praksisen vi fører nå, er den samme som de rød-grønne fulgte i 2004 og 2007.

Er det feil at korreksjonen tidligere har skjedd gjennom skjønnsmiddelordningen, og mener statsråden det er riktig at mange kommuner får dobbelt trekk gjennom å miste både skjønnsmidler og rammeoverføringer?»

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:57:06]: La meg først si at differensiert arbeidsgiveravgift er et kraftfullt virkemiddel for å legge til rette for næringslivet i Distrikts-Norge, men det er ikke ment som et virkemiddel for å styrke kommunal sysselsetting. Det er grunnen til at redusert arbeidsgiveravgift for kommunene også innebærer at det blir trukket tilsvarende beløp tilbake i rammetilskuddet.

Det er riktig som representanten påpeker, at justeringen grunnet lavere sats for arbeidsgiveravgift for kommunene – som arbeidsgiver – gjøres på innbyggertilskuddet for 2015. Tidligere har dette blitt gjort på skjønnstilskuddet. Summeres beregnet trekk for 2015 på fylkesnivå, vil man for enkelte fylker få nesten like store trekk som det fylket har totalt av skjønnsmidler, eller skjønnsrammen vil bli betydelig redusert. Man har derfor valgt å foreta trekket for de kommunene som nå får avgiftslettelse på innbyggertilskuddet for 2015. Både skjønnstilskuddet og innbyggertilskuddet er imidlertid en del av rammetilskuddet, slik at det ikke har noen økonomisk betydning for kommunen hvordan et slikt trekk teknisk foretas. I tråd med praksis i 2004 og 2007 har det uansett hvor trekket gjøres, alltid vært kalkulert til den beregnede besparelsen for kommunen gitt kommunens lønnskostnader. Omleggingen er derfor provenynøytral og i tråd med tidligere praksis.

I perioden 2008–2012 ble det spesifisert at kommuner som hadde høyere sats på arbeidsgiveravgiften enn før 2004, skulle kompenseres gjennom skjønnet. Fra 2013 ble retningslinjene endret av den rød-grønne regjeringen slik at fylkesmannen burde ta hensyn til dette i fordelingen av skjønnsmidler. Retningslinjene er ytterligere justert for 2015. Fylkesmennene kan nå bruke skjønn for å sørge for at mest støtte går til de kommunene i fylket som har størst behov for støtte. I noen tilfeller har derfor fylkesmannen omfordelt til andre kommuner i fylket som etter fylkesmannens kunnskap om lokale forhold, har hatt større behov for ekstra tilskudd fra staten.

Reduksjonen i innbyggertilskuddet skyldes lavere arbeidsgiveravgift i 2015. Reduksjonen i skjønnsmidler er foretatt i tidligere tildelt kompensasjon for høyere avgift enn før 2004. Det blir derfor ikke korrekt å kalle dette et dobbelt trekk. Jeg viser for øvrig til komiteens merknad om saken, som er fulgt opp gjennom tildelingsbrevene til fylkesmennene for 2015.

Heidi Greni (Sp) [12:00:09]: KS sier i sin kommentar til statsbudsjettet:

«Når arbeidsgiveravgiftene i 2004 ble økt for disse kommunene i 2004, ble de kompensert for dette gjennom økte skjønnstilskudd. Dette tilskuddet har de senere i stor grad beholdt. Flere av disse kommunene opplever imidlertid i 2015 at de i tillegg til trekket i rammetilskuddet, også får reduksjon i skjønnstilskuddet fra fylkesmannen som følge av redusert arbeidsgiveravgift. Et slikt dobbelt trekk er meget uheldig, og regjeringen burde ved uttrekket i rammetilskudd for disse kommunene tatt hensyn til reduksjonen i skjønnstilskuddet.»

Er det da slik at KS tar feil når de påstår at det er dobbelt trekk for disse kommunene?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:00:54]: Jeg har redegjort for dette i mitt svar.

Det siste spørsmålet, om skjønnstilskuddet, handler om kompensasjon for høyere sats for arbeidsgiveravgift før 2004. Den rød-grønne regjeringen justerte retningslinjene for dette allerede i 2013, og vi har foretatt en ytterligere justering av dette i 2015.

Kommunal- og forvaltningskomiteen har påpekt at noen kommuner har fått et uforholdsmessig stort trekk. Derfor følger jeg dette opp i tildelingsbrevet til fylkesmennene, slik at vi følger opp de klare rådene som er kommet fra Stortinget.

Heidi Greni (Sp) [12:01:45]: Fra Senterpartiets side mener vi at de 31 kommunene som ble innvilget ordningen med redusert arbeidsgiveravgift, burde fått beholde en del av virkningen. Noen har fått kompensert fullt ut gjennom skjønnsmiddelordningen, men noen har ikke fått kompensert fullt ut, og de vil uansett komme dårligere ut enn med den tidligere ordningen. Dette gjelder den kommunale økonomien – hvis man ser bort fra næringsutviklingen.

I stedet er nå 267 mill. kr i avgiftslettelse i sin helhet trukket tilbake, og regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift – som det het i pressemeldingen. Det var en gladmelding til disse kommunene at de nå endelig har kommet inn under denne ordningen.

Skjønner statsråden at det er stor skuffelse rundt omkring i disse kommunene når de uansett hvordan dette dobbelttrekket vil bli håndtert, vil komme dårligere ut når de skal legge budsjettet for inneværende år i kommunene?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:02:48]: Det representanten sier, er rett og slett ikke riktig, for disse kommunene kommer ikke dårligere ut. Endringen som er gjort, er provenynøytral. Redusert arbeidsgiveravgift er et kraftfullt virkemiddel for bedriftene i Distrikts-Norge. Det er en gladmelding til de 31 kommunene når bedriftene og arbeidsplassene i deres kommune får en lavere arbeidsgiveravgift. Men det har aldri vært meningen at lavere arbeidsgiveravgift skal være tiltak for økt kommunal sysselsetting. Det var det heller ikke da Senterpartiet satt i regjering. Vi følger den samme praksis som den rød-grønne regjeringen fulgte, og som Senterpartiet fulgte da de satt i regjering.

Det er en fair sak at Senterpartiet endrer standpunkt på vei ut av regjeringskontorene, men man kan ikke beskylde denne regjeringen for å ha etablert en ny praksis når vi følger den praksisen som har vært fulgt både i 2004 og i 2007.

: