Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Per Olaf Lundteigen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:00:53]: På vegne av Kjersti Toppe ønsker jeg å stille følgende spørsmål til helse- og sosialministeren:

«Regjeringen har innført «den gylne regel» i psykisk helsevern om at veksten i rus og psykiatri, hver for seg, skal være større enn veksten i somatiske sykdommer. Likevel meldes det fra flere helseforetak om planlagte kutt i psykiatrien til neste år. Også Helse Nord kritiseres for at ‘den gylne regel’ ikke overholdes.

Kan statsråden redegjøre for hvordan veksten i psykisk helsevern vil være i de forskjellige foretakene i 2015, inkludert Helse Nord, og om kommunene er gjort i stand til å ta seg av flere pasienter?»

Statsråd Bent Høie [12:01:35]: Antall årsverk i psykisk helsevern for voksne gikk ned fra 2011 til 2013. Denne regjeringen vil snu den negative utviklingen og har for 2014 gjeninnført den gylne regel om at det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og rus enn i somatikk på regionnivå. I 2014 er veksten målt gjennom kostnader, ventetid og aktivitet. For 2015 vil jeg også følge med på utviklingen i antall årsverk. Det er en tydelig forutsetning at den gylne regel blir fulgt opp ute i tjenesten. Alle helseregioner har uttrykt at de har en klar intensjon om å oppnå større aktivitetsvekst innen rusbehandling og psykisk helsevern enn innen somatikk. Kommunene er forpliktet til å sørge for psykisk helsehjelp til befolkningen.

Etter opptrappingsplanen i 2008 ble opptrappingsmidler tilsvarende 3,4 mrd. kr overført til basis i kommunerammen. Fra 2015 har regjeringen øremerket 100 mill. kr til kommunalt rusarbeid og styrket kommunenes frie inntekter med 100 mill. kr til psykisk helsearbeid. Dette betyr ikke at alle kommuner har kommet like langt, men forpliktelsene er veldig tydelige. Jeg er opptatt av og har presisert at kommunene og spesialisthelsetjenesten må samarbeide om å løse oppgavene. Evalueringen av ACT-teamene viser at antall liggedøgn og tvangsbruk går betydelig ned når spesialisthelsetjenesten og kommunene samarbeider.

Samhandlingsreformen, som jo skal videreføres, forplikter kommuner og foretak til å inngå samarbeidsavtaler. I styringskravene til helseregionene er det klare føringer om satsing på ambulante arbeidsformer. I oppdragsdokumentet for 2015 vil jeg be de regionale helseforetakene om å presentere planer for hvordan de skal sikre at psykisk helse og rus prioriteres innen 1. mars 2015.

Dersom gjeninnføringen av den gylne regel viser seg ikke å være nok til å få økt innsatsen i tilstrekkelig grad, vil jeg også vurdere ytterligere grep for å sikre at psykisk helse og rus prioriteres i tiden framover. Endelig budsjettvedtak for det enkelte regionale helseforetak vil foreligge på nyåret. Det vil si at jeg har gjennomført foretaksmøter og lagt fram oppdragsdokumentet for 2015.

Når det gjelder kommunene, forventer jeg at de oppfyller sine forpliktelser i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og vil følge nøye med på utviklingen i årsverksinnsats innenfor psykisk helsearbeid.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:04:09]: Jeg vil takke for svaret. Det er avgjørende viktig at innsatsen når det gjelder psykisk helse og rus, økes. Regjeringa har innført den gylne regel og har gjort det til et stort, vaiende flagg. Det er viktig.

Det vi nå diskuterer, er innholdet i den gylne regel. Statsrådens svar gir inntrykk av at det er antall årsverk som er målestokken på om en satser eller ikke. I svar til representanten Toppe har statsråden sagt at antall årsverk er en nyttig indikator. Betyr det, som statsråden sier, at det nå er antall årsverk – altså personellinnsatsen – som er den avgjørende størrelsen på innholdet i den gylne regel?

Statsråd Bent Høie [12:05:02]: Det var min forgjenger som helseminister fra Høyre som innførte den gylne regel, Ansgar Gabrielsen. Det var for å ivareta resultatene av opptrappingsplanen. Den gangen var det en regel som målte kostnader, altså ressursinnsatsen i form av kostnader. Den regelen ble fjernet av forrige regjering.

Da denne regjeringen valgte å gjeninnføre regelen, var jeg opptatt av også å få inn pasientperspektivet i regelen og la derfor inn aktivitet i form av antall behandlede pasienter og ventetid, i tillegg til ressursinnsats. Som jeg sa i mitt forrige svar, kommer jeg til å utvide den gylne regel i 2015 til også å omfatte årsverk. Det betyr at det også vil bli målt på årsverk, og det er da summen av disse som vil gi meg et bilde av om helseregionene følger det oppdraget som er veldig klart og tydelig for meg, nemlig at innsatsen på dette området skal vokse, og det skal vokse mer enn innsatsen i somatisk helse innenfor de indikatorene vi trekker fram.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:06:12]: Nå sier statsråden at det også skal måles i forhold til årsverk. Da er vi nettopp ved noe av poenget: Hva er det i tillegg til? Statsråden har sagt i svar til representanten Toppe i brev 12. desember at dersom helseforetakene har systemer som tillater at en enkelt pasientkonsultasjon/tjeneste kan telles flere ganger, i strid med regelverket, er dette alvorlig.

Er det noe som heter at en kan telle en konsultasjon flere ganger, i strid med regelverket? Gir regelverket mulighet for å telle konsultasjoner flere ganger, og at en dermed kan si at den gylne regel blir oppfylt?

Statsråd Bent Høie [12:07:04]: Nei, svaret på det er nei. Derfor har jeg valgt å oversende den praksisen som er rapportert inn fra Helse Midt-Norge på dette området, til Helsedirektoratet for å få en vurdering av om den praksisen er i tråd med regelverket eller ei. Det er Helsedirektoratet som har kompetanse og myndighet til å vurdere det.

Så sier jeg at jeg kommer til å utvide den gylne regel i mitt oppdragsdokument i 2015 til også å omfatte årsverk. Det betyr at det kommer i tillegg til de andre kriteriene for mål som ligger i dagens oppdragsdokument, fordi jeg mener at man her må se på ressursinnsatsen, men man må også se resultatene og pasientperspektivet når man vurderer den gylne regel. Det hjelper ikke å øke bare årsverk, hvis dette ikke fører til at pasientene får bedre tilgang til tjenestene. Derfor må vi også innenfor dette området måle aktivitet, men vi skal gjøre det på en korrekt måte.