Kari Henriksen (A) [11:38:49]: «Sivilombudsmannen avdekket at innsatte på sikkerhetsceller ble rutinemessig kledd nakne. Fremskrittspartiets representant Tybring-Gjedde sa at Fremskrittspartiets politikk var å prioritere ofrene framfor innsatte på sikkerhetscelle.

Skal prinsippene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen kunne brytes, er det Fremskrittspartiets politikk at standarden i norske fengsler skal reduseres til utenlandsk standard, der menneskerettighetene ikke har like stor plass, og er statsråden enig i at dersom man prioriterer ofrene, så må man prioritere ned innsatte?»

Statsråd Anders Anundsen [11:39:32]: Jeg vil takke for dette noe forunderlige spørsmålet og tillate meg å svare på følgende vis:

Det er viktig for meg å peke på at spørsmål som jeg besvarer i spørretimen, besvares av statsråden på vegne av regjeringen. Regjeringen er opptatt av at Norge følger opp sine menneskerettslige forpliktelser generelt, selvsagt også i kriminalomsorgen.

Spørsmålet som representanten tar opp om standardsenkning til «utenlandsk standard, der menneskerettighetene ikke har like stor plass», synes jeg det er vanskelig å kommentere, for standarden i utenlandske fengsler er svært varierende ut fra hvilket land det er snakk om, og menneskerettighetene har en ulik plass i ulike lands systemer. Det går heller ikke frem av spørsmålet hva spørreren egentlig tenker på. Standarden i norske fengsler er også sterkt varierende, men det er naturligvis slik at menneskerettighetene skal ivaretas på en god måte.

Som representanten er kjent med, ble det etablert en egen enhet hos Sivilombudsmannen for bl.a. å følge opp behandlingen av personer som er berøvet friheten etter Norges ratifikasjon av tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon, OPCAT. Dette er en veldig viktig oppgave, som uavhengig oppfølging av forvaltningens håndtering og behandling av personer i en potensielt sårbar situasjon.

Det ble gjennomført et besøk av denne enheten ved Tromsø fengsel i perioden 10.–12. september, og det ble etter besøket påpekt en praksis ved bruk av sikkerhetsceller som de mener er uheldig. Rapporten fra dette besøket er til behandling i kriminalomsorgen.

Regjeringen er opptatt av å sikre borgerne mot kriminalitet og har i budsjettforslaget for 2015 helt tydelig satset på hele straffesakskjeden. I tillegg er forebyggende arbeid høyt prioritert. Personer som blir fengslet etter dom, har etter menneskerettighetene – og etter norsk lov – rettigheter som skal ivaretas under soning. Dette gjelder naturligvis også personer som er psykisk syke. Jeg har et nært samarbeid med helse- og omsorgsministeren for å sikre at tilbudene til innsatte som sliter med psykisk sykdom eller rusavhengighet, i større grad enn i dag skal ses i sammenheng etter endt soning, for å få en bedre sammenheng mellom tilbudet under soning og tilbudet etter soning. Det har vært en årelang diskusjon mellom de to departementene, noe helseministeren og jeg nå er i ferd med å finne løsninger på.

Regjeringen er svært opptatt av å sikre ofrene for kriminalitet bedre enn i dag. Derfor arbeider vi med flere tiltak for å styrke offeromsorgen og tilbudet til ofre for kriminalitet. Blant annet vurderer vi en ny erstatningsordning, vi skal utrede et eget kompetansesenter for ofre og pårørende, og vi samordner ressursbruken mellom kommuner og politi bedre og sikrer bedre oppfølging av ofre gjennom en straffesak – for å nevne noe.

Kari Henriksen (A) [11:42:12]: Jeg takker for svaret. Jeg er veldig glad for at justisministeren er så tydelig.

Om han undrer seg over mine spørsmål, kunne det kanskje være like viktig å reflektere litt over sprikene i Fremskrittspartiets politikk, for denne saka har to implikasjoner. Det ene er innholdet, det andre er spriken i Fremskrittspartiet. Er Fremskrittspartiet et stortingsfremskrittsparti og et regjeringsfremskrittsparti?

Tilbake til innholdet. Tybring-Gjedde er ikke den eneste som har uttalt seg om Fremskrittspartiets politikk på dette feltet. Per Sandberg, nestleder, uttalte i 2013:

«Frem til den kriminelle overføres for soning i hjemlandet, skal personen sone i et eget utlendingsfengsel med redusert standard. Selvsagt uten dagpenger, og med et minimum av sosiale ytelser.»

Fremskrittspartiets Ulf Leirstein, justispolitisk talsmann, sa det samme på Twitter i januar: redusert tilbud, redusert innhold og fjerne dagpenger.

Justisministeren planlegger nå å etablere nærmest et eget fengsel i utlandet. Kan justisministeren garantere at dette ikke blir en snikinnføring av redusert standard, og at innhold og rettigheter for norske dømte ikke reduseres?

Statsråd Anders Anundsen [11:43:18]: Når det gjelder utlendingsfengsel, er det et utlendingsfengsel i Norge i dag, hvor det er et helt annet tilbud til de innsatte enn det er i andre fengsler. Det fungerer veldig bra. Regjeringen vurderer å utvikle denne ordningen videre. Vi har sett på ulike måter for å vurdere dagpengeordninger og praktisk tilrettelegging i så henseende. Men det er også viktig her at en er bundet av menneskerettighetenes likebehandlingsprinsipper.

Når det gjelder et eventuelt fengsel i Nederland, er det i tilfelle et opplegg hvor nederlandske fengsler skal fungere som en avdeling under et norsk fengsel, hvor norsk straffegjennomføringslov vil gjelde i like stor grad som om det var et fengsel plassert i Norge.

Kari Henriksen (A) [11:44:01]: Det var gledelig. Da kan jeg registrere at Fremskrittspartiet på Stortinget ikke har fått gjennomslag hos ministeren for å få redusert innhold i fengslene.

Det andre spørsmålet jeg har, som en oppfølging av dette, dreier seg om at regjeringa i vår ble dømt for brudd på menneskerettighetene når det gjaldt bruken av glattceller. Stortinget behandlet en sak om dette i juni, fremmet av Venstre. En samstemt justiskomité uttrykte bekymring over situasjonen og krevde forbedringer. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ville ha tiltak iverksatt straks, flertallet snarest.

Budsjettet for 2015 ville vært det naturlige sted å omtale dette og vise hva justisministeren konkret ville gjøre. Den anledningen benyttet ikke ministeren. Det er nesten ikke omtalt i budsjettet. Gjennomføringskraften ser ut til å rekke kun til å bestille nok en plan. 50 mill. kr ekstra er avsatt til vedlikehold. Noe av kritikken omhandler selve utfordringen. Har ministeren gitt instruks om at noen av disse midlene skal gå til utbedring av glattcellene, og kan han garantere at antall brudd vil ha gått ned ved utgangen av året?

Statsråd Anders Anundsen [11:45:09]: Til det første er jeg nødt til å svare at Fremskrittspartiets fraksjon har jo således fått gjennomslag for at det skal være et annet innhold i tilbudet til fanger som soner i utlendingsfengsel, enn til fanger som ikke soner i utlendingsfengsel. Utlendingsfengselets innsatte er personer som skal returneres etter fengselsopphold, og det er da naturlig at de har et annet innhold i soningen enn andre innsatte.

Når det gjelder spørsmålet om vedlikehold, er de 50 mill. kr representanten Henriksen viser til, til ekstraordinært vedlikehold. I tillegg er det 80 mill. kr til ordinært vedlikehold. Det betyr at vi satser på ekstraordinært vedlikehold der vi har til hensikt å sikre at vi slipper å legge ned plasser. Fordi den forrige regjeringen ikke prioriterte opp vedlikehold av norske fengsler, har vi et vedlikeholdsetterslep som er gigantisk. Hvis vi ikke hadde brukt disse 50 mill. kr, måtte vi ha redusert kapasiteten i fengslene i 2015. Det er det disse pengene er ment brukt til.

Når det gjelder glattceller, rekker jeg i hvert fall å si at Riksadvokaten har laget nye retningslinjer for bruk av glattceller, hvilket forhåpentligvis gjør at situasjonen nå er bedre enn det den var.