Rigmor Aasrud (A) [12:19:42]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til næringsministeren: «Regjeringen har i flere sammenhenger uttalt at de vil videreføre den samarbeidsavtalen som Stoltenberg-regjeringen inngikk med paraplyorganisasjonene til de ideelle aktørene som leverer tjenester på helse- og sosialfeltet. Samarbeidsavtalen forutsetter at det avholdes minst to møter i året.

Hva er status for arbeidet, og hvilke resultater er oppnådd etter at regjeringen Solberg tiltrådte?»

Statsråd Monica Mæland [12:20:13]: Regjeringen ønsker økt bruk av ideelle aktører som leverandører av helse- og sosialtjenester. Det kan bidra til et mer mangfoldig tjenestetilbud med gode og tilpassede tjenester for brukerne. De ideelle organisasjonene har ofte høy kompetanse og solide fagmiljøer som gjør dem til viktige samarbeidspartnere. Vi vil derfor videreføre og styrke samarbeidsavtalen med ideell sektor.

Regjeringen har arbeidet med å finne gode tiltak som kan bidra til å videreutvikle samarbeidsavtalen og bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser. Flere av disse tiltakene ble presentert på et møte mellom regjeringen og de ideelle paraplyorganisasjonene den 13. november i år. Formålet med møtet var å drøfte de mulige tiltakene med de ideelle og høre hvilke forslag de selv har for å bedre sin situasjon.

Av de mulige tiltakene som ble presentert for ideell sektor, kan jeg bl.a. nevne økt bruk av langvarige avtaler. Det vil bidra til å skape mer forutsigbare rammevilkår for leverandørene og større muligheter til å drive kompetansebygging. Videre vil Kulturdepartementet utarbeide en rapport som skal belyse hvilke eventuelle fortrinn de ideelle organisasjonene har innenfor helse- og sosialfeltet. Intensjonen er at resultatene av rapporten skal kunne benyttes ved framtidige offentlige anskaffelser. Regjeringen ønsker også økt fokusering på å utarbeide og bruke gode kvalitetskriterier.

Dette arbeidet er spesielt viktig fordi unntaket for å reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for de ideelle leverandørene faller bort for kontrakter som overstiger ca. 6,3 mill. kr, når de nye anskaffelsesdirektivene fra EU skal gjennomføres våren 2016. Regjeringen synes det er uheldig at dette unntaket ikke kan videreføres, og vi ba derfor professor Fredrik Sejersted ved Universitetet i Oslo om å gjøre en uavhengig juridisk vurdering av dette spørsmålet.

Konklusjonen til Sejersted var helt klar: Unntaket kan ikke videreføres. Sejersted mener imidlertid at det fortsatt vil være et visst handlingsrom for å ivareta hensynet til de ideelle aktørene ved offentlige innkjøp. Regjeringen har nå jobbet med å finne tiltak innenfor dette handlingsrommet, og vi vil fortsette dette arbeidet i dialog med ideell sektor.

Rigmor Aasrud (A) [12:22:40]: Jeg takker næringsministeren for svaret.

Det var interessant at næringsministeren minner om EU-direktivet, for da det ble offentliggjort, sendte næringsministeren ut en pressemelding der hun sier at EU-direktivet er et skritt i riktig retning. Svaret til næringsministeren kan tyde på at hun har kommet på bedre tanker etter den pressemeldingen, for forholdet til de ideelle blir jo komplisert av det EU-direktivet.

Vi har ganske nylig hørt representanter fra regjeringen her i denne sal snakke om at det er et mål for regjeringen at de ideelle og kommersielle aktørene skal likestilles fullt ut. Hvordan henger det sammen med statsrådens intensjon om at man skal øke bruken av de ideelle? Er det dette som er retningen, eller er retningen at de ideelle og kommersielle aktørene skal likestilles fullt ut?

Statsråd Monica Mæland [12:23:41]: Når det gjelder hva EUs anskaffelsesdirektiv – som jo er vel kjent for spørreren, for dette var noe som faktisk ble besluttet før vi tiltrådte – i realiteten inneholder, er det veldig mye positivt ved det. Det er et forenklet anskaffelsesregelverk som vil være bra for næringslivet.

Når det gjelder situasjonen til de ideelle, har vi vært veldig bekymret over den. Vi har uttrykt vår bekymring, og vi har som sagt innhentet juridisk kompetanse nettopp for å finne ut hvilket handlingsrom vi har. Vi anerkjenner verdien av de ideelle og den jobben de gjør, og forsøker nå å tilpasse oss et regelverk som vi i likhet med EU-landene må forholde oss til. Det betyr også at vi på alle områder vi kan, prøver å finne måter å ivareta disse på på en god måte.

Rigmor Aasrud (A) [12:24:33]: Jeg takker igjen for svaret, men det høres jo ut som regjeringen er litt på leit etter å finne de fortrinnene som de ideelle har, når man må sette ned et eget arbeid for å finne dem.

Men mitt spørsmål går da til statsråden. Vi har nå opplevd at det i barnevernet utlyses kontrakter på 14 måneder. Det begrunnes med at man må komme i tur med de kommersielle aktørene på feltet, sånn at man kan konkurrere på likt nivå. Så har vi sett at fornuftige statlige innkjøpere innenfor helsevesenet har laget kontrakter på 6 pluss 2 år. Vil statsråden ta initiativ til at det skal være en felles holdning i regjeringen om lengden på den typen kontrakter, og mener statsråden at kontrakter på 14 måneder er i tråd med intensjonene i samarbeidsavtalen?

Statsråd Monica Mæland [12:25:31]: Når det gjelder å finne de ideelles fortrinn, så er det ikke det vi leter etter, og det er ikke det jeg har redegjort for. Det vi leter etter, er hvilket juridisk handlingsrom vi har innenfor et regelverk som kom på plass da den rød-grønne regjeringen satt, og som vi har måttet forholde oss til. Det er i det juridiske handlingsrommet, og det er i den anledning, vi kan framføre fortrinn hos de ideelle som kan brukes når det offentlige skal kjøpe inn tjenester.

Når det gjelder lengden på kontraktene, skyldes den jo nettopp at vi må implementere et direktiv som har andre regler enn det vi har i dag. Det må vi forholde oss til, og derfor jobber vi i fellesskap i hele regjeringen for å avklare disse juridiske forholdene.