Lisbeth Berg-Hansen (A) [11:26:35]: Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er:

«I rapporten Nordkloden slår regjeringen fast at Norge skal være ledende på kunnskap om nord, for nord og i nord. Kunnskapsinstitusjonene i nord gir oss grunnlaget for å omgjøre kunnskap og ressurser til arbeidsplasser og verdiskaping. Universitetet i Nordland er ledende innen havbrukskunnskap. I havbruksnæringa har vi fortrinn til økt verdiskaping. Vi har Høgskolen i Narvik med sitt teknologimiljø som er viktig for utvikling av leverandørindustrien.

Hvorfor er de to institusjonene knapt nok nevnt i regjeringens nordområdepolitikk?»

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:27:22]: Som representanten Berg-Hansen innleder med i sitt spørsmål, har regjeringen lansert sin satsing i nord med rapporten Nordkloden. Her presenteres fem hovedprioriteringer:

• internasjonalt samarbeid

• kunnskapsbasert næringsliv

• bred kunnskapsutvikling

• sikrere infrastruktur

• bedre beredskap og miljøvern

Kunnskap er særlig knyttet til to av hovedinnsatsfeltene – av åpenbare grunner. Kunnskap og kompetanse har stor betydning for utvikling av arbeids- og samfunnsliv i nord og for at nordlige Norge skal være et attraktivt sted å bo, arbeide og studere. Det er kunnskap og teknologiske nyvinninger som ofte ligger til grunn for verdiskaping og etablering av nye arbeidsplasser. Men alle fem prioriteringer er avhengig av kunnskap og kompetanse for å bli realisert. Kunnskapsutviklingen skal derfor være bred, og den må skje i nord, men ikke bare der. Det skal også være om nord og for nord.

Kunnskapsmiljøene i nord har en spesiell mulighet til å bidra. Det er bl.a. seks høyere utdanningsinstitusjoner i de tre nordligste fylkene og i tillegg en rekke forskningsinstitutter. Mange av disse har kompetanse innenfor bl.a. havbruk og teknologi, som representanten Berg-Hansen nevner.

I rapporten Nordkloden omtales hvordan disse miljøene kan bidra til å gjennomføre visjonene til regjeringen, bl.a. ved å utdanne kandidater samfunnet i nord etterspør. Vi understreker samtidig at Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, er navet i kunnskapsutvikling i nord, dette på grunn av størrelse og bredde i fagmiljøene. Det betyr selvfølgelig ikke at de andre høyere lærestedene i nord ikke skal bidra, tvert imot. Det gjelder ikke bare lærestedene som representanten Berg-Hansen nevner, men også andre høyskoler som finnes i nord i dag. Det er bare sammen vi kan nå de ambisiøse målene regjeringen har satt seg for å videreutvikle nordområdene. Jeg har selv flere ganger besøkt universiteter og høyskoler i nord, senest i går var jeg i Finnmark. Jeg har personlig sett hvor seriøst og grundig de arbeider, både for å videreutvikle fagporteføljen sin og også for spissing og profilering.

Ingen i ledelsen ved institusjonene jeg har snakket med, har noen gang sagt seg uenig i betydningen av å ha et lokomotiv som Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, med på laget. De erkjenner at tyngdekraften gjelder, også nord for Polarsirkelen. I tillegg understreker de alle at det er ønskelig med tettere samarbeid.

Samtidig vil jeg understreke at det ikke bare er lærestedene i nord som skal bidra til kunnskapsutviklingen. Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter i hele landet skal bidra til mer kunnskap om hav, klima, isbreer, fisk og sjøfugl og mye mer. Kunnskapsutvikling for og om nord skjer i hele Norge, det er ikke geografien som bestemmer hvem som skal forske på hva i dette landet. Regjeringens nordområdesatsing løfter blikket og ser mot nye horisonter i 2030.

Lisbeth Berg-Hansen (A) [11:30:06]: Jeg takker for svaret.

Dette med nærhet er det ingen tvil om har stor betydning. Vi vet at kunnskapsmiljøene i nord spiller en viktig rolle – gjennom både forskning og, ikke minst, rekruttering til næringslivet. Utviklingen av havbruksnæringen er kanskje det beste bildet på det, fordi det har skjedd nettopp i samspillet mellom næring og kunnskapsmiljø. Rapporten Framtid i nord, som regjeringen mottok i april – rett nok initiert av vår regjering – viser til at økt satsing på FoU og utdanning er det virkemiddelet som gir størst utslag når det gjelder økt verdiskaping i havbruksnæringen.

I Nordland har vi det jeg velger å kalle havbruksuniversitetet. Når vi ser at det eneste tiltaket i regjeringens nordområdestrategi er at man tar sikte på å legge fram en stortingsmelding, må jeg igjen spørre om kunnskapsministeren kan forklare regjeringens manglende satsing og fokusering på kunnskapssektoren i Norges største havbruksfylke, Nordland.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:31:12]: Nå skal man jo ikke ta kritikk på vegne av regjeringen, men vi kunne kanskje hatt en enda bedre leseveiledning. Det er kanskje urimelig å forvente at alle representanter skal ha tid til å lese flere – eller alle – dokumenter som regjeringen kommer med.

La meg bare si at regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning passer som hånd i hanske til nettopp det kompetansemiljøet som Universitetet i Nordland har bygd opp. De er veldig opptatt av hav – «Blue Growth», mulighetene som ligger i de marine ressursene våre. De har bygd opp et kompetansemiljø rundt dette, i nært samarbeid med den lokale næringen. Første hovedprioritering i regjeringens langtidsplan er nettopp hav – «Blue Growth» og andre aspekter ved det. Den andre prioriteringen er klima og miljø, som for en kystnasjon som Norge i høyeste grad omfatter havbruk og ressursene i havet.

Dessuten er det verdt å merke seg at langtidsplanen og budsjettet inneholder en kraftig økning av FoU-virkemidlene – den nest høyeste andelen av BNP siden 2000.

Lisbeth Berg-Hansen (A) [11:32:19]: Jeg synes godt man kan forvente at stortingsrepresentanter leser det som kommer fra regjeringen. Vi gjør det. Derfor var det med stor forventning vi så fram til regjeringens nordområdestrategi. Vi er fornøyd med den fantastiske oppsummeringen av den gode politikken som er blitt ført fram til nå. Forventningen om nye tiltak var stor.

Man trengte ikke å bruke mye energi på å lese om tiltakene – de var dessverre få.

Nettopp det jeg pekte på, tilgangen til arbeidskraft med rett kompetanse, er avgjørende også for næringslivet i nord. Når vi vet sammenhengen mellom nærhet til utdanningsinstitusjonene og det å få slik arbeidskraft i nord, er det vi stiller spørsmål. La oss ta teknologiutdanningen og teknologifagene i Narvik – som det neste spørsmålet handler om – knyttet til utvikling av petroleumsnæringen og mineralnæringen, som regjeringen peker på. Det at man utdanner folk i nord, gir jo også mulighet til verdiskaping og aktivitet i disse næringene. Ser ikke regjeringen denne sammenhengen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:33:24]: Jeg kunne ikke vært mer enig.

For å ta kontrasten: Da Universitetet i Tromsø i sin tid ble vedtatt opprettet, på 1960-tallet, var det – i hvert fall sett sørfra – til en viss grad et distriktspolitisk virkemiddel. I dag har den nordligste regionen vår høy økonomisk vekst, er tilbake i sentrum for norsk energipolitikk og norsk klimapolitikk og er viktig sikkerhetspolitisk. Det er en region i vekst.

Det vi diskuterer nå, er ikke bare struktur for høyere utdanning i nord, men hvilken forsknings, utviklings- og høyere utdanningssektor en region i vekst trenger. For eksempel er det fantastiske kompetansemiljøet innenfor teknologifag, som ligger i Narvik, en viktig del av det.

Så mener jeg det er fint at Arbeiderpartiet spør, men Arbeiderpartiet må jo også bestemme seg for hva slags politikk de vil føre. Vi har nå en pågående, bred og stor diskusjon om struktur i høyere utdanning. Foreløpig har Arbeiderpartiet sagt absolutt ingenting om det. Da er det fint å spørre, men det er også greit om Norges største parti har noen svar – forsøksvis.

Presidenten: Vi går videre til spørsmål 20.