Ingrid Heggø (A) [13:13:21]: «Fiskeripolitikken er nær knytt til busetting langs kysten, og deltakarlova slår fast at flåten skal vera eigd av aktive fiskarar. Ressursane i havet skal komme lokalsamfunn langs kysten til gode. Men talet på båtar og aktive fiskarar går ned, og langs kysten vert det snakka om kvotebaronar og meir makt på stadig færre hender. Evigvarande kvotar og meir strukturering ser ut til å vera svaret til regjeringa.

Deler statsråden Arbeidarpartiet sitt syn om at ein fiskareigd flåte er avgjerande for busetting og verdiskaping i nord?»

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:13:57]: Om fiskereid flåte har regjeringen i Sundvollen-erklæringen sagt at vi vil åpne for oppmyking av deltakerloven, spesielt når det gjelder krav til bosted i forbindelse med arv eller generasjonsskifte. Samtidig er det et faktum at det under tidligere regjeringer er gitt to dispensasjoner til at industribedrifter kan eie flåte.

Om få uker mottar regjeringen rapporten fra NOU-utvalget som har gjennomgått sjømatindustriens rammevilkår. Utvalget ble nedsatt under den forrige regjeringen, og arbeidet er videreført under dagens regjering.

På vegne av utvalget har Nærings- og fiskeridepartementet bestilt fire forskningsrapporter. De av rapportene som kommer inn på spørsmålet, feller en relativt tøff dom over dagens reguleringsregime. Det sies at dagens måte å regulere næringen på legger vesentlige hindringer i veien for næringens konkurransekraft og mulighet til å tilpasse seg internasjonale rammebetingelser.

Samtidig er forskerne også klare på at en total avregulering av fiskerinæringen vil få store sysselsettings- og distriktspolitiske konsekvenser.

Sjømatindustriutvalget vil komme med sine anbefalinger 16. desember, og vi vet ikke hvilke konklusjoner de kommer til å lande på. Rapporten vil deretter bli sendt på høring, og vil – håper jeg – legge grunnlaget for en bred debatt om fiskerinæringens fremtid. Deretter sikter vi mot en melding til Stortinget ved årsskiftet 2015/2016, der både NOU-en og regjeringens politiske plattform vil danne bakteppet.

Jeg har allerede vært tydelig på at vi nå må være villige til å se med nye øyne på det politiske grepet om næringen og i den hensikt å gi næringen selv mulighet til å finne de beste løsningene fremover. Sundvollen-plattformen har en rekke punkter som det nå arbeides med, og som vi vil komme tilbake til bl.a. i oppfølgingen av Tveterås-utvalgets rapport.

En god næringspolitikk er også en god og fremtidsrettet distriktspolitikk. Det viktigste vi kan gjøre, er å skape gode rammebetingelser som kan bidra til økt lønnsomhet i alle deler av næringen.

Til representanten Heggøs spørsmål vil jeg først og fremst si at det er en lønnsom næring som er avgjørende for bosetting og verdiskaping i nord. Vi må ikke glemme det.

Jeg kan, eller vil, selvsagt ikke forskuttere hva som vil være utvalgets tilrådinger, eller hva som vil bli foreslått i meldingen til Stortinget om ca. ett år. Min appell til alle som er opptatt av økt verdiskaping i fiskerinæringen, er at vi ikke må stenge dører nå. Tvert imot må vi ønske velkommen en opplyst debatt om hva det er som vil være en fornuftig politikk for fremtiden for en av våre aller viktigste kyst- og distriktsnæringer.

Ingrid Heggø (A) [13:16:42]: Retten til framleis å ha nasjonalitetskrav og ein aktiv fiskareigd flåte, det såkalla aktivitetskravet, har Noreg fått behalda, fordi lova vart til før EØS-avtalen var inngått. Det er sjølvsagt omstridt i EU at EØS-avtalen faktisk er såpass asymmetrisk som han er når det gjeld kjøp og sal av fiskebåtreiarlag, og endringar, sjølv små endringar, kan fort setja heile lova i spel, sjølv om regjeringa ønskjer å behalda delar av denne lova. Er statsråden samd i at regjeringa skapar stor usikkerheit med tanke på framtidig norsk eigarskap når ein skal mjuka opp lova, som var orda ministeren brukte – eller med mine ord: tukla med deltakarlova?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:17:35]: Vi var veldig åpne på før valget, begge partiene, at man mente at også lovverket i norsk fiskerinæring må tåle å bli gått etter i sømmene når næringen har store utfordringer, og når det er behov for å se hele verdikjeden i sammenheng. Regjeringserklæringen er tydelig på at vi skal arbeide for økt konkurransekraft og modernisere fiskesalgslagsloven og deltakerloven, og vi har vært åpne om det fra første stund. Men det er alltid slik at det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haka. Jeg kan berolige representanten Heggø med at vi skal ikke legge fram forslag som ikke er godt og grundig gjennomarbeidet, og som ikke også i fremtiden skal sikre at vi fra norsk hold skal ha hånd om og ha rammebetingelser rundt vår aller viktigste næring som gjør at vi skal oppnå det vi har sagt, som er det overordnede, nemlig å få til økt verdiskaping og utløse et enda større potensial av norsk sjømatnæring.

Ingrid Heggø (A) [13:18:40]: Som sagt kan sjølv små endringar føra til at heile lova fell, sjølv om det ikkje er det som er meininga med det regjeringa seier. Eg vel å tolka svaret til statsråden veldig positivt, for viss ho no svarar at om konsekvensane er slik eg påstår her, at vi faktisk set i spel både norsk eigarskap og aktivitetskravet, dette med å ha ein fiskareigd flåte, vil ho snu alle steinar og få dette ordentleg konsekvensutgreidd før det i det heile vert føreslått.

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:19:19]: Dette er en så viktig næring, for landet, for kysten, for mange lokalsamfunn langs kysten, for alle dem som har sin jobb der i dag, og for alle dem som nå holder på å utdanne seg og skal ha en jobb der i fremtiden, at vi kommer til å gjøre et godt og grundig arbeid – både i kjølvannet av det som kommer i Tveterås-utvalgets anbefaling, og det som måtte komme inn av innspill i den høringsrunden som skal gå utover våren. Vi skal jobbe oss godt og grundig gjennom dette før vi legger fram en stortingsmelding neste høst.

Da inviterer vi også Stortinget med på å skape flertall rundt en politikk som forhåpentligvis har så stor oppslutning at det skal gi denne næringen trygghet for hvordan den skal kunne utvikle seg positivt i årene fremover.