Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:59:52]: Eg har eit lite, men stort spørsmål til ministeren:

«Hvordan vil statsråden øke innenlands foredlingsgrad innen fiskeri?»

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:00:04]: Vi foredler i dag 55–60 pst. av hvitfisken vår. I pelagiske fiskerier er foredlingsgraden betydelig lavere som følge av at markedene i stor grad etterspør hel fisk. I spørsmålet om foredlingsgrad må vi også ta i betraktning at det er høye tollsatser på videreforedlede produkter til EU, som er et av våre aller viktigste eksportmarkeder.

Når vi diskuterer sjømatindustrien, tror jeg likevel det blir for snevert kun å gå inn på en diskusjon om hvordan vi skal øke foredlingsgraden i Norge. Heller bør vi diskutere hvordan vi totalt sett skal øke verdiskapingen i Norge. Vi vet at 95 pst. av fisken vår skal selges i et komplekst og dynamisk globalt marked. Det er allikevel ikke vår oppgave å utforme detaljert politikk og virkemidler som er rettet inn mot spesifikke produkter, markeder og teknologier.

Den enkelte sjømatbedrift har mest kunnskap om hvilke produkter og markeder som gir høyest avkastning, enten det er gjennom blankpakking, filetering, salting eller hel fryst ut av landet. Politikernes oppgave må være å bidra til de overordnede rammene for bedrifter innenfor fiskeri- og havbruksnæringen og deres konkurransekraft.

Om få uker mottar regjeringen en rapport fra et NOU-utvalg som har gjennomgått sjømatindustriens rammevilkår. Utvalget ble nedsatt av den forrige regjeringen, og vi har valgt å videreføre arbeidet med uendret mandat. Mandatet sier klart at utvalget skal foreslå tiltak for sjømatindustrien som skal bidra til at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden. Jeg ser virkelig fram til å få utvalgets anbefalinger når de leverer sin rapport 16. desember.

Deretter vil vi sende NOU-utvalgets rapport på høring og komme tilbake til Stortinget med en melding og et eventuelt lovutkast ved årsskiftet 2015/2016. Da vil regjeringen presentere tiltak som skal bidra til å styrke verdiskapingen i sjømatindustrien.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:02:08]: Spørsmålet er om Noreg skal vere ein industrinasjon eller berre vere ein råvareleverandør. Det er bakgrunnen for mitt spørsmål her.

Da Marine Harvest fekk anledning til å vekse seg store gjennom fusjonen med Pan Fish og Fjord Seafood, påla den raud-grøne regjeringa det nye konsernet å ha vidareforedling i Noreg, og også forskingsverksemd og lærlingar.

No foreslår den blå-blå regjeringa å fjerne denne forskrifta før rapporten frå dette utvalet er kome, heilt på eiga hand. Desse krava kom jo nettopp for å sikre at ikkje store selskap som Marine Harvest skulle få kontroll over store delar av konsesjonane, samtidig som vidareforedlinga blir sentralisert og flytta ut av landet saman med FoU-aktivitet i området.

Kva ønskjer ministeren å oppnå med å fjerne desse krava? Er det berre ideologi, eller har ho ei grunngjeving? Er det i så fall noko anna enn at Marine Harvest og andre skal tene meir på sosial dumping ved å ta råvarer ut av Noreg til lågkostland?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:03:09]: Hovedutfordringen for sjømatindustrien i Norge i dag er et høyt kostnadsnivå, som er blitt til en stor kostnadsulempe i et veldig konkurranseutsatt marked – dit man skal selge fisken. Det er bakgrunnen for at Sjømatindustriutvalget ble nedsatt, og det er også bakgrunnen for at vi mener at vi skal føre en politikk som gjør at industrien selv til enhver tid må kunne vurdere hva markedene er, hva slags produkter det er riktig å satse på, og at man dermed skal kunne utforme sin egen policy.

Men jeg har lyst til å si at når jeg er ute nå og diskuterer hva som er fortrinnene i Norge, er det nettopp den høye kvaliteten, den ferske fisken, det å kunne bearbeide den. Det vil industrien, gitt at rammebetingelsene hadde vært til stede enda mer enn det de er i Norge i dag. Så jeg ser med stor spenning på den teknologiutviklingen som nå er på gang, som gjør at man kan få ned arbeidskraftkostnadene, at man i større grad kan foredle i Norge og dermed skape enda flere arbeidsplasser gjennom hele industrien.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:04:20]: Utviklinga i industrien er at låge inntekter betyr mindre og mindre og teknologien meir og meir. Det ser vi i heile den vestlege verda. Tyskland, England, USA, Danmark osb. har tatt steg i retning av avansert industriproduksjon. Dette kan vere gode nyheiter for foredlingsindustrien langs norskekysten. Men dei grepa som regjeringa tar her ved å endre forskriftene, er å gjere det sånn at Marine Harvest ikkje treng å foredle dette i Noreg, og da fjernar ein også incentiva til å gjere denne teknologiske satsinga i vårt land.

Så mitt enkle spørsmål til ministeren – eg håper verkeleg ministeren kan svare på det – er: Vil foredlingsgraden i Noreg auke med regjeringa sin politikk?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:05:17]: Svaret på det er at vi vil gjøre alt vi kan for å legge rammebetingelsene så godt til rette at industrien i Norge, enten man skal foredle laks eller man skal foredle hvitfisk, skal kunne være i stand til å konkurrere om det. Derfor har vi styrket miljøteknologiordningen, og derfor har vi andre ordninger i forslaget til statsbudsjett for neste år som skal bidra til å gi industrien muligheter til å utvikle seg videre. Dette gjelder særlig på teknologisiden, og vi ser til og med at fisk nå flagges hjem fra Kina til Norge fordi man ser at man får teknologiske fremskritt som gjør at man får ned kostnadene, og at det er lønnsomt å gjøre det i Norge.

Jeg møter ingen, når jeg er ute, som ikke vil videreforedle i Norge. Alle sier at det beste produktet på markedet får man når man kan ta fisken enten rett fra en ventemerd eller rett fra havet og videreforedle den der og da. Dette fortrinnet når det gjelder kvalitet og nærhet til ressursene, opplever jeg at industrien i aller høyeste grad ønsker å utnytte så langt som det er lønnsomt å gjøre det.