Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 19. november 2014 kl. 10

Dato:
President: Marit Nybakk
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 1

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Helga Pedersen til statsministeren, er overført til utenriksministeren.

Helga Pedersen (A) [11:51:44]: :

«Høyre og Fremskrittspartiet har gjennom 8 år i opposisjon kritisert nordområdesatsingen til Stoltenberg II-regjeringen, og etterlyst mer handling. I forbindelse med framleggelsen av «Nordkloden» har statsministeren uttalt at «konkretiseringen kommer i budsjettet».

Kan statsministeren svare på hvor i budsjettet den konkrete satsingen ligger, ut over det som var igangsatt av Stoltenberg II-regjeringen?»

Utenriksminister Børge Brende [11:52:25]: Det er en styrke for Norge at det er bred enighet om hovedlinjene i nordområdepolitikken. Slik har det vært siden daværende utenriksminister Petersen la frem den første stortingsmeldingen Muligheter og utfordringer i nord i 2005.

Det viktige nordområdearbeidet ble videreutviklet av Stoltenberg II-regjeringen. Da stortingsmeldingen Nordområdene – visjon og virkemidler ble behandlet i 2012, ga Høyre og Fremskrittspartiet tilslutning til retningen.

Regjeringen prioriterer å videreføre satsinger som det har vært bred enighet om. Dette gjelder bl.a. geologisk kartlegging i nord, som er tilgodesett med 60 mill. kr i budsjettet, og mineralkartlegging gjennom NGU med 20 mill. kr – to satsinger som skal legge til rette for ytterligere vekst i nord.

Vår ambisjon er å gjøre nordområdene til en av landets mest skapende og bærekraftige regioner. Som det fremkom i debatten tidligere her i dag også, er veksten nå faktisk høyere i nord enn i resten av landet, og det er slik at vi står her i Stortinget og ser nordover, og ikke lenger slik at man står i nord og ser ned til Stortinget. Det er et taktskifte som vi må videreføre gjennom offensive tiltak.

Derfor har regjeringen satt av 150 mill. kr til næringslivsprosjekter i perioden 2014–2019. Vi slår sammen Utenriksdepartementets tilskuddsordninger for nordområdene og oppretter Arktis 2030 for å realisere samarbeidsprosjekter i hele det sirkumpolære Arktis. Styrket miljøvern, sjøsikkerhet, rednings- og oljevernberedskap er avgjørende i nord. Regjeringen har foreslått å bevilge 9,6 mill. kr til helikopterberedskapen på Bardufoss. Vi vil etablere en oljevernbase i Lofoten/Vesterålen og foreslår å bevilge 40 mill. kr til dette i 2015. Samlet foreslår regjeringen i budsjettet for 2015 en satsing på 2,9 mrd. kr. Det er en økning på vel en halv milliard, 574 mill. kr, fra i fjor.

Ikke alle tiltak kommer inn på denne listen. Et eksempel på dette er det norske nordområdediplomatiet og samarbeid f.eks. innen Arktisk råd. Et annet eksempel er arbeid vi har igangsatt for å effektivisere nasjonale planprosesser som kan tilrettelegge for næringsutvikling. Ikke minst er det mange av samferdselstiltakene som ikke er med. Regjeringen forsterker og forserer arbeidet på vei og jernbane i nord. Vi utarbeider strategier for grensekryssende forbindelser og følger opp Barents transportplan.

Det å redusere transportkostnadene er et viktig initiativ for å øke konkurransedyktigheten og avstandsulempene i nord. I så måte mener jeg at utbedringen av E6 i de kommende årene, slik at reisetiden kortes ned med 60 minutter, er helt avgjørende.

Helga Pedersen (A) [11:55:28]: Jeg merker meg at statsministeren ikke kan svare på hvor i budsjettet konkretiseringen ligger, men jeg er veldig glad for at utenriksministeren stiller opp.

Jeg er også veldig glad for at regjeringen viderefører de mål og visjoner som Stoltenberg II-regjeringen hadde for nordområdesatsingen. Jeg er glad de er enige med oss i mye av virkelighetsbeskrivelsen, og jeg takker også for anerkjennelsen av de resultatene som er kommet under den rød-grønne regjeringen.

Det svaret fra utenriksministeren imidlertid viser, er at det er ikke noe taktskifte på gang fra den nye regjeringen – tvert imot. Jeg vil si at fra Arbeiderpartiets side er vi glade for de pengene som kommer til f.eks. isbjørntelling og mineralkartlegging. Men da Høyre i fjor meldte i Troms Folkeblad at Høyre vil satse mer på det nordnorske næringslivet enn andre partier hittil har våget å snakke om, er ikke det noe som er fulgt opp i budsjettet som er lagt fram. Der ligger det kutt i reiselivssatsing, marint verdiskapingsprogram, Copernicus og bredbåndsatsing for å nevne noe.

Så jeg gjentar spørsmålet: Hvor i budsjettet er Høyres lenge varslede satsing på næringslivet i nord?

Utenriksminister Børge Brende [11:56:44]: Denne regjeringen har fulgt den samme metodikken når det gjelder å samle nordområdetiltakene og å tallfeste dem. Jeg mener at den tallfestingen har sine svakheter. Som jeg bl.a. viste til, tar man ikke med f.eks. samferdselssatsingen. Men basert på den metodikken som Stoltenberg II-regjeringen brukte, er det i 2015 en satsing på nesten 3 mrd. kr – 2,9 mrd. kr. Det er en økning på vel en halv milliard kroner, altså en dobbelt så stor økning som det den rød-grønne regjeringen fikk til i sitt budsjettforslag for inneværende år.

Under den satsingen er det viktige tiltak som jeg har nevnt, som jeg synes er vesentlige for utvikling i nord. I tillegg er det ting som ikke tallfestes. Jeg synes f.eks. regjeringens arbeid nå med å opprette en miljøbase i Lofoten og Vesterålen er vesentlig, og det at man nå åpner for olje- og gassleting i Barentshavet sørøst for første gang siden på 1990-tallet, vil f.eks. skape flere arbeidsplasser og muligheter for leverandørindustrien.

Helga Pedersen (A) [11:57:58]: Det er interessant å diskutere metodikk, men det er enda mer interessant å diskutere politikk og hva slags prioriteringer man gjør for de neste årene.

Vi er enige i det meste som ligger i budsjettet, men vi etterlyser den satsingen som Høyre varslet i opposisjon. Når regjeringen og utenriksministeren her sier at man bruker en halv milliard kroner mer til neste år, er jo spørsmålet: Hva er det til? Det er til isgående forskningsfartøy, det er til det nye MH-bygget i Tromsø og det er til sykehus i Kirkenes, i hovedsak – satsinger som vi er enige i, men som ble igangsatt av den rød-grønne regjeringen. På næringslivssiden ligger det i pluss, men det er flere minus enn pluss, så satsingen på næringsliv i nord går i minus med den nye regjeringen.

Jeg har også lagt merke til at da Erna Solberg var i Finnmark for å presentere satsingen, sa hun at særordningenes tid er over i Finnmark. Da lurer jeg på: Hva slags ordninger er det regjeringen sikter til, og når skal de fjernes?

Utenriksminister Børge Brende [11:59:05]: Som jeg sa innledningsvis, synes jeg det er bra at det er en bred enighet om nordområdesatsingen. I tillegg til at det er en næringslivssatsing i nord når det gjelder arbeidsplasser, utvikling av mineralnæringen, oppdrettsnæringen, og olje- og gassnæringen på miljøets premisser, er det vårt viktigste internasjonale satsingsområde. Vi har havområder som er seks ganger større enn våre landområder.

Den tevlingen som representanten nå legger opp til, er jeg ikke så sikker på om jeg skal delta i, men tallenes tale er klar. Vi har brukt den samme metodikken som den tidligere regjeringen, og det ligger en satsing på over en halv milliard kroner ekstra. Jeg synes ikke det er ufornuftig å ta inn sykehussatsingen. Det er faktisk viktig med helseinstitusjoner i nord. Det er viktig å ta inn helikopterbaser som går på søk og redning.

Jeg mener at det er en god nordområdeprofil i regjeringens budsjett, og det kan også tallfestes.

: