Gunn Elin Flakne (A) [12:18:10]: «Regjeringen foreslår å kutte 22,7 mill. kroner i bevilgningene til folkehøgskolene for 2015, som de sier skal tas fra kortkursvirksomheten. Forrige uke hevdet kunnskapsministeren, i Romerikes Blad, at dette er et kutt i «støtten til kortkursene for de rike».

Kan statsråden utdype hva han mener med dette, og mener han virkelig at det er de rike som benytter seg av folkehøgskolenes tilbud?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:18:39]: Regjeringen har stor respekt for det arbeidet som gjøres ved landets folkehøyskoler. Det er et skoleslag som har en 150 år lang tradisjon i Norge, og som utgjør et viktig supplement til det ordinære utdanningssystemet. Folkehøyskolene har bl.a. – ja, ikke akkurat levert en kone til meg, men i hvert fall bidratt til å gjøre min kone til den hun er. Det var et fint bidrag også privat.

Folkehøyskolene er ubundet av pensum, og de er eksamensfrie. På langkursene, som er kjernen i folkehøyskolenes virksomhet, bor elevene på internat. Det er ofte elevenes første år utenfor barndomshjemmet og blir for mange et modningsår. Det er langkursene som er folkehøyskolenes hovedvirksomhet, og i budsjettforslaget foreslår vi å videreføre bevilgningen til det formålet gjennom totalt å bevilge rundt 750 mill. kr til folkehøyskolene.

Kortkurs er noe annet, og regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til denne kurstypen. Dette forslaget er faglig begrunnet. Jeg viser i denne sammenheng til at kortkursene ikke er noen del av folkehøyskolenes historiske oppdrag. Kortkurs er også en liten del av den samlede aktiviteten til folkehøyskolene – i 2013 utgjorde elever på kortkurs 7,4 pst. av årselevene. En rekke av kortkursene har fritidspregede temaer, og hovedtyngden av de som deltar på kortkurs, ligger innenfor aldersgruppen 40–70 år. Dette er en gjennomgående ressurssterk gruppe, som bør ha mulighet til å betale en noe høyere egenandel enn i dag.

Representanten Flakne viser til min kommentar om at regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til «kortkursene for de rike». Jeg har også sett at noen folkehøyskoler mener at regjeringens foreslåtte reduksjon vil føre til at folkehøyskolene blir «bare for de rike». Det er vel tilsvarende upresis språkbruk. Det at vi bruker 750 mill. kr på folkehøyskolene, samt gir støtte til oppholdet der for elevene, skal sikre nettopp at folkehøyskolene er en mulighet for de mange, ikke bare for de få. Min uttalelse rettet seg nettopp mot det forhold at hovedtyngden av de som berøres av kuttforslaget, er godt voksne mennesker som bør kunne betale noe mer for å delta på kortkurs.

Jeg understreker igjen at regjeringen vil sikre et bredt folkehøyskoletilbud, og at det ikke foreslås noen reduksjon i bevilgningen til det som er skoleslagets kjerneoppgave, nemlig langkursene.

Gunn Elin Flakne (A) [12:21:04]: Jeg takker kunnskapsministeren for svaret.

Hvis kuttet som regjeringen foreslår, blir iverksatt på den måten, rammer det ikke bare de mest kjøpesterke gruppene i samfunnet; nei, kuttet rammer alle kortkurselevene like mye.

La meg forklare med noen eksempler. Tilskuddet til sommerkurs for psykisk utviklingshemmede på Hurdal Verk halveres. Andre kortkurs som rammes, er cøliakikurs for ungdommer og deres familier, kurs om forebygging av seksuelle overgrep, kurs om spiseforstyrrelser, skrivekurs og mange, mange flere kurs – ja opptil flere hundre.

Jeg opplevde ikke at statsråden ga meg noe svar på det forrige spørsmålet, så da stiller jeg dette spørsmålet på nytt: Er det disse gruppene statsråden mener er de rike?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:21:58]: Jeg svarte på representantens spørsmål ved å vise til at kortkursene i hovedsak har brukere på mellom 40 og 70 år. I et land som Norge, hvor folk flest har relativt god råd – og de fleste av de som har relativt god råd, er nettopp i denne gruppen – mener jeg at det er forsvarlig. Hvis man ser i budsjetteksten, presiserer regjeringen at den ønsker å skjerme en del av tilbudene til f.eks. psykisk utviklingshemmede, slik at de skal være ivaretatt.

Men det er ikke slik at man må slutte med kortkurs selv om den statlige støtten til dem reduseres. Det betyr bare at egenandelen blir litt høyere. Dette er primært en inntektskilde for folkehøyskolene – den skal de få fortsette å ha – men vår oppgave når vi prioriterer, må være å støtte kjernen av folkehøyskolenes virksomhet, og det er langkursene. Det er det folkehøyskolene er kjent for og kommer til å fortsette å være kjent for de neste 150 årene også.

Gunn Elin Flakne (A) [12:22:52]: Jeg takker på nytt for svaret.

Det å fjerne kortkursene kom veldig overraskende på oss alle, spesielt fordi det ikke har vært noen utredninger av dette. Det har heller ikke vært ute på høring.

Vi vet ikke hvor mange elever dette kommer til å ramme. Vi vet heller ikke hva slags grunnlag forslaget er tuftet på. Det er et flatt kutt, pengene tas fra alle. Det betyr at folkehøyskoler som ikke har kortkurs, også blir rammet.

Ser kunnskapsministeren at kuttet også vil ramme folkehøyskoler som ikke har kortkurs, eller er dette nytt for statsråden?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:23:33]: For det første er det sånn at når man legger frem et budsjett, så legger man frem beløpene, og så sender man ut saker på høring på vanlig måte etterpå.

For det andre er det ikke sånn at vi foreslår å fjerne kortkursene. Det er folkehøyskolene som bestemmer om de skal ha kortkurs eller ikke.

Det vi foreslår, er å redusere støtten til kortkurs, og da reduserer vi støtten til folkehøyskolene tilsvarende, men kjernen i folkehøyskolenes virksomhet, altså langkursene, vil ikke bli rammet. Vi bruker som sagt 750 mill. kr på folkehøyskolene, og det er da ikke inkludert støtten man får for å gå der. Dessuten får man også tilleggspoeng for folkehøyskolen – man får faktisk like mange tilleggspoeng for å gå på folkehøyskole som man får for å ta førstegangstjeneste. Så at folkehøyskolene på noen måte skal være nedprioritert i det norske samfunnet etter dette budsjettforslaget, klarer jeg ikke å se.

Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.