Bård Vegar Solhjell (SV) [11:47:48]: «På nettsidene til Klima- og miljødepartementet står det at dei genmodifiserte maistypane T25 og NK603 har «i praksis vært godkjent for omsetning i Norge i flere år», fordi dei er godkjende i EU.

Er det fleire av dei genmodifiserte plantene som ligg til handsaming i Miljødirektoratet, regjeringa vurderer som «i praksis godkjende», og kva GMO-ar gjeld dette?»

Statsråd Tine Sundtoft [11:48:18]: Denne saken handler om to forhold. Det ene er hva slags politikk vi ønsker å føre på GMO-feltet. Det andre er av mer teknisk art og dreier seg om hvordan genteknologilovens bestemmelser etter en juridisk fortolkning er å forstå.

Vi har i dag en streng lov som skal sikre at bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. Jeg oppfatter at representanten Solhjell og jeg er enige om at dette er en god og viktig lov, som fortsatt skal ligge til grunn for vår politikk.

Det jeg har gjort, er å redegjøre for hvordan vi etter vår beste juridiske fortolkning mener genteknologiloven må forstås. Det følger av genteknologiloven at det ikke kreves godkjenning i Norge på omsetning av GMO som er godkjent i en annen EØS-stat etter det såkalte utsettingsdirektivet. Norske myndigheter kan likevel forby eller begrense omsetning hvis de mener den utgjør en fare for helse eller miljø, eller for øvrig er i strid med lovens formål.

Det er Klima- og miljødepartementets beste vurdering at dersom Norge ikke vedtar forbud mot omsetning av en GMO etter at produktet er godkjent i EU etter utsettingsdirektivet, blir Norge bundet av EUs vedtak.

Jeg kan også i denne forbindelse opplyse om at denne forståelsen ikke er fullstendig ny. Det framgår også langt på vei av kgl. res. av 14. desember 2012, som ble fremmet av daværende miljøvernminister Solhjell. Her heter det:

«Det kreves ikke godkjenning i Norge for utsetting av GMO som er godkjent i en annen EØS-stat etter direktiv 2001/18/EF. Norske myndigheter kan likevel forby eller begrense omsetning hvis de mener den utgjør en fare for helse eller miljø, eller for øvrig er i strid med lovens formål.»

Det er i dag 11 GMO-er som er godkjent etter dette direktivet. Disse framkommer av EU-kommisjonens GMO-register. Av disse er det fattet vedtak om norsk forbud for én GMO, nemlig rapslinjen GT73. Forbudet framkommer av forskrift om forbud mot genmodifiserte produkter.

Departementet arbeider med en nærmere klargjøring av rettstilstanden for de øvrige GMO-er som er godkjent i EU. Vi vil bl.a. se nærmere på GMO-er som har vært godkjent i EU etter ulikt regelverk. For noen GMO-er er det fattet nye godkjenningsvedtak etter et annet regelverk, samtidig som opprinnelige godkjenningsvedtak etter utsettingsdirektivet er opphevet. Rettsstatus for hver enkelt GMO må derfor vurderes nøye. Dette gjelder f.eks. maislinje T25, som nå er fornyet godkjent i EU etter et annet regelverk som ikke er innlemmet i EØS-avtalen, og som derfor foreløpig ikke har direkte virkning i Norge.

Det er derfor viktig å bringe klarhet i den faktiske rettslige situasjonen.

Bård Vegar Solhjell (SV) [11:51:26]: Ein kan jo bli ør av mindre! Men la oss iallfall einast om to ting: Det eine er at det er veldig bra at vi har ei god genteknologilov i Noreg, som skal bestå. Det andre er at eg har hatt eit gledeleg gjensyn den siste tida med den kongelege resolusjonen frå 14. desember 2012, og det var heilt korrekt sitert frå den – som elles handla om raps og ikkje mais.

Men: Debattens kjerne er jo ikkje om det er automatikk i at ein GMO vert godkjend i Noreg, men kva som er rettstilstanden mens han er til vurdering. For det er heller ikkje tvil om, slik eg forstår det, at vi har ein rett til å seie nei til dei, som vi har gjort. Mi beste forståing er at mens ein GMO er til vurdering i regjeringa og fagetatane, så kan han ikkje innførast. Det er altså ikkje slik at då har ein sagt ja – då vurderer ein spørsmålet.

Det er dette eg gjerne vil ha klima- og miljøministerens syn på, om ho kan forstå, om ho meiner at dei er godkjende, sjølv om dei no er til vurdering.

Statsråd Tine Sundtoft [11:52:36]: Det skapes et inntrykk av at vi aktivt har godkjent GMO-er. Det er feil, vi har ikke godkjent noen GMO-er. Da er vi kanskje enige om det, og vi har et felles ansvar for å bringe klarhet i det.

Så er det også: Hvor lenge er «rimelig tid»? Dersom en tar i betraktning EØS-avtalens tilpasningstekst og formålet med overprøvingskompetansen i genteknologiloven, kan det anføres at Norge må kunne påberope seg en viss saksbehandlingstid før EU-vedtaket er juridisk bindende i Norge. Men så lenge sakene er til vurdering, kan det derfor argumenteres med at GMO-er ikke er tillatt å omsette. Men hvor lang tid skal det være til vurdering? De sakene vi her også snakker om, er godkjent i 1998 og 2001, og jeg lurer litt på hvorfor forrige regjering ikke fattet et slikt forbud innen «rimelig tid». Vi mener at så lenge det da ikke er gjort, så er det å anse som godkjent.

Bård Vegar Solhjell (SV) [11:53:29]: Eg trur vi òg kan einast om at 15 år er ganske lenge i politikken.

Men det som er ekstremt viktig å avklare, er om det er slik at ei sak automatisk er godkjend idet ho er godkjend i eit EU-land. Slik forstår ikkje eg det, og no forstår eg at klima- og miljøministeren heller ikkje forstår det slik, men at ho er einig i at når ei sak er til vurdering, så er det ei saksbehandlingstid der saka ikkje automatisk er godkjend. Dette er svært viktig, for det er ein del slike produkt til vurdering no, og då er det viktig at det er ei reell moglegheit til å ta den avgjerda – utan at ho er førehandsgodkjend.

Så har eg merkt meg at både Mattilsynet og andre etatar har forstått det slik at den aktuelle maislinja ikkje var godkjend fordi ho var til vurdering. Men det aller viktigaste etter mitt syn er at klima- og miljøministeren no kan bekrefte, noko eg håper at ho kan, at dei sakene som no er til vurdering – og som ikkje har vore det like lenge – faktisk ikkje er godkjende, men at regjeringa har ein reell moglegheit … (presidenten klubber.)

Statsråd Tine Sundtoft [11:54:34]: Det håper jeg vi kan bli enige om, at vi nå må rydde opp i dette, og at vi får en klarhet i det.

Vi arbeider nå med å få en oversikt så raskt som mulig. Jeg har et godt håp om at det ikke drøyer for lenge før dette er på plass, og da skal vi også videreformidle den oversikten til Mattilsynet og andre etater, i samsvar med loven, så snart den er klar. Og jeg håper vi nå får ryddet opp i dette som for mange er blitt en ganske uoversiktlig debatt de siste ukene, i tråd med hva som er «rimelig tid», og hva vi har tolket regelverket etter. Men jeg mener oppriktig at vi har et felles ansvar for å rydde opp i dette, og det skal jeg skal ta min del av ansvaret for.