Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Åsmund Aukrust til utenriksministeren, blir tatt opp av Eigil Knutsen.

Eigil Knutsen (A) [13:31:10]: Jeg har følgende spørsmål til utenriksministeren:

«I sommer uttalte Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg til NRK: «Det som er farlig med at Norge oppfører seg sånn internasjonalt er at vi velger part, uten å se konsekvensene av det. Ta for eksempel vårt bidrag og engasjement i Afghanistan.»

Er det regjeringas holdning at Norge ikke bør ta aktivt stilling til Taliban i Afghanistan eller til IS i Irak, eller er utenriksministeren uenig i påstanden fra talspersonen for regjeringspartiene og vil videreføre en norsk linje som tar aktivt stilling i internasjonal politikk?»

Utenriksminister Børge Brende [13:31:57]: Jeg takker for spørsmålet, og jeg tror ikke svaret kommer til å bli veldig overraskende for representanten Knutsen.

ISILs hensynsløse voldsbruk og krigføring er uakseptabel og må stanses. ISIL utgjør en trussel for Irak, Syria, regionen og også vår egen sikkerhet. Vi har et ansvar for å bidra til at verdier og holdninger som terroristene representerer, ikke får spre seg.

Lederrollen og det største løftet må Irak og landene i regionen ta. Det er samtidig klart at de ikke vil klare denne oppgaven alene. Irak har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp til å bekjempe ISIL. FNs sikkerhetsråd har fordømt deres fremferd og brudd på menneskerettighetene i en enstemmig uttalelse.

Regjeringen har besluttet å utvide Norges innsats ved å tilby et militært bidrag til den internasjonale koalisjonen mot ISIL i Irak. Norge tilbyr 120 personell som skal drive kapasitetsbygging av irakiske styrker i henholdsvis Erbil i Nord-Irak og i Bagdad.

Etter angrepet på USA 11. september 2001 har Norge bidratt vesentlig til den brede innsatsen i Afghanistan. Vi har bidratt politisk, humanitært, økonomisk og militært. Dette har hatt bred støtte gjennom skiftende regjeringer og flere storting.

Hovedhensikten med engasjementet i Afghanistan var å nedkjempe Al Qaida og hindre at Afghanistan forble et fristed for terrororganisasjoner. Afghanistan er ikke lenger noen plattform for internasjonal terrorisme. Fremgangen siden 2001 er betydelig på mange områder. De siste årene har Afghanistan i stadig større grad selv overtatt ansvaret for egenutvikling, også innenfor sikkerhetsområdet. Dette er viktig. Det gjenstår fortsatt store utfordringer i Afghanistan.

ISAF faser nå ut sin operasjon, og de afghanske sikkerhetsstyrkene tar over sikkerhetsansvaret i landet. Afghanistan vil imidlertid fortsatt trenge støtte fra det internasjonale samfunnet. NATO vil derfor etablere en ny operasjon, Resolute Support Mission. Denne nye operasjonen skiller seg fra ISAFs mandat, men viderefører noen av ISAFs treningsoppgaver.

Regjeringen har besluttet å stille et militært bidrag til NATOs nye oppdrag. Det norske styrkebidraget vil være begrenset oppad til 75 personer og skal i hovedsak stasjoneres i Kabul-området.

Jeg kan forsikre representanten Knutsen om at regjeringen tar ansvar i arbeidet med å løse vanskelige konflikter i internasjonal politikk.

Eigil Knutsen (A) [13:34:43]: Jeg takker utenriksministeren for svaret.

Dette har vært en begivenhetsrik dag. Vi har fått vite om en mulig terrortrussel mot landet vårt, og i tillegg har statsministeren vært her i Stortinget og redegjort for regjeringens ønske om å sende ressurser til kampen mot ISIL. Det har regjeringen fått med seg et bredt flertall i Stortinget på.

Derfor er mitt spørsmål om regjeringen mener at vi skal ta hensyn til mulige terrortrusler i utøvelsen av vår utenrikspolitikk, eller om Per Sandberg er alene om denne analysen.

Utenriksminister Børge Brende [13:35:24]: Representanten tar opp et viktig spørsmål, som statsministeren også berørte.

Vi vet at terrororganisasjoner og ekstremistorganisasjoner, som ISIL, ikke bare er en lokal og regional trussel. De er en global trussel, og de må møtes med globale virkemidler.

I sommer, midt i fellesferien, måtte vi øke beredskapen i vårt land fordi ISIL var en reell trussel mot den norske sikkerheten. Over tid er det bare én ting som hjelper – det at vi går sammen globalt og bekjemper den type terrororganisasjoner, spesielt når land i området, i dette tilfellet Irak, til og med ber om det for å være i stand til å gjennomføre en slik operasjon.

Eigil Knutsen (A) [13:36:30]: Jeg føler ikke at utenriksministeren helt kommenterer spørsmålet mitt om denne analysen av egen terrortrussel og om regjeringen gjør seg noen analyser av terrortrusselen mot landet vårt når en sender bidrag andre steder i verden, eller om det er kun Per Sandberg som gjør disse analysene.

Utenriksminister Børge Brende [13:37:00]: Jeg forsøkte å besvare spørsmålet etter beste evne. Jeg tror både diskusjonen etter statsministerens innlegg i dag og det som jeg nå har redegjort for, viser at man ikke kan ta lett på denne type internasjonale terrororganisasjoner, ekstremistorganisasjoner, som ISIL. Det innebærer en fare for hele regionen, men i sin karakter er de også en trussel mot land utenfor regionen, ikke minst i en situasjon hvor vi ser tusenvis av fremmedkrigere – også fra Vesten – som reiser inn i Syria og Irak, og noen av dem vender tilbake. Den eneste måten å bekjempe den typen ekstremisme på er gjennom et bredt sett av virkemidler – politiske, ideologiske, kamp mot fremmedkrigere og militær innsats.