Martin Henriksen (A) [14:29:45]: «I dag er det 1 000 yrkesfaglærere som ikke fyller kompetansekravene for fast ansettelse. Om 5 år vil vi mangle ytterligere 2 000 yrkesfaglærere. I «Lærerløftet» på side 10 skriver regjeringa: «Frafallet er særlig høyt i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene», og slår fast at «Dette er et alvorlig problem». Ut over dette omtales ikke yrkesfag i strategien, og yrkesfaglærere er overhodet ikke nevnt.

Hvordan mener statsråden at denne neglisjeringa av yrkesfaglærere er i tråd med løftene om å styrke yrkesfagene?»

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:30:24]: La meg først si at det er veldig hyggelig å få mange spørsmål om Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen, men det gir også en anledning til å si at det er jo ikke en strategi for absolutt alt som skal gjøres i skolen.

La meg bare ta ett åpenbart eksempel. Vi har 4 400 barnehagelærere som burde jobbet i barnehagen, som ikke er der. De ligger i en annen strategi, nemlig kvalitetsstrategien vår for barnehager. Vi holder på med et tidstyvarbeid, som heller ikke er omtalt i Lærerløftet. Lærerutdannings- og strukturarbeidet er heller ikke fullstendig omtalt i Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen, for vi gjør mer enn det som står der.

Når det er sagt, er det viktig at yrkesfaglærere har pedagogisk utdanning, fordi effekten av forskjellen mellom lærere med og uten godkjent lærerutdanning er større for avanserte og viderekomne emner og ferdigheter.

Det er riktig at tusen yrkesfaglærere jobber i videregående skole uten godkjent lærerutdanning. Om lag halvparten av disse er allerede i gang med kvalifiserende utdanning. Skoleeier har ifølge opplæringsloven § 10-8 «ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda». Flere fylkeskommuner har inngått avtaler med utdanningsinstitusjoner om en fleksibel lærerutdanning for ukvalifiserte – eller ikke-kvalifiserte, som det nok er bedre å si – yrkesfaglærere.

Det er ikke riktig at yrkesfaglærere er nedprioritert. Det er nylig fastsatt nye oppdaterte forskrifter for yrkesfaglærerutdanningene som skal sikre bedre kvalitet i utdanningene. Yrkesfaglærere rekrutteres fra en annen gruppe enn lærere i grunnopplæringen og i studieforberedende utdanningsprogram. De har ofte flere års yrkeserfaring bak seg og har både familiære og finansielle forpliktelser. Vi vil være sikre på at de tiltakene vi setter i gang, bidrar til å rekruttere flere gode yrkesfaglærere samt at flere av dem som allerede er i yrket, skal få gode etter- og videreutdanningstilbud. Yrkesfaglærerne – denne delen – behandles ikke konkret i Lærerløftet, fordi vi mener at generelle tiltak rettet mot lærere i hele grunnopplæringen, ikke vil treffe denne gruppen godt nok. Derfor jobber vi med rekrutterings- og kvalifiseringsutfordringen i en egen prosess for å følge opp Yrkesfagløftet og Meld. St. 20 for 2012–2013.

For å rekruttere flere yrkesfaglærere er det viktig at vi viser at vi tar denne utfordringen alvorlig, ved å tilby muligheter for faglig utvikling også i skolen. Mange yrkesfaglærere vil oppleve spesielle utfordringer i sin yrkesutøvelse. Samtidig som de skal være kvalifiserte pedagoger, må de ha kompetanse i yrket elevene skal ut i. Det er ofte få lærere som underviser på samme programfag, og muligheten til å lære av kollegaer er derfor begrenset. Vi har derfor satset på etterutdanningstiltak for yrkesfaglærere. Ett eksempel er hospitering, en ordning som evalueringen viser får svært god tilbakemelding, og som mange yrkesfaglærere har positive erfaringer med. I 2015 har vi også bevilget 8 mill. kr til å etablere faglige nettverk mellom skoler og virksomheter, med tanke på å oppnå det samme.

Martin Henriksen (A) [14:33:20]: Det er klart at Lærerløftet er ikke en strategi for å nevne absolutt alt, men det er mye annet som blir nevnt. Matematikk blir nevnt 28 ganger, realfag er det stort fokus på, yrkesfaglærerne er ikke nevnt, yrkesfag er nevnt én gang. Hvis man skal omtale dette andre steder, blir spørsmålet: Hvor? Vi lette i statsbudsjettet, og i statsbudsjettet er regjeringas eneste nye satsing for å følge opp Yrkesfagløftet 8 mill. kr til faglige nettverk, som statsråden nevnte.

Jeg er usikker på om kunnskapsministeren er klar over det, men regjeringa bruker færre midler på yrkesfagområdet til neste år enn man gjør i år. Ifølge departementets egne svar til Stortinget er summen av påplussinger og reduksjoner på yrkesfagfeltet et netto kutt på over 12 mill. kr. Hvis man også tar med kuttene i stipend, som påvirker elevene – og jeg går ut fra departementets anslag om at halvparten er yrkesfagelever – vil kuttet være på over 200 mill. kr.

Spørsmålet er: Hvis det er et netto kutt i statsbudsjettet på yrkesfagfeltet (presidenten klubber), kan statsråden begrunne hvorfor han fremdeles bruker uttrykket «yrkesfagløft» når det i realiteten er et kutt?

Presidenten: Presidenten ber om at man overholder taletiden.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:34:34]: For det første er det slik i ethvert budsjett at noen tiltak fases ut, og noen tiltak kommer til. Det er noen tiltak som fases ut til neste år, og det er tiltak som f.eks. prosjekter som går, eller prosjekter som ligger innenfor en ramme. Det er grunnen til at det er 12 mill. kr nominelt mindre.

Når det er sagt, er det i budsjettet i år et ganske kraftig løft for yrkesfagene. I inneværende års budsjett hadde vi en økning av lærlingtilskuddet, en stimuleringsordning for lærlingbedrifter som videreføres neste år, m.m. Men så er det slik at vi har ikke sagt at vi kommer til å klare å oppfylle alle forpliktelsene våre i det første budsjettet, vi har tenkt å sitte med stortingsflertallet i fire år.

Yrkesfagløftet er et viktig løft. Vi er i gang med å følge opp Meld. St. 20, og det kommer til å komme flere saker til Stortinget om det. Det kommer også til å bli finansiert når tiltakene settes i verk i de kommende årenes budsjetter.

Martin Henriksen (A) [14:35:34]: Vi gleder oss til å få saker til Stortinget om yrkesfag, fordi det har manglet. Når det gjelder dette budsjettet, sier statsråden selv at det er mindre til yrkesfagfeltet – vel, det er altså ikke et løft, det er kutt. Både statsministeren og statsråden selv har sagt at en av de store utfordringene vi står overfor, er mangel på fagarbeidere. Det peker egentlig i retning av økt satsing på yrkesfag. La meg gjøre det klart igjen: Kutt er ikke lik økt satsing.

Statsråden kan kanskje hente inspirasjon i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der vi setter av penger til økt lærlingtilskudd, oppdatert utstyr på videregående og målrettede tiltak for etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere. Regjeringa kan gjøre mer og bør komme med flere saker til Stortinget. I forbindelse med stortingsmeldingen På rett vei, stilte partiene seg bak en rekke tiltak som statsråden og regjeringa kan følge opp og rett og slett bare gjennomføre. Når vil ministeren legge fram for Stortinget konkrete tiltak som tar yrkesfagene mer på alvor enn det statsbudsjettet gjør?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:36:38]: Den statistikken som interesserer meg mest, er statistikken for lærlingplasser, og den viser at i år er det flere lærlingplasser, det er flere lærlinger som får plass enn det var f.eks. da forrige regjering satt. Det betyr at der går tallene i riktig retning, og jeg tror at denne regjeringen økte lærlingtilskuddet – for første gang siden 2009. Det kan ha bidratt i positiv retning. Det er helt sikkert mange andre ting også som bidrar, men det kan ha bidratt i positiv retning.

Så har vi sagt at vi skal følge opp alle deler av Meld. St. 20, med ett unntak, og det er at vi ikke er for at man skal få generell rett til å starte på f.eks. ingeniørstudiet med bare yrkesfag og fagbrev, det er vi imot. Bortsett fra det jobber vi med å følge opp hvert eneste punkt som det har vært enstemmighet om i Stortinget, og som vi er sterke tilhengere av, og som utgjør yrkesfagløftet vårt. De sakene vil komme fortløpende til Stortinget, men flere av tingene følges opp allerede i år, f.eks. hospiteringsordning. I fjor fulgte vi opp med lærlingtilskudd, stimuleringstilskudd, og det kommer til å komme mer også i årene som kommer.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 15, fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes til kunnskapsministeren.

Presidenten ber om at spørrerne er til stede i salen når spørsmålene kommer opp.