Christian Tynning Bjørnø (A) [14:22:01]: «For noen uker siden lanserte regjeringen strategien «Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen».

Hvilke konkrete tiltak i strategien vil gi lærerne allerede neste skoleår bedre tid til å støtte hver enkelt elev i å nå sine mål?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:22:22]: Jeg vil si takk for spørsmålet og bare minne om at strategien ligger tilgjengelig på nett. Det går altså an å lese strategien for alle som er interessert i dette, også stortingsrepresentanter.

Gode lærere er avgjørende for en god skole, og lærerne må ha både høy faglig kompetanse og bred pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse. Gode lærere er tydelige ledere som er opptatt av læringsprosesser, og som tilpasser opplæringen til ulike elevers behov. Det krever at læreren har tid til planlegging, undervisning, vurdering og tid til å skape gode relasjoner til elevene.

Regjeringen er opptatt av at lærerne skal ha nok tid til disse kjerneoppgavene. Tidsbrukutvalgets rapport fra 2009 viser at lærerne bruker for mye tid på oppgaver som ikke er direkte relatert til undervisning. Vi forventer at flere av tiltakene i Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen kan bidra til mer effektiv bruk av tid. Det er viktig å understreke at det er mange forhold som påvirker tidsbruken i skolen, og at man må ha en bred tilnærming til utfordringene. Dokumentasjons- og rapporteringskrav er ett element. Samtidig er det viktig å huske at en del av rapporteringen og dokumentasjonen i skolen er viktige deler av grunnlaget for oppfølgingen av den enkelte elev, og at dette skal sikre sentrale rettigheter. Eksempler på dette er rapportering av fravær, dokumentasjon i forbindelse med vurdering av elevene og dokumentasjon knyttet til elevers rett til spesialundervisning. Elevenes bakgrunn og forutsetninger og styring og ledelse i skolen er også faktorer som har betydning for tidsbruk. Bedre bruk av tiden i skolen handler ikke bare om å fjerne oppgaver, men også om å bruke den tiden man har til rådighet, på en god og effektiv måte og lage gode systemer for dette i den enkelte kommune og på den enkelte skole.

Tidsbruk i klasserommet har klar sammenheng med lærerens evne og mulighet til å lede klassen og læringsarbeidet. Et godt læringsmiljø er samtidig grunnlaget for å hindre bråk og uro i klasserommet. God skole- og klasseledelse bidrar til dette. Vi satser derfor gjennom Lærerløftet på den nasjonale rektorutdanningen, vi viderefører ungdomstrinnsatsingen hvor klasseledelse er et viktig element, vi vil at nyutdannede lærere skal få relevant og systematisk veiledning og oppfølging, og at erfarne lærere skal få den kompetanseutviklingen de trenger for å bli gode klasseledere og dyktige pedagoger og faglærere.

Struktur og god regelforståelse fremheves av Tidsbrukutvalget som viktige forutsetninger for hensiktsmessig tidsbruk. Samtidig pekes det på behovet for et enklere regelverk som gjøres mer tilgjengelig for den enkelte lærer. Vi har også gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede og utarbeide forslag til forskriftsendringer om vurdering og fravær. Direktoratet skal bl.a. foreslå endringer som gjør regelverk for vurdering mer oversiktlig og tydelig. Det er særlig bedt om vurdering av endringer som vil kunne frigjøre tid for lærerne og/eller skoleledelsen. Beslutninger som har betydning for lærernes tidsbruk, tas på ulike nivåer. Derfor arbeider regjeringen med å identifisere tidstyver på alle nivåer i utdanningssystemet. Prosjektet «Dokumentasjons- og rapporteringskrav i skolesektoren» i regi av Kunnskapsdepartementet og KS gjennomgår de samlede nasjonale rapporterings- og dokumentasjonskravene i skolesektoren. Gjennomgangen skal omfatte rapportering på både lærer-, skoleleder- og skoleeiernivå. Sluttrapport vil foreligge om ikke veldig lang tid.

Christian Tynning Bjørnø (A) [14:25:25]: Det står mye bra i regjeringens lærerløft. Men problemet er at det blir for snevert, og det står ingen ting om tidsbruk. Vi er enige om etter- og videreutdanningsløftet, og la oss nå legge både studiepoeng og karakterkrav til side og heller konsentrere oss om dem som står i klasserommet akkurat nå – de er vel på vei inn til åttende time i dag, onsdag.

Jeg spurte statsråden om tiltak for mer tid, tiltak som er fraværende i Lærerløftet. Undersøkelser viser at lærerne ønsker å bruke mer tid, sammen med elevene, på undervisning og tilpasset opplæring. Samtidig får vi nå også signaler fra kommunene om en enda mer presset kommuneøkonomi, hvor det er kutt i lærerårsverk, som også får konsekvenser for lærernes tidsbruk. Jeg spør igjen, for å være mer presis: Hvilke konkrete satsinger i Lærerløftet med innvirkning på kommende budsjettår gir lærerne som nå står i klasserommet, bedre tid til å være lærere?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:26:24]: Nå svarte jeg jo på det. Jeg nevnte de tiltakene som står i Lærerløftet, men kanskje representanten da vil være interessert i å høre litt om det andre arbeidet vi gjør. Da kan det være greit å ha med seg litt av forhistorien her.

I 2009 fikk vi det såkalte Kolle Grøndahl-utvalget. I 2009 var det noen andre som satt i regjering. Vi behøver ikke bruke tid på å snakke om fortiden, men det er interessant å merke seg at i 2009 hadde andelen lærere som sa at skolehverdagen var blitt mer byråkratisert, gått opp. Det er god grunn til å tro at den har fortsatt med å gå opp i 2010, 2011, 2012 og 2013, kanskje til og med på vei inn i dette året. Derfor får vi en rapport før jul i år som konkret skal gå igjennom og identifisere tidstyver, med sikte på å fjerne dem.

Kommunaldepartementet har satt i gang en tilsvarende kartlegging for hele offentlig sektor. Der kommer det også inn en rekke tiltak som dreier seg om skolesektoren. Så da er det nok sånn at hadde det ligget en liste over alle disse tiltakene da vi kom i regjering, tiltak som bare var å krysse av og fjerne, hadde vi gjort det, men vi måtte også gjøre kartleggingsjobben en gang til, dessverre, for det tok litt tid.

Christian Tynning Bjørnø (A) [14:27:28]: Jeg vet at det er satt ned nok et utvalg som jobber med tidstyvene i skolen, men jeg er overrasket over at statsråden ikke har viet dette noen plass i Lærerløftet. Det er faktisk ikke nevnt med et eneste ord, på tross av at lærerne har dette som et av sine viktigste krav for at de skal kunne gjøre en bedre jobb.

Da vi hadde lærerkonflikten i Sandefjord-skolen oppe i spørretimen, svarte statsråden at han ikke ville gripe inn og styre kommunene i denne typen saker, selv om vi vet at det er flere eksempler på lokalt skjemavelde. Nylig, i trontaledebatten, sa statsråden at han heller ikke ville komme med et konkret måltall for redusering av skjemaveldet. Det jeg lurer på da, er: Hvilke virkemidler mener statsråden er de mest effektive for å avbyråkratisere skolen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:28:19]: For det første: Hvis man tror at tidsbruken i skolen er som skjemaveldet i næringslivet, tar man feil. Det er stor forskjell på å drive butikk og det å drive undervisning av norske elever – det å ta hensyn til hver enkelt elev, det å skulle dokumentere vurderingspraksis, det å skulle ha en elev som f.eks. sliter med lese- og skrivevansker, og som trenger spesialundervisning, og systemene som skal inn da. Mye av det er også tidstyver, men det er noe annet enn å drive butikk. Det å sette et måltall og si 30 pst. færre skjemaer – ja vel, det kunne man sikkert fått til, f.eks. ved å si at 30 pst. færre skal få enkeltvedtak om spesialundervisning – vil være en dårlig idé ved siden av de tiltakene som kanskje er de aller viktigste, nemlig klasseledelse og organisering på skolen og arbeidet med det. Så er vi også helt avhengig av å gå gjennom alle sentrale dokumentasjonskrav, alle sentrale rapporteringsforpliktelser, og så avveie hensyn mot hverandre.

Jeg har også lyst til å si at denne regjeringen nå følger opp et lag rundt læreren, f.eks. gjennom å styrke helsesøstertjenesten med 400 ekstra helsesøsterstillinger i år.