Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 5. november 2014 kl. 10

Dato:
President: Olemic Thommessen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 16

Marianne Aasen (A) [14:14:17]: «Satsingen på etter- og videreutdanning fortsetter i neste års budsjett. Det er varslet innføring av master i lærerutdanningen fra 2017. Det vil bety en kraftig økning i antall studenter, og vil utfordre kravet til kvalitet ytterligere. Særlig høyskolene står foran store endringer og utfordringer i lærerutdanningene som en følge av dette. Samtidig finnes det ikke spor av oppfølging på institusjonsnivå av dette i statsbudsjettet.

Hvordan vil statsråden sikre at de som skal utdanne lærerne, blir satt i stand til denne store oppgaven?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:14:52]: Et av regjeringens viktigste prosjekter er økt kvalitet i skolen. Vi har nettopp lagt frem Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen, en bred strategi for hvordan vi vil få det til. Strategien krever mer av lærerutdanningene. I tillegg til bedre grunnutdanninger skal lærerutdanningene bidra enda mer til videreutdanning.

For å bidra til at lærerutdanningene skal klare dette løftet, la vi allerede i budsjettet for 2014 50 mill. kr til universitetene og høyskolene for at de skal kunne investere langsiktig i kompetanseoppbygging. Pengene er videreført i forslaget til budsjett for 2015. Dette er grunninvesteringer som kommer i tillegg til den konkrete finanseringen av hver enkelt videreutdanning.

Femårige masterutdanninger koster mer enn fireårige bachelorutdanninger. Det koster å ha studentene inne et ekstra år, og det koster mer med masteroppgave og mer individuell oppfølging. Det koster også å heve nivået fra bachelor til master. Dette skyldes særlig at kravene til dem som skal undervise på et masterstudium, er høyere enn for undervisning på bachelornivå. En større andel av fagpersonalet i masterutdanningen må ha førstekompetanse, dvs. flere må være førstelektor/førsteamanuensis eller dosent/professor. Dette er prioriteringer denne regjeringen vil gjøre.

For å hjelpe lærerutdanningene til å kvalifisere sitt fagpersonale til de nye oppgavene viderefører regjeringen et tiltak direkte innrettet for det, nemlig Nasjonal forskerskole for lærerutdanning, NAFOL. Den skulle etter planen vært trappet ned, men denne regjeringen prioriterer å videreføre satsingen. Forskerskolen kan tilby en bredere forskerutdanning enn hver enkelt institusjon har mulighet til alene.

Lærerutdanningene er varslet om at omleggingen til master vil skje fra høsten 2017, at regjeringen tar sikte på det. De har tre år på seg til å forberede overgangen. Nasjonalt råd for lærerutdanning har støttet overgangen til master. Mange lærerutdanninger tilbyr allerede master og lektorutdanning, og for disse vil overgangen ikke bli så stor.

Regjeringen har også varslet at den vil legge frem en stortingsmelding om struktur i høyere utdanning våren 2015. Utgangspunktet for arbeidet er at sektoren er for fragmentert, med for mange små og sårbare miljøer. Målet med arbeidet er studietilbud av høy kvalitet, forankret i solide fagmiljøer, og en rimelig grad av kostnadseffektivitet. Målet er ikke å spare penger i seg selv, men at stordriftsfordeler kan frigjøre ressurser som kan gå til faglig virksomhet i form av bedre og mer utdanning og forskning. Jeg tror at lærerutdanningen kvalitetsmessig vil tjene mye på de endringene.

Vi i regjeringen har allerede satset kraftig på lærerne og på skolen i våre to første budsjetter. For å følge opp strategien vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om ytterligere opptrapping også i fremtidige budsjetter. Ikke minst vil dette være knyttet til innføringen av nye masterutdanninger, som vi tar sikte på fra og med høsten 2017.

Marianne Aasen (A) [14:17:42]: Jeg takker for svaret. Jeg synes det er bra at regjeringen viderefører fjorårets tiltak, som statsråden redegjorde for. Jeg synes også det er bra at det varsles en opptrapping rundt dette i tiden som kommer.

Samtidig skal vi være klar over at det som nå skjer i årets budsjett, er at med alle plusser, alle minuser og summert opp får høyskolene 52,5 mill. kr mindre, universitetene får 71,5 mill. kr mindre. Penger er viktig her, for dette handler om hvordan universitetene og høyskolene skal kunne bruke handlingsrommet sitt for å legge til rette for disse studiene, samtidig som de skal etter- og videreutdanne.

Oppbygging av kompetansen er svært viktig, og det jeg lurer på, er hvordan statsråden kan være sikker på at institusjonene klarer dette, med de budsjettene som det nå legges opp til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:18:42]: Universitets- og høyskolesektoren har en realvekst på ca. 2,2 pst. Det er for hele universitets- og høyskolesektoren. Det er et tall som står seg ganske godt, sammenliknet med de foregående årene.

Så er det ikke sånn at alle institusjoner har hatt en realvekst, men de fleste institusjoner har hatt det. Universitetene har bl.a. fått målrettede tiltak, f.eks. til å støtte verdensledende miljøer. Det er en pott som skal fordeles til universitetsbygg, det ligger penger til vitenskapelig utstyr, det er en stor forskningssatsing. Når det gjelder høyskolene, er det en målrettet satsing på stipendiater til profesjonsutdanningene, det er en ny satsing – en permanent ordning – på utstyr til bl.a. sykepleier- og ingeniørutdanningene, som går rett til høyskolene.

Jeg kan ikke på stående fot kommentere tallene til Marianne Aasen, men det er pussig at en så stor realvekst i sektoren skal føre til at institusjonene flest får svekket økonomi.

Marianne Aasen (A) [14:19:44]: Jeg synes statsråden ga et veldig godt svar på det selv, for de påplussingene som det ble referert til, er ting som ikke har noe med utdanning av lærere å gjøre, og som ikke nødvendigvis en høyskole hvor som helst i landet i og for seg drar nytte av direkte på sitt budsjett. I stedet får de kutt fordi man tar et effektiviseringsgrep, og de får også kutt fordi man skal innføre egenbetaling for utenlandske studenter fra utenfor EØS-området. Det er det som er realiteten for dem som sitter i institusjonene og skal planlegge for de reformene som kommer, og som – som statsråden selv peker på – attpåtil skal skje samtidig som det er mye usikkerhet rundt struktur, og som det påstås skal medføre stordriftsfordeler. Jeg mener det er krevende og lurer på om statsråden er enig i det – at det er krevende å drive den typen omstillingsarbeid, satse på nye prosjekter, samtidig som man har en stram økonomi.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:20:43]: For det første mener jeg det er en uriktig beskrivelse av UH-sektoren generelt å si at man har en krevende økonomi. Det mener jeg ikke er riktig, men man må selvfølgelig prioritere. Som jeg også har understreket, er årets forslag til budsjett for 2015 et godt budsjett for UH-sektoren. Det er et svært godt budsjett for forskning, som også alle disse institusjonene nyter godt av. Så blir svaret, når vi sier at vi skal ta sikte på en masterutdanning fra 2017, at det vil selvfølgelig koste mer, det er det ikke noen tvil om. I opptrappingen mot det vil man også hvert år måtte vurdere når man skal sette inn midlene som må til for å få økt kompetanse, for å få et lengre studieløp, for å ruste institusjonene til å gjøre dette.

Når det gjelder f.eks. videreutdanningsløftet, har de 50 mill. kr som kom inn i budsjettet i år, og som nå er videreført, vært en klar og tydelig direkte styrking, som gjør at institusjonene er i stand til å levere det historiske videreutdanningsløftet som regjeringen har satt i gang.

: