Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan Bøhler til utenriksministeren, besvares av ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU på vegne av utenriksministeren.

Jan Bøhler (A) [11:56:21]: Jeg vil bare si at jeg er klar over at det er kommet en ny utvikling i saken etter at spørsmålet ble levert innen fristen på torsdag, men jeg synes likevel det er av interesse å ta opp spørsmålet her og gå nærmere inn på det. Det lyder:

«I Nord-Syria ved grensen mot Tyrkia, blant annet i byen Kobanê, står den kurdiske befolkningen i front og gjør de største ofrene i kampen mot den bestialske terrororganisasjonen IS. Kurderne har vanskeligheter med å få fram forsterkninger, ammunisjon og forsyninger, dels fordi de beleires av IS og dels fordi tyrkerne, ifølge mange kilder, ikke tillater dette.

Hva kan og vil regjeringen gjøre for å påvirke Tyrkia til å legge til rette for at kurderne kan få brakt inn forsyninger, forsterkninger m.m. via deres landområde?»

Statsråd Vidar Helgesen [11:57:09]: Den brutale terroristorganisasjonen ISIL må bekjempes. Innsatsen mot ISIL må føres langs flere spor, politisk, økonomisk og militært. Humanitær innsats er avgjørende for å hjelpe sivilbefolkningen som rammes av konfliktene i begge land.

Jeg deler fullt ut representanten Bøhlers bekymring over konsekvensene av ISILs fremferd og de enorme lidelsene gruppen påfører sivilbefolkningen i Syria og Irak. Dette står høyt på dagsordenen for regjeringens samtaler med kolleger i og utenfor regionen, sist i møtet mellom utenriksminister Brende og Tysklands utenriksminister Steinmeier 17. oktober.

Norge er i dialog med Tyrkia både bilateralt og i multilaterale fora om hvordan konflikten kan løses, og hvordan ISILs fremmarsj kan bekjempes. Jeg diskuterte selv konflikten med visestatsminister Babacan og EU-minister Bozkir i Istanbul 29. september.

Situasjonen i Nord-Syria, inkludert i Kobanê, inngår i denne dialogen. Tyrkia har en nøkkelrolle. I en nylig samtale utenriksminister Brende hadde med Tyrkias utenriksminister bekreftet sistnevnte at Tyrkia vil bidra aktivt i bekjempelsen av ISIL. Tyrkia yter også en betydelig humanitær innsats ved å ha tatt imot et stort antall syriske flyktninger, inkludert fra de kurdiske områdene.

Kurdiske styrker kjemper nå en hard kamp mot ISIL i Kobanê. Amerikanske fly har de siste dagene droppet luftforsyninger med våpen, ammunisjon og medisinsk utstyr levert av kurdiske selvstyremyndigheter i Irak. Som representanten Bøhler har vært inne på, har det skjedd en utvikling de siste dagene. Tyrkias utenriksminister opplyste 20. oktober at Ankara vil tillate at kurdiske styrker fra de selvstyrte områdene i Nord-Irak får passere tyrkisk territorium på vei til Nord-Syria. Slik kan styrkene som kjemper mot ISIL i Kobanê, få noe av den hjelpen som har vært etterspurt.

Den norske innsatsen i krisene i Syria og Irak er i hovedsak humanitær, og vi er en av de fremste humanitære bidragsyterne. Fordi de humanitære behovene øker kraftig i områder hvor den kurdiske befolkningen er dominerende, vil deler av norskfinansierte prosjekter dreies til disse områdene og til å støtte syrisk-kurdiske flyktninger i Tyrkia.

Totalt har regjeringen bevilget rundt 1 mrd. kr i humanitær og annen bistand til Syria og Irak i 2014.

Jan Bøhler (A) [11:59:31]: Tusen takk for et positivt svar.

Jeg vil bare legge til at så sent som på søndag så jeg et tv-klipp med president Erdoǧan i Tyrkia, som karakteriserte kurderne som kjempet i Kobanê, som terrorister, og at man ikke ville åpne for å sende forsterkninger inn der. Det har heldigvis nå kommet en endret holdning – som i hvert fall ble annonsert på mandag.

Det jeg vil spørre om i tillegg, er om Norge vurderer hva mer man kan bidra med i området. Det er jo sånn at denne kampen langt fra er avklart eller avgjort, og det kan være mange ting Norge kan gjøre, f.eks. i forbindelse med den økonomiske krigen mot IS. De finansieres jo bl.a. ved å dumpe olje på verdensmarkedene – de dumper olje via forskjellige kanaler.

Jeg vil gjerne spørre om Norge vurderer andre bidrag, bl.a. for å kunne gjennomføre en effektiv økonomisk boikott av IS – om norsk kompetanse kan settes inn i det arbeidet internasjonalt.

Statsråd Vidar Helgesen [12:00:45]: Som tidligere nevnt, må innsatsen mot ISIL være bredspektret, og den må ta opp i seg både politiske, økonomiske, militære og humanitære elementer. Det er også viktig at det er en samordnet internasjonal innsats.

Innsatsen for å tørke ut finansieringskilder for terrorisme er meget viktig, og det er en innsats som også må skje i en multilateral og internasjonal sammenheng.

Vi har så langt konsentrert vår innsats om det humanitære, der vi er en av de fremste bidragsyterne.

Vi har også ytt en innsats gjennom norske offiserer i den amerikanske sentralkommandoen, som bidrar til å planlegge den internasjonale militære innsatsen. Vi vurderer videre militær innsats, men har ennå ikke fattet noen beslutning om konkrete militære bidrag.

Jan Bøhler (A) [12:01:49]: Igjen takk for svaret.

Det er jo sånn at kurderne er den eneste sterke lokale kraften i disse områdene som står for demokratiske verdier, og som har tatt en hovedrolle i kampen mot IS, så å utvikle samarbeidet med dem er jeg enig i blir veldig avgjørende.

Da er det også flere tiltak som kan tenkes. For å gi politisk støtte kunne Norge opprettet et konsulat i det kurdiske området i Nord-Irak – Hewlêr heter byen der de andre landene har konsulater – som kunne bidratt bl.a. til å koordinere hjelpearbeidet og det humanitære arbeidet.

En ting Norge gjorde i forbindelse med krigen i Irak, var at man bidro med opplæring av styrker. Vi hadde vel opplæring av noen irakiske styrker bl.a. i Stavanger-området. Jeg vet at kurderne i høyeste grad trenger opplæring av sine styrker, som står i front mot IS.

Så jeg vil spørre nærmere om regjeringen vurderer noen av disse tiltakene, som kan være bredspektrede, for å få styrket kurdernes rolle.

Statsråd Vidar Helgesen [12:02:58]: Vi er i tett dialog med amerikanske myndigheter om mulige bidrag til den internasjonale koalisjonen, og vi er i tett dialog med andre venner og allierte om slik innsats.

Vi legger stor vekt på at regionen bidrar i fremste rekke, men det skal ikke holde oss fra å gi relevante og viktige norske bidrag.

Vi er i gang med å vurdere bidrag innenfor kapasitetsbygging med sikte på en snarlig behandling i regjeringen av dette.

Det er viktig også å understreke at alle kurdiske grupper – og det er mange ulike grupper her – uansett geografisk tilholdssted er omfattet av menneskerettigheter, de er omfattet av gjeldende internasjonalt lovverk og har krav på beskyttelse og rett til å utfolde seg i samsvar med disse.

Når det gjelder irakisk Kurdistan, forholder vi oss til dem i samsvar med Iraks grunnlov. Den gir utstrakt selvstyremyndighet til regionen. Det gjelder kurderne i denne regionen og ikke f.eks. kurderne i Syria, Iran og Tyrkia.