Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kirsti Bergstø til forsvarsministeren, vil bli tatt opp av representanten Ingunn Gjerstad.

Ingunn Gjerstad (SV) [11:49:47]: Mitt spørsmål er altså til forsvarsministeren:

«Forsvarsdepartementet har besluttet at reingjøring av Forsvarets bygg skal settes ut på anbud.

Hvordan har de ansatte og deres organisasjoner blitt involvert, hva vil skje med dem som i dag er ansatt, og hvordan vil dette virke inn på deres lønns- og pensjonsforhold dersom man sammenligner med vanlige pensjonsordninger for reinholdere i privat sektor?»

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:50:19]: La meg begynne med å sette svaret inn i en kontekst. Totalt sett bruker forsvarssektoren i overkant av 300 mill. kr i året på renhold, og Forsvarsbygg er monopolleverandør av denne tjenesten til Forsvaret.

En arbeidsgruppe under ledelse av Forsvarsdepartementet gjennomgikk i 2013 forvaltningsmodellen for eiendom, bygg og anlegg. Arbeidsgruppa leverte sin anbefaling til den daværende politiske ledelsen 22. mai 2013. I rapporten framkommer det bl.a. at det i prinsippet ikke bør være noe hinder for at Forsvaret fritt kan velge hvem som skal levere renholdstjenester til Forsvaret. Forsvaret har også i prosessen uttrykt et tydelig ønske om økt valgfrihet i valg av tjenesteleverandør. Oppdrag til etatene om å utrede og/eller implementere konkrete forbedringstiltak med bakgrunn i ovennevnte rapport, herunder også for renholdstjenester, ble sendt fra daværende politiske ledelse 20. august 2013.

Med bakgrunn i dette ga Forsvarsdepartementet et oppdrag til Forsvarsbygg, i samarbeid med øvrige etater i sektoren, om å gi en utredning til departementet om dette. Forsvarsdepartementet ga føringer om at de ansatte skulle involveres i denne utredninga i henhold til gjeldende retningslinjer, og det ble nedsatt en arbeidsgruppe, bestående av bl.a. representanter fra tillitsvalgte. I februar 2014 overleverte arbeidsgruppa til Forsvarsdepartementet endelig rapport om muligheter for å kjøpe renholdstjenester direkte fra andre leverandører enn Forsvarsbygg. Arbeidstakerorganisasjonene har gjennom denne utredninga fått anledning til å gi grundig innspill i saken.

Beslutninga vil få personalmessige konsekvenser for dem som i dag arbeider med renhold i Forsvarsbygg. Forsvarsbygg og Forsvaret skal innen 1. desember 2014 oversende en omforent plan for gjennomføringen av oppdraget gitt av Forsvarsdepartementet. Videre skal etaten iverksette nødvendige prosesser og utredninger, slik at oppdraget kan bli gjennomført snarest og senest innen 1. august 2015. I prosessen skal de personalmessige konsekvensene belyses grundig av de berørte etater, og det skal utarbeides et konkurransegrunnlag som ivaretar forsvarssektorens interesser på en best mulig måte. Det er derfor for tidlig å si konkret hva konsekvensene vil bli for dem som i dag er ansatt i Forsvarsbygg og utøver renholdstjenester, og det gjelder også for lønns- og pensjonsforhold.

Forsvarsdepartementet har i hele prosessen – og jeg vil gjenta det nå – understreket at de ansattes rettigheter skal ivaretas på en god måte og i samsvar med gjeldende lov- og avtaleverk.

Ingunn Gjerstad (SV) [11:52:56]: Jeg takker for svaret.

Nå for tiden er sikkerhetsklarering blitt et stadig mer aktuelt tema her i landet, og vårt forsvar har et stort og viktig oppdrag for å verge land og folk.

Mitt spørsmål er derfor: Hvilken strategi har ministeren for å sikre at man får tak i sikkerhetsklarerte renholdere til de private firmaene som eventuelt vil gjøre rent på Forsvarets små og store lokasjoner?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:53:31]: Representanten peker på et veldig viktig poeng, og kravet om sikkerhetsklarering vil fortsatt være gjeldende framover helt uavhengig av hvem som gjennomfører tjenesten renhold. Det er en viktig del av planleggingsarbeidet som Forsvarsbygg og Forsvaret nå gjennomfører, å finne hensiktsmessige løsninger på dette, og det må ivareta de spesielle behovene som representanten, helt riktig, sier at forsvarssektoren har. Kravet om sikkerhetsklarering har eksistert til nå, og det kommer fortsatt til å gjelde i ny ordning.

Ingunn Gjerstad (SV) [11:54:06]: Jeg har lyst til å vite litt mer konkret hvordan forsvarsministeren vil snakke med de mange som blir berørt av et sånt vedtak. Vi har altså 364 renholdere i dag som er direkte berørt av vedtaket, hvorav 150 av dem er over 55 år. Flesteparten er kvinner uten mye formell utdanning.

Vi snakker veldig mye i denne salen om å hindre at folk faller ut av arbeidslivet, så det konkrete spørsmålet er: Hvordan vil ministeren ta dette opp med de berørte?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:54:49]: Som jeg har redegjort for, er både kontakten med tillitsvalgte og ikke minst hvordan man håndterer de ansatte gjennom gjeldende lov- og avtaleverk, et vesentlig poeng her. Derfor har de tillitsvalgte gjennom sine representanter vært involvert i arbeidet med utredningene, de har fått gitt grundige høringsinnspill, og de representerer de ansatte i disse prosessene.

Jeg har også vært veldig opptatt av å understreke at når vi nå går inn i konkretisering og formalisering av dette, skal konsekvensene for personellet belyses grundig. Så vil jeg understreke – og det mener jeg er viktig å se på i denne sammenhengen – at når vi nå i Forsvaret, i alle etatene og overalt ellers i alle departementer ser på muligheter til å drive kjerneoppgaver best mulig, må vi også se på muligheter for å frigjøre ressurser til å gjøre det. Det vil si at når vi nå gjør dette tiltaket, vil det kunne omsettes i flere timer seiling, flyvning, øving og trening som gjennomfører Forsvarets hovedoppdrag og kjernevirksomhet på en best mulig måte, nemlig operativ evne og forsvar av landet.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmålene 5 og 6. Disse spørsmålene må imidlertid utsettes.