Kjersti Toppe (Sp) [12:26:38]: «6. mai i år sa helseministeren at Den kulturelle spaserstokken er en god ordning som vil videreføres. I statsbudsjettet for 2015 er den fjernet. I 2014 fikk fylkeskommunene 30,8 mill. kr gjennom Den kulturelle spaserstokken.

Kan helseministeren gi en konkretisert oversikt over hva 15,4 mill. kr i økt bevilgning til opplæring innen miljøbehandling og til utvikling av tiltak for aktivitet og kultur i omsorgstjenestene innebærer, og forklare hvordan det erstatter Den kulturelle spaserstokken?»

Statsråd Bent Høie [12:27:21]: Bruk av kunst og kultur i omsorgstjenesten kan tjene mange ulike formål. Kunst og kultur kan være en del av den gode omsorgen, og det kan skape meningsfylte fellesskapsopplevelser i hverdagen. Det kan altså være pleie og omsorg, det kan være underholdning, og ikke minst kan kultur ha en behandlende og terapeutisk effekt.

I de senere årene har det vært bevilget midler til kulturformidling og kulturopplevelser gjennom ordningen Den kulturelle spaserstokken. Vi har gjort en klar prioritering og mener at kommunene har veldig mange muligheter til å sikre den delen av dette som er underholdning, gjennom de tilskuddene som de allerede gir til det lokale kulturlivet. Derfor har vi nå prioritert statens innsats for å bygge opp kompetanse innen det som i realiteten er å bruke kultur og musikk i terapi. Dette er godt dokumentert, og det fungerer veldig bra, i forbindelse med både stell og aktiviteter. Det fungerer godt mot uro, depresjon og utagering og bidrar til mindre bruk av psykofarmaka.

Derfor foreslår vi en omprioritering og bruker nå 5 mill. kr mer til å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i omsorgstjenesten. Videre foreslås det å omprioritere 10,4 mill. kr til å utvikle tiltak for aktivitet og kultur i omsorgstjenesten. Midlene legges inn i et nytt kompetanse- og innovasjonstilskudd til kommunene.

Den samlede tilskuddssummen på dette området er på om lag 260 mill. kr, og formålet er å stimulere kommunene til å sette i verk kompetansetiltak og utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov. Midlene kan bl.a. bidra til at det utvikles innovative kulturtilbud for brukerne. Midlene skal forvaltes av Fylkesmannen og skal ses i sammenheng med Kommunal- og moderniseringsdepartementets skjønnstilskudd til kommunal innovasjon og utvikling.

I tillegg foreslår Kulturdepartementet å omprioritere sin del av midlene og gi støtte til prosjektet Krafttak for sang, hvor bl.a. sang i eldreomsorgen inngår som et viktig programområde. I en pilotperiode vil sang i eldreomsorgen kunne spres til et større antall eldreinstitusjoner over hele landet.

Men det viktigste er rett og slett at når det gjelder den delen som kan oppfattes som viktig og meningsfull underholdning, har kommunene allerede i dag veldig mange virkemidler. Det kommunene har behov for hjelp fra staten til, er å bidra til kompetanseheving i å bruke musikk og kultur som en kunnskapsbasert, integrert del av pleie og omsorg. Vi ser at dette har store, positive effekter, ikke minst for eldre mennesker med demens. Det fører til redusert uro, og det reduserer òg bruken av unødvendige medisiner.

Kjersti Toppe (Sp) [12:30:26]: Den kulturelle spaserstokken vart oppretta for å bidra til at eldre skulle få eit tilpassa kulturtilbod på dei arenaene som dei er på i dagleglivet. Når ein les Bergen kommune sin årsrapport frå 2013, viser han at Den kulturelle spaserstokken hadde 80 forskjellige mottaksplassar: 40 sjuke- og aldersheimar og resten fordelt på service- og omsorgsbustader, seniorsenter, dagsenter for eldre, faste forsamlingsstader drivne av frivillige, osv.

Ikkje eitt vondt ord om å styrkja dei andre tiltaka som helseministeren viste til – det er viktig med meir aktivitet i eldreomsorga – men eg kan ikkje forstå korleis helse- og omsorgsministeren meiner at å kutta ut kulturtilbod på dagsenter, på seniorsenter og for heimebuande eldre skal bidra til ei betre eldreomsorg.

Statsråd Bent Høie [12:31:28]: Jeg har ingen grunn til å si at Den kulturelle spaserstokken ikke har vært et positivt innslag i den kommunale pleie- og omsorgstjenenesten. Det å få gode kulturopplevelser er noe som alle sammen har stor glede av, uavhengig av hvor man er i livet. Spørsmålet mitt er: Hvor er det riktig at staten setter inn sin innsats, og hvor er det kommunene selv har alle forutsetninger for å kunne håndtere utfordringene?

Min oppfatning er at kommunene, som er hovedbidragsyterne til det lokale kulturlivet, har veldig mange sterke økonomiske virkemidler for å sikre at eldre og andre innenfor pleie- og omsorgssektoren også får gode kulturelle opplevelser. Kommunene har behov for hjelp fra staten for å bidra til at de ansatte har kompetanse til å bruke musikk og kultur som en integrert, forskningsbasert og kunnskapsbasert del av terapien. Derfor er dette et uttrykk for en klar prioritering, der vi prioriterer kompetanse, og så kan kommunene selv håndtere det som er underholdning.

Kjersti Toppe (Sp) [12:32:32]: I Stortinget 6. mai i år sa helse- og omsorgsministeren dette:

«De senere årene har det vært et bredt flertall i Stortinget om å gi tilskudd til Den kulturelle spaserstokken – (…) Spaserstokken legger til rette for et samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at eldre på sykehjem og i institusjoner kan oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Et mangfold av sjangre og uttrykk har vokst fram takket være denne tilskuddsordningen, og arrangementene har gledet svært mange brukere. Den kulturelle spaserstokken er en god ordning, og vi ønsker derfor å videreføre den.»

Torstein Hvattum, som er kommentator i Aftenposten, spør i dag:

«Har du glemt det du lovet, Høie?»

Eg har eit spørsmål i tillegg: Om regjeringa bruker den same argumentasjonen om Den kulturelle skulesekken, har regjeringa planar om å læra opp lærarane i song og også kutta ut Den kulturelle skulesekken?

Statsråd Bent Høie [12:33:33]: Jeg reagerer veldig sterkt på Aftenpostens tendensiøse framstilling av denne saken i dag, der de helt for egen regning skriver at vi sier at de ansatte skal stå for underholdningen. Det er feil. Profesjonelle og gode kulturopplevelser skal selvfølgelig mennesker som jobber med og i kulturlivet, enten på frivillig basis eller profesjonelt, stå for. Kommunene har alle muligheter til å sikre dette for sine innbyggere som har behov for tjenester fra pleie- og omsorgssektoren.

Det er dette det er snakk om. Det er en klar prioritering – en prioritering som ble gjort etter 6. mai, da jeg svarte på dette i Stortinget. Det er også i tråd med det en enstemmig komité sa da man behandlet spørsmålet om morgendagens omsorg. Der understreket komiteen at

«terapeutisk bruk av sang og musikk mot uro og depresjon ved demens viser seg å kunne redusere både utagering og medikamentbruk hos eldre.»

Og:

«Det er stort behov for å integrere kulturformidling som metode i behandling og pleie, og for at ny praksis kan utvikles, spres og tas i bruk i hele landet.»

Det er det regjeringen nå følger opp og prioriterer.