Rasmus Hansson (MDG) [11:47:34]: Spørsmålet til statsråd Sundtoft lyder:

«I Norge mangler vi i dag kunnskap om naturen vår. Det anslås av SABIMA at hele ¾ av de mest verdifulle naturområdene i Norge ikke er lokalisert. Ofte oppdages truede arter og naturtyper sent i en arealplanprosess, noe som stopper eller forsinker, frustrerer og fordyrer arbeidet for alle parter. Naturkartlegging er dermed en fornuftig investering i samferdsel, boligutbygging og næringsutvikling, og vil gi forutsigbarhet i arealplanleggingen.

Hva er statsrådens plan for en helhetlig og tilgjengelig kartlegging av norsk natur?»

Statsråd Tine Sundtoft [11:48:15]: Som representanten Rasmus Hansson er jeg opptatt av at vi skal ha en kunnskapsbasert forvaltning.

Arealinngrep og arealendringer som ødelegger og stykker opp arters leveområder, er den største trusselen mot naturmangfoldet. Daglig tas det en rekke beslutninger som har konsekvenser for natur. For å kunne ivareta hensynet til naturmangfoldet er det viktig at det foreligger kartfestet kunnskap om arter og naturtyper for beslutningstakere og allmennheten.

En kunnskapsbasert forvaltning er et bærende element i miljøpolitikken og er en av grunnsteinene i naturmangfoldloven. Jeg vil minne om at det er satset mye på å innhente ny kunnskap om natur i løpet av de senere årene. Det er likevel ingen tvil om at det er behov for mer kunnskap, bl.a. gjennom bedre naturkartlegging.

Regjeringen arbeider for å fornye, forenkle og forbedre Norge. God kunnskap om naturmangfold tidlig i beslutningsprosessene muliggjør vurdering av alternative lokaliseringer i en tidlig fase av prosjekter og legger til rette for løsningsorientert samarbeid mellom ulike myndigheter. Bedre kunnskap gir også grunnlag for mer målrettede vilkår for å ivareta nødvendige naturhensyn når prosjektene skal realiseres. Jeg mener derfor at bedre og mer presis kunnskap om natur ofte vil være konfliktdempende og bidra til mer forutsigbarhet, redusert sakstid og effektive beslutningsprosesser. Dette gjelder både i plansaker, samferdselsprosjekter og energiprosjekter.

Regjeringen arbeider nå med en handlingsplan for naturmangfold som skal legges fram i 2015. Handlingsplanen vil omhandle hvordan vi skal nå nasjonale og internasjonale mål for naturmangfold, herunder knyttet til hvordan vi kan forbedre kunnskapsgrunnlaget. Tiltakene vil bidra til å sikre en mer kunnskapsbasert, bedre og mer presis naturforvaltning. På denne måten vil vi legge et bedre grunnlag for en bærekraftig bruk og vern av natur, samtidig som vi forbedrer effektiviteten og forutsigbarheten i arealsakene.

Rasmus Hansson (MDG) [11:50:37]: Det er oppløftende at statsråden og jeg og svært mange andre tydeligvis er helt enig i situasjonsbeskrivelsen, i den forstand at behovet for god naturmangfoldkartlegging er veldig stort. Men så er det altså sånn at i dag er det behovet veldig langt fra å være dekket, og naturmangfoldet er en av de store budsjettaperne – eller kanskje den store budsjettaperen – i årets statsbudsjett, og vi ligger altså langt etter skjema når det gjelder å stanse tapet av biologisk mangfold i 2020. Norsk Industri, Byggenæringens Landsforening, Norsk Bergindustri og flere har gått sammen med SABIMA om å be om en konkret femårsplan for et kunnskapsløft for naturen. Er det ikke på tide å gå rett på en slik plan i stedet for å legge fram enda en utredning om ett år, som vi ikke vet svaret på?

Statsråd Tine Sundtoft [11:51:38]: Jeg har hatt møte med de nevnte organisasjonene. Jeg er veldig klar over deres forventninger til dette. Jeg synes også det er veldig bra at SABIMA og byggeindustrien sammen er opptatt av dette. Det de sier, er at gjennom mer kunnskap kan en komme tidligere inn i prosessene og dermed få bedre oversikt.

Det var nettopp derfor jeg svarte de samme organisasjonene at nå jobber vi med en handlingsplan for naturmangfold som legges fram i 2015. Jeg tror det er viktig å ta ting i riktig rekkefølge – først denne planen, og de var fornøyd med det svaret da jeg hadde møte med dem.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 4