Christian Tynning Bjørnø (A) [12:04:50]: «I behandlingen av stortingsmeldingen På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen, Meld. St. 20 for 2012–2013, foreslo de nåværende regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet at det skal stadfestes en klar tidsfrist for overgang til en femårig mastergradsbasert grunnskolelærerutdanning.

Nå har Høyre og Fremskrittspartiet hatt regjeringsmakt i en hel stortingssesjon, og mitt spørsmål er derfor: Hva er statsrådens klare tidsfrist for overgang til en femårig grunnskolelærerutdanning?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:04:52]: Regjeringen tar sikte på å innføre en femårig lærerutdanning fra 2017.

Christian Tynning Bjørnø (A) [12:05:32]: Jeg hører hva statsråden sier, men saken er at det har vært ganske massive valgløfter og ganske konkrete forslag fra opposisjonen i Stortinget. Det første partilederne gjorde da de innledet forhandlinger om plattform, var å si at nå blir lærerutdanningen femårig. Det var utrolig enkelt å fikse den gangen, det var eksempelvis bare å se til Finland. I dag, rett før spørretimen og her i salen, blir det løftet bekreftet – naturligvis og selvfølgelig – men først med handling i neste stortingsperiode.

Jeg må nesten spørre statsråden: Hva er nytt siden 2013? Hvorfor er det bare en ambisjon å ta sikte på en innføring av en mastergradsutdanning og ikke en klar tidsfrist, sånn som dere tydelig stadfestet i 2013?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:06:24]: For det første, når jeg sier at regjeringen tar sikte på å gjøre dette fra 2017 – gjerne i 2017 og gjerne før også – så er det en ganske klar tidsfrist.

Så punkt to: Nettopp fordi dette er en stor reform, må vi jo starte tidlig. Man kan si en av utfordringene er at det er litt uklart hvorvidt dette har vært Arbeiderpartiets politikk. Arbeiderpartiet har noen ganger gitt inntrykk av at man ønsker mastergradsutdanning, andre ganger har man sagt at man ønsker flere femårige lærerutdanningsløp, andre ganger har man vært veldig kritisk til det.

Regjeringen setter nå i gang, og dette vil få store konsekvenser. Det må lages en rammeplan, institusjonene må tilpasse seg, flere av høgskolene som i dag har lærerutdanning, må bygge opp også egne fagmiljøer for det. Det vil ta litt tid, men regjeringen er i gang, og vi kommer ikke til å levere dette valgløftet med å si at ingenting skal skje før neste stortingsperiode. Dette arbeidet er i gang, vi starter nå og leverer på valgløftene.

Christian Tynning Bjørnø (A) [12:07:27]: Jeg registrerer at det var enkelt å be om en klar tidsfrist i 2013, men at det ikke er fullt så enkelt å be om det i dag. Men vi får la det ligge.

«Praksissjokk» er et ord som er funnet opp av norske lærerstudenter og nyutdannede lærere. Praksissjokket oppstår når læreren går fra selv å være på skolebenken til selv å styre klasserommet. Hvordan gjennomfører man et foreldremøte, hva gjør man hvis man har en elev som opplever vanskelige ting, og hvordan skriver man egentlig en IOP – dette er ting som erfares gjennom praksis, og som ikke kan læres i en forelesningssituasjon. Mener statsråden at en forskningsbasert masteroppgave er den beste medisinen for å unngå praksissjokket til nyutdannede lærere?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:08:16]: En masteroppgave er per definisjon forskningsbasert. Så skal man skrive en masteroppgave, er det en forskningsbasert masteroppgave – punktum. Jeg er helt enig i at praksissjokket er et kjempestort problem, men spørsmålet tilbake til Arbeiderpartiet – som han ikke behøver å svare på – er: Mener man f.eks. at de som har femårig lærerutdanning ved Universitetet i Tromsø, er mindre egnet til å gå inn i skolen? Mener man at de som har femårig masterutdanning fra Universitetet i Agder, er mindre egnet til å gå inn i skolen?

Ifølge masterforskriften skal en masteroppgave i dag være på mellom 20 og 30 studiepoeng. Det spiser ikke opp en toårig masterutdanning, det spiser ikke opp en femårig masterutdanning. I beste fall spiser det opp deler av et siste halvår. At det skal være en motsetning mellom regjeringens ambisjon om å heve kvaliteten i skolen, innføre en masterutdanning for alle lærere, gi mulighet til faglig fordypning og samtidig ha tett kontakt med arbeidslivet og være i praksis, må man være arbeiderpartirepresentant for å skjønne. Dessuten er nettopp en sentral del av forskningen i de fleste masteroppgaver å bevege seg ut. Det er f.eks. å dra til en skole og se hvordan undervisningen fungerer der, hvordan forholdet mellom lærer og elev fungerer, hvordan matematikken eller norsken fungerer. Her er det ingen motsetning, bare hos Arbeiderpartiet.

Presidenten: Da regner presidenten med at IOP er «individuell opplæringsplan», og henstiller til full uttalelse av hele begrepet, så det er opplysende for alle.

Presidenten: Spørsmål 10 er allerede besvart.