Presidenten: Dette spørsmålet er fra representanten Anniken Huitfeldt til utenriksministeren. Spørsmålet besvares også av ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.

Anniken Huitfeldt (A) [11:21:14]: «Da den israelske presidenten besøkte Norge, sa statsministeren at hun ville øke handelen med Israel.

Ble det presisert at frihandelsavtalen mellom Norge og Israel gjelder for Israel innenfor internasjonalt anerkjente grenser, og ikke for varer produsert av Israel på okkupert område? Hvis ikke, hva gjør regjeringa konkret for å presisere overfor israelske myndigheter at frihandelsavtalen ikke gjelder for varer produsert i folkerettsstridige israelske bosettinger?»

Statsråd Vidar Helgesen [11:21:48]: Norge anerkjente Israel i 1949. Vi anerkjenner staten Israel innenfor grensene av det territoriet Israel kontrollerte før krigen i 1967. Under president Peres’ besøk til Norge ble disse holdningene lagt til grunn i samtalene. Statsminister Erna Solberg la også frem Norges holdning til bosettingspolitikken i pressekonferansen hun holdt sammen med Peres den 14. mai.

Norge har gjort det klart at EFTAs frihandelsavtale med Israel kun har gyldighet for det territoriet som var under israelsk kontroll og internasjonalt anerkjent før 4. juni 1967.

EUs assosieringsavtale med Israel blir forstått på tilsvarende måte av EU. EU har utformet retningslinjer for å sikre at EU-midler ikke kan komme institusjoner i bosettingene til gode. Norge vil følge disse retningslinjene der vi inngår i samarbeid med EU og Israel. Dette er retningslinjer som f.eks. gjelder når norske forskningsinstitusjoner deltar i EUs forskningssamarbeid med Israel gjennom Horizon 2020.

Da Israel trådte inn i OECD i 2010, ble det fra norsk side også understreket den klare oppfatningen om at Israels medlemskap i OECD kun gjelder israelsk territorium innenfor internasjonalt anerkjente grenser fra før 4. juni 1967. Dette er fortsatt gjeldende norsk politikk.

Vi har pågående forhandlinger om ny skatteavtale mellom Israel og Norge, og i de forhandlingene legger regjeringen det samme synet på den territorielle avgrensningen av staten Israel til grunn. Vi har lagt frem for vår motpart at vårt syn er at begrepet «Israels territorium» bare kan referere til det territoriet som var under israelsk kontroll den 4. juni 1967. Dette er i tråd med folkeretten slik den kommer til uttrykk i FNs sikkerhetsråds resolusjon 242 fra 1967.

Anniken Huitfeldt (A) [11:23:36]: Det var vel et noe uklart svar på mitt konkrete spørsmål. Dette handlet altså om statsministerens signal da Peres var i Norge. Da sa hun at hun ville øke handelen med Israel. Vi støtter også fra Arbeiderpartiets side handelen med Israel, men ble det presisert helt konkret at dette ikke gjaldt for varer produsert på okkupert område?

Jeg vet utmerket godt at vi presiserte det da vår regjering satt, når det gjaldt Israels medlemskap i OECD, at dette gjaldt innenfor internasjonalt anerkjente grenser, men ble det sagt av utenriksministeren eller av statsministeren da president Peres var på besøk i Norge?

Statsråd Vidar Helgesen [11:24:16]: Det vi her snakker om, er en velkjent norsk holdning, som blir presisert og lagt til grunn i mange forskjellige sammenhenger, f.eks. i samtalen om ny skatteavtale, hvor det er en ny diskusjon og en ny avtale. Der legger vi det synet til grunn. Det er ikke et syn som blir tatt opp i alle mulige sammenhenger, nettopp fordi det ligger til grunn for norsk politikk overfor Israel, og det er et syn som er meget godt kjent for israelske myndigheter.

Når vi legger opp til og ønsker økt handel med Israel, så er det økt handel med Israel på basis av det syn vi har på Israels territorielle avgrensning.

Anniken Huitfeldt (A) [11:25:00]: Jeg forstår det slik at regjeringa ikke tok opp spesielt da president Peres var i Norge – verken i bilaterale samtaler eller i offentlighet – at det skal presiseres at dette ikke skal skje på folkerettsstridige områder. Det er jo også et signal at det ikke tas opp når signalet utad er økt handel, men man ikke tar opp – verken på tomannshånd eller i offentlighet – at dette skal skje innenfor internasjonalt anerkjente områder.

Når ikke regjeringa har sagt dette utad, hva vil regjeringa gjøre for å presisere dette? Denne regjeringa har sagt at de vil ha økt oppmerksomhet på menneskerettigheter, men hvorfor er regjeringa så tydelig når det gjelder Russlands folkerettslige brudd overfor Ukraina, og ikke sier ett ord når de sender signal om økt handel med Israel?

Statsråd Vidar Helgesen [11:25:50]: Som sagt: Dette synet ligger til grunn. Det er et selvfølgelig og langvarig syn, og holdning, fra norsk side. Men jeg må få lov til å takke representanten Huitfeldt for muligheten til å klargjøre dette også offentlig, så det ikke skal være noen misforståelse om at den politikken ligger fast.

Jeg er glad for støtten til ambisjonen om økt handel, men det er altså økt handel basert på det klare syn som norske regjeringer har hatt og fortsatt har, om synet på Israels territorielle integritet og avgrensning.