Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Torgeir Micaelsen til kunnskapsministeren, er overført til helse- og omsorgsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av kunnskapsministeren på vegne av helse- og omsorgsministeren, som er bortreist.

Torgeir Micaelsen (A) [12:30:25]: «Alle partiene, inkludert statsrådens eget parti Høyre, var i valgkampen tydelig på at lærerne i skolen trenger støttepersonell som kan bidra til at elevens skolehverdag og læringsutbytte blir bedre. Skolehelsetjenesten er derfor viktig. Samtidig hevder mange at regjeringens forslag til kommunenes inntekter for 2015 er for svakt. I tillegg er ikke en krone øremerket skolehelsetjenesten.

Hvordan vil statsråden sikre at skolehelsetjenesten får et reelt løft i årene framover?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:30:59]: Regjeringen vil styrke det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge. Samarbeidet mellom skolen og helsetjenesten er viktig for å forebygge og på et tidlig tidspunkt fange opp barn og unge som trenger hjelp fra helsetjenesten.

Nyere forskning peker på en tydelig sammenheng mellom psykisk helse og læring, og at psykiske vansker er en viktig årsak til frafallet i videregående opplæring. For nettopp å styrke kommunale tjenester til barn og unge og personer med rus og psykiske problemer vil regjeringen i 2015 øke veksten i kommunenes frie inntekter med 400 mill. kr. Midlene fordeles ikke flatt utover, men tildeles etter fordelingsnøkler som skal ivareta kommunenes behov – innbyggernes behov – på en best mulig måte. Vi forventer at kommunepolitikerne er like opptatt av å tilby gode helsetjenester til barn og unge som vi rikspolitikerne er. Jeg føler meg trygg på at kommunene er seg sitt ansvar bevisst.

Den innretningen vi har valgt, gir tydelige signaler til kommunene, samtidig som den bidrar til minst mulig byråkrati. Det er kommunene som kjenner sine innbyggeres behov best og er nærmest til å fordele omfang av og bredde i tjenestetilbudet.

I midten av juni foreligger KOSTRA-tallene over kommunenes ressurstilgang, prioriteringer og måloppnåelse. Disse kan gi oss en god indikasjon på hvordan kommunene har innrettet seg. Vi vil følge nøye med på hvordan pengene blir brukt.

Barn og unge er et viktig satsingsområde for denne regjeringen. For å styrke helsetjenestetilbudet til disse gruppene vil regjeringen ta i bruk hele virkemiddelapparatet. Tilbudet til barn og unge vil være et av flere viktige tema i regjeringens melding til Stortinget om fremtidens primærhelsetjeneste i den kommende stortingsmeldingen om folkehelsepolitikken. Barn og unge er en viktig målgruppe også i denne meldingen.

Gode oppvekstvilkår og tidlig innsats er av stor betydning for helsen senere i livet. Regjeringen er i gang med en revisjon av helsestasjons- og skolehelseforskriften. Denne skal tydeliggjøre innholdet i tjenesten og kommunenes ansvar. Samtidig arbeider Helsedirektoratet med faglige retningslinjer på området. Retningslinjene er viktige og vil fortelle hva vi kan forvente av tjenesten i årene fremover.

Torgeir Micaelsen (A) [12:33:01]: Jeg takker for svaret.

Problemet med svaret til statsråden er at det hviler på et premiss om at det reelt sett blir en styrking av kommuneøkonomien neste år. Problemet er – og det er ikke noe Arbeiderpartiet har funnet på – at helt uavhengige beregninger, også i regi av regjeringen selv, viser at for første gang på ti år svikter skatteinntektene til kommunene.

Regjeringen etterlater seg en ubetalt barnehageregning, fordi foreldre fortsatt velger å ha barn i barnehage og ikke velger kontantstøtte. Det kan kanskje beløpe seg opp mot 1 mrd. kr neste år. Når regjeringen ikke øremerker penger til skolehelsetjenesten – denne fordelingsnøkkelen er ikke noen øremerking – kan vi reelt sett stå overfor en situasjon hvor kommunepolitikere over hele landet må ta stilling til om vi skal satse på Røe Isaksens lærere, eller om vi skal satse på skolehelsetjenesten. Jeg synes at vi burde kunne klare å gjøre begge deler, og derfor gjentar jeg spørsmålet: Hvordan kan vi sikre et reelt løft for skolehelsetjenesten neste år?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:34:09]: For det første er det selvfølgelig ikke statsrådens lærere, selv om jeg er veldig opptatt av lærerne.

Det er klart at øremerking eller ikke alltid er et dilemma. Det er selvfølgelig et kommuneopplegg hvor man som lokalpolitiker må prioritere – man må velge noe og satse mindre på noe annet. Det er politikkens natur.

Og så er øremerking selvfølgelig alltid et dilemma. Hvis vi skal ha en politikk hvor vi både ønsker å ha noen nasjonale satsinger, som regjeringen legger opp til her med skolehelsetjeneste og helsesøstertjenesten, og samtidig ønsker at kommunene skal ha rom til å finne lokale tilbud, at man ikke skal gjøre det for byråkratisk, og ikke minst redusere den totale andelen ordentlige bundne, øremerkede midler fra staten, må man ta disse valgene. Jeg mener at regjeringen på denne måten ivaretar behovet for kommunene til å finne gode lokale løsninger, samtidig som det er en tydelig satsing.

Torgeir Micaelsen (A) [12:35:12]: Man kan ikke prioritere vekk å holde barnehager åpne. Det står i loven at foreldre har rett til å ha barna sine i barnehage – den regningen må man betale. Det står i loven at enkelte har rett til omsorgsbolig eller andre ting hvis man trenger omsorg.

Det som regjeringen reelt sett legger opp til, er å si til kommunene at regjeringen dessverre ikke har klart å finne penger til en del ubetalte regninger, så de må dere dekke først – og dersom det er penger igjen, kan det kanskje brukes på skolehelsetjenesten, eller lærere, eller hva dere vil.

Problemet er at vi har en regjering som i løpet av tre uker i fjor klarte å skaffe 7 000 mill. kr til skattekutt uten å blunke, men ikke klarte å skaffe én krone til de offentlige sykehusene utover det den forrige regjeringen hadde lagt inn. Det økonomiske handlingsrommet finnes, men problemet er at vi har en regjering som nå må lage kommuneopplegget – inntektene for kommunene, bl.a. til skolehelsetjenesten – noen måneder før de skal lage budsjett for neste år. Da tør de ikke love mer, fordi de har lovet så mye på annet vis.

Hvordan vil statsråden ta kampen internt i regjeringen om skolehelsetjeneste foran skattekutt i neste års budsjett?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:36:20]: Jeg mener at nettopp det forslaget regjeringen har lagt frem nå, viser at vi prioriterer skolehelsetjeneste. Dette er et løft, og det gir kommunene mulighet til å bygge ut skolehelsetjenesten, helsesøstertjenesten og helsestasjonen. Selvfølgelig er kommunepolitikere også opptatt av det.

Dette var en av de første sakene jeg engasjerte meg i, faktisk sammen med unge arbeiderpartirepresentanter, i Porsgrunn kommunestyre for å få en bedre helsesøstertjeneste – det er kommunens ansvar – inn på de videregående skolene. Jeg mener både at kommuneopplegget gir rom for satsinger på velferd, kvalitet, forbedre skoler og gode omsorgstjenester, og at denne satsing helt klart vil bidra til å styrke helsesøster- og helsestasjonstilbudet i kommunene.