Torgeir Micaelsen (A) [11:51:57]: «Cystisk fibrose er en alvorlig arvelig sykdom. Medisinsk utvikling gir bedre diagnoser, behandling og overlevelse. Nye legemidler er svært dyre.

Vil statsråden vurdere å ta initiativ overfor Stortinget til å bevilge ekstra midler til et prosjekt som inkluderer aktuelle norske barn, slik at de kan få legemidlet og vi samtidig får mer kunnskap, og vil statsråden følge opp forrige helseministers arbeid for å få på plass internasjonalt og nordisk samarbeid med hensyn til akseptable priser på nødvendige legemidler?»

Statsråd Bent Høie [11:52:32]: Cystisk fibrose er en meget alvorlig sykdom som fører til redusert livskvalitet og tapte leveår. Legemidler til behandling av cystisk fibrose kan i dag refunderes på blå resept – enten via forhåndsgodkjent refusjon eller etter søknad til HELFO.

I 2012 kom det et nytt legemiddel til behandling av denne sykdommen. Dette legemidlet er godkjent til behandling av pasienter fra seks år, som har en bestemt mutasjon av denne sykdommen. Det gjøres i dag ingen vurdering av kostnadseffektivitet når søknader om individuell refusjon behandles, men dette er for tiden til vurdering i departementet. Det betyr at alle som har søkt om individuell refusjon, og som har denne mutasjonen i dag, har fått dette legemidlet refundert. Legemidlet skal tas hele livet i tillegg til annen behandling, og koster om lag 2,5 mill. kr per pasient per år.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har, som ledd i en diskusjon rundt prioriteringene av sjeldne sykdommer, vurdert helseeffekten av Kalydeco opp mot kostnadene. Flertallet konkluderte med at nytten ikke står i rimelig forhold til kostnadene. Rådet ønsker at Norheim-utvalget, som nå vurderer prioriteringskriteriene på nytt, drøfter hvor stor avstand det kan være mellom den helsegevinsten som oppstår hos en pasientgruppe som tar i bruk metodene, og det helsetapet som påføres andre pasientgrupper. Det er for tidlig å si noe om utfallet av deres arbeid.

Innenfor dagens system har vi ikke mulighet til å forhandle om prisen, men jeg kommer til å fortsette arbeidet som forrige helseminister tok initiativ til, og vil diskutere problemstillingene med mine nordiske kolleger på ministerrådsmøte i Reykjavik i juni.

Torgeir Micaelsen (A) [11:54:11]: Slik jeg oppfatter helseministeren, er løsningen for dem som trenger dette spesielle medikamentet, å søke HELFO individuelt for å få finansiering av en medisin som helsedirektøren og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har gått imot. Jeg antar at det da dreier seg om en ordning for individuell refusjon. Det er for så vidt positivt at det skaffes finansiering av medisinen for dem som trenger det, men jeg mener at denne saken, i stedet for å bli ordnet på denne måten, burde vært lagt fram for Stortinget, slik man f.eks. har gjort i spesielle tilfeller før – bl.a. når det gjaldt en spesiell medisin mot føflekkreft. Spesielt mener jeg dette fordi helseministeren tidligere har hatt ganske klare meninger om denne måten å løse det på, nemlig den individuelle refusjonen. Da kan det være de mest ressurssterke som får medisinen, eller at man er avhengig av en lege som må overprøve noen faglige råd for å få tilgang på medisinen.

Jeg gjentar spørsmålet: Ville det ikke vært bedre å involvere Stortinget gjennom et direkte prosjekt med egne penger, f.eks. omtalt i revidert nasjonalbudsjett eller neste års statsbudsjett?

Statsråd Bent Høie [11:55:20]: Nei, det vil ikke være nødvendig når det gjelder dette legemidlet. De pasientene som har behov for dette legemidlet, og som har den medisinske indikasjonen eller den mutasjonen av denne sykdommen som gjør at de har behov for dette konkrete legemidlet, vil få legemidlet gjennom at deres lege søker om legemidlet. Når det gjelder så små pasientgrupper og så kostbare medisiner, der det er en så tydelig medisinsk indikasjon, er dette en ordning som fungerer. Derfor er det ikke noen grunn til å fremme dette som en egen sak for Stortinget.

Så er det også viktig å si at den gangen den forrige helseminister la fram en sak for Stortinget knyttet til et konkret legemiddel for føflekkreft, var det en situasjon der det ikke var etablert noe beslutningssystem for nye kostbare metoder i spesialisthelsetjenesten. Det beslutningssystemet er nå etablert, og det betyr at en er i en helt annen situasjon enn den uklare situasjonen som en var i i fjor da en fikk ulike råd, ulike beslutninger og egentlig ikke hadde noe beslutningssystem for å innføre nye metoder.

Torgeir Micaelsen (A) [11:56:24]: Jeg takker for svaret, men jeg må bare forsikre meg om følgende: Kan helseministeren, siden det er skapt uklarhet rundt denne saken og tilgangen på disse medikamentene, garantere at alle cystisk fibrose-pasienter, som kan ha nytte av medisinen, vil få innvilget individuell refusjon? Hvordan vil han eventuelt kommunisere denne nyheten til alle aktuelle leger og til HELFO for å sikre at de følger helseministerens instruks i saken, eller garanti, og ikke de anbefalingene eller rådene som per dags dato gjelder? Jeg tror nesten jeg må spørre om helseministeren kan garantere dette.

Statsråd Bent Høie [11:57:11]: Jeg uttalte meg om denne saken til TV 2 i forrige uke, og da tror jeg jeg oppklarte de misforståelsene som var skapt gjennom TV 2s nyhetssendinger om at dette var en medisin som ikke var tilgjengelig for norske pasienter. Jeg oppfatter ikke at dette er et reelt problem så lenge ikke en eneste pasient, som har indikasjon for å få denne medisinen, har fått avslag. Det betyr at på samme måten som til nå, er det sånn at de pasientene som har indikasjoner for å få denne medisinen, og legen søker om å få den refundert, har til nå fått refusjon. Det har ingen betydning for prioriteringsutvalgets beslutning for saksbehandlingen av disse sakene. De skal saksbehandles etter det samme regelverket.

Så vet representanten Micaelsen like godt som meg at det er ikke helseministeren som saksbehandler disse individuelle refusjonene. Det vil være en medisinsk indikasjon på at en har denne mutasjonen, at en tilhører den pasientgruppen som skal ha dette legemidlet, som vil være grunnlaget for at en får refusjon. Og tilfredsstiller en de kriteriene, finnes det ikke noen eksempler på at en ikke har fått refusjon, og det er ingen grunn til at det skal endre seg framover, heller.