Snorre Serigstad Valen (SV) [11:42:22]: «Et godt og forutsigbart ambulansetilbud er helt essensielt for at de som bor og jobber i distriktene, skal få hurtig medisinsk behandling når det trengs. Styret i Ambulanse Midt-Norge behandlet nylig en innstilling om å kutte i ambulansetilbudet i Sør-Trøndelag. Det var kun politisk trykk fra kommunene som forhindret kuttene. Kuttene ble kun utsatt, og det er nå en dialog mellom styret i Helse Midt-Norge og berørte kommuner.

Hva vil statsråden gjøre for å forhindre kutt i dette bokstavelig talt livsviktige tilbudet?»

Statsråd Bent Høie [11:42:55]: Likeverdige helsetjenester til befolkningen er viktig, og det er et grunnleggende prinsipp at innbyggerne skal være trygge på å få kompetent hjelp når de trenger det.

Saken som representanten Valen tar opp, framkom som en del av en tiltakspakke som administrasjonen i Ambulanse Midt-Norge HF la fram for styret i helseforetaket som en del av årets budsjettbehandling. Ambulanse Midt-Norge har, som kjent, en samlet budsjettmessig utfordring på 25 mill. kr.

Tiltaksplanen handler konkret om justering eller tilpasning av beredskapen ved et antall ambulansestasjoner i Helse Midt-Norge, nærmere bestemt 7 av totalt 68 stasjoner, hvorav to i Sør-Trøndelag. Helse Midt-Norge presiserer at det ikke er tale om å legge ned eller fjerne ambulansestasjoner, men å tilpasse beredskapen. Det er følgende tiltak som vurderes:

• å omgjøre en døgnbil til dagbil, som betyr at bilen kjører når trafikken er størst, dvs. mellom klokken 08.00–20.00

• ved stasjoner som har to døgnbiler: vurdere å ta bort bil 2 ved stasjoner med et lavt antall oppdrag, eller

• å redusere beredskapen i ferietiden

Ved de aktuelle stasjonene er det samlede kjøregrunnlaget, dvs. antall oppdrag og andel aktiv tid av samlet beredskapstid, relativt lavt. Ifølge Helse Midt-Norge er det dette som er årsaken til at de nevnte forslagene kan være hensiktsmessige, kostnadsreduserende tiltak.

Helse Midt-Norge understreker at listen over mulige tiltak ikke skal oppfattes som endelig. Det er administrasjonens og styrets forutsetning at tiltakene skal analyseres og planlegges i samarbeid med sykehusforetakene, dvs. Helse Møre og Romsdal HF, St. Olavs Hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF og i dialog med de berørte kommunene.

Dette betyr at det skal gjennomføres beredskapsanalyser basert på virksomhetsdata der bl.a. sannsynlighet for såkalte samtidighetskonflikter kan beregnes. I tillegg skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser av hvert enkelt tiltak og samlet konsekvens for beredskapen i området.

Det er helseregionene som har ansvar for dimensjonering av ambulansetjenesten, sånn at de sikrer forsvarlig akuttmedisinsk beredskap. Jeg vil selvfølgelig legge til grunn at Helse Midt-Norge sikrer et forsvarlig tilbud til befolkningen i regionen innenfor de økonomiske rammene som Stortinget har stilt til rådighet.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:45:20]: Jeg vil takke ministeren for svaret. Dette er en sak som skaper stor bekymring i Sør-Trøndelag, både på Fosen, på Oppdal, i Røros-regionen, osv. En jordmor på Oppdal, Ingvill Dalseg, som også er partifelle av helseministeren, tilfeldigvis, har sagt følgende:

«En fødsel går normalt bra, men balansen er hårfin, og det er fatalt om det ikke gjør det.»

Da er vi egentlig ved sakens kjerne, for med samhandlingsreformen foregår også mye tidlig flytting av pasienter fra spesialisthelsetjenesten og tilbake til distriktene. Ambulansene brukes mer enn før til oppgaver som ikke er akutte, og da er det å gå feil vei å kutte i akuttilbudet.

Er det sånn å forstå at helseministeren ikke har tenkt å ta affære om det viser seg at det blir store kutt i ambulansetjenesten i Midt-Norge? Og hvis ikke helseministeren kan ta affære, hvilke politikere kan da gjøre det?

Statsråd Bent Høie [11:46:19]: Jeg redegjorde grundig i mitt svar for hvordan denne beslutningsprosessen skal være videre. Det betyr for det første at vi skal ha et godt akuttilbud i Helse Midt-Norge. Det er forutsetningen, det er bunnplanken. Så vil berørte kommuner bli involvert, og det vil bli foretatt gode analyser og vurderinger av risiko, bl.a. knyttet til at en ikke får svekket beredskap som følge av samtidighetskonflikt, som da berører spørsmålet knyttet til pasienttransport. Det er det først og fremst styret i Helse Midt-Norges ambulansetjeneste, som er nær på, som har forutsetningene for å vurdere, og så er helseregionen neste nivå som har ansvar for å sikre at ambulansetjenesten i Midt-Norge er på et forsvarlig nivå.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:47:23]: Fylkestingsrepresentanten Randi Reese fra SV tok opp dette spørsmålet i fylkestinget i Sør-Trøndelag. Da skrev fylkesordfører Tore O. Sandvik et godt svar hvor det bl.a. framgår:

«Det er all grunn til å reagere på kutt i ambulansetjenesten, spesielt om mange av kostnadsproblemene innen tjenesten skyldes underbudsjettering i forhold til forventet kostnad.»

Her er vi også ved sakens kjerne, for dette er jo kutt som ifølge veldig mange i fylket kommer som følge av underbudsjettering, og da er det ikke lenger beredskapen som står i førersetet, da er det budsjetthensyn. Fylkespolitikere og lokalpolitikere har ikke lenger mulighet til å gripe direkte inn i disse prosessene etter foretaksreformen. Da er man prisgitt at helseministeren eller andre politikere driver tydelig styring.

Mitt spørsmål er: Om pasienter, ordførere og helsepersonell i Sør-Trøndelag ikke mener beredskapen er god nok etter eventuelle kutt, vil da helseministeren engasjere seg sterkere?

Statsråd Bent Høie [11:48:23]: Jeg sier at de kommunene som representanten her nevner, vil bli hørt og involvert i den beslutningsprosessen som nå foregår, og da vil disse momentene komme opp. Jeg vil selvfølgelig alltid vurdere om tilbudet til pasientene er godt nok etter at beslutninger er fattet, men det er ingenting som tyder på at det her kommer til å bli fattet beslutninger som innebærer at en får et tilbud som ikke er godt nok til pasientene. Det er selvfølgelig sånn at i denne type diskusjoner om endringer, vil det alltid bli diskusjoner. Det er diskusjoner som vi ønsker, det er den type åpne prosesser der folk uttaler seg, der folk deltar i diskusjonen, som er en viktig del av grunnlaget for de beslutningene som til slutt skal fattes.